Presenterte ny fagbok for en engasjert forsamling

Boka er skrevet for alle som er del av helsetjenesten, og alle som er interessert i hvordan vi ivaretar sikkerheten for pasienter som mottar helsetjenester. Den bygger på forskning gjennomført de siste 15 årene innen fagfeltet, og presenterer både teori og praksis innen ulike deler av helsetjenesten.

Det var godt fremmøte på arrangementet, som ble introdusert av Maria Almaas. Hun jobber i Universitetsforlaget og har vært redaktør for Aases nyutgivelse.  SHARE sin forskningskoordinator - Lene Schibevaag – modererte bokpraten mellom Geir Sverre Braut og Karina Aase. Førstnevnte er blant annet seniorrådgiver ved Helse Stavanger HF sin forskningsavdeling og professor ved Høgskolen Vestlandet. Karina Aase er professor i sikkerhet ved SHARE og professor II i helsetjenesteforskning ved NTNU i Gjøvik.

Diskuterte utviklingen innen pasientskader

Braut snakket om den tydelige utviklingen av helsetjenesten som system de siste 50 årene, og mener at pasientsikkerhetsarbeid må knyttes opp mot dette. Det som før utelukkende var den enkelte leges profesjonelle ansvar, bygger nå på innsats fra mange enkeltpersoner og personellgrupper.

– Det er vesentlig både for forskning og praksis innenfor pasientsikkerhet å knytte arbeidet opp mot de konkrete helsetjenestene. Endringer med tilhørende tiltak og prosedyrer må være forankret på ledernivå, og faglig begrunnede risikoanalyser må prioriteres. Det må samtidig være rom for skjønn i helsetjenesten, sa han foran forsamlingen. Dette er ikke minst viktig for å sikre at pasienter og pårørende selv får medvirke ved valg og gjennomføring av forsvarlig undersøkelse og behandling, sier Braut.

Utviklingen innen pasientskader på norske sykehus fra og med 2010 ble presentert og diskutert. To pasienthistorier ble brukt som eksempler under samtalen for å gi et innblikk i utfordringene med å få til tjenester med et høyt sikkerhetsnivå til pasientene. Pasientene har viktig kunnskap som er nødvendig for at helsetjenesten skal bli sikrere. Det er en av grunnene til at Aase har satt søkelys på pasienthistorier i boka.

Både Braut og Aase var enige i at utviklingen av nye organisasjonsløsninger og samhandlingsmetoder på tvers av helsetjenesten vil være viktige premisser for pasientsikkerhetsarbeidet fremover. Mange av de tunge utfordringene ved sikkerhet i helsetjenesten ser vi i overgangene mellom ulike tjenesteytere. Publikum fikk også anledning til å stille spørsmål mot slutten av arrangementet.

Understreker viktigheten av fagboken

– Det var spennende å diskutere foran en fin gjeng, samtidig som det er viktig å markedsføre boka og gjøre den tilgjengelig, sier Aase.

Hvorfor er det viktig med en norsk fagbok om pasientsikkerhet?

– Dette fagfeltet har utviklet seg voldsomt det siste tiåret og jeg mener derfor at det er viktig å gi en oversikt over feltet til norske lesere. Det er et samfunnsoppdrag vi som forskere ved et universitet har og samtidig er det viktig dersom man ønsker å ha innflytelse på det norske helsesystemet, sier forfatteren.

Boka er en oppfølger til «Pasientsikkerhet - Teori og praksis» (3. utgave, 2018) hvor Aase var redaktør for 20 ulike medforfattere. Denne boken har hun derimot skrevet alene, og dermed er store deler av innholdet nytt. Siden 2018 har det også kommet ny forskning og nye tiltak innen pasientsikkerhetsarbeidet. Til tross for utviklingen innen pasientsikkerhet har skadenivået innen tjenestene ikke blitt tilsvarende redusert, det betyr at det fortsatt er nødvendig med videre innsats.

Oppfordrer til økt involvering av pårørende

SHARE-forskeren fremhevet også at pårørende i større grad må involveres i arbeidet med pasientsikkerhet. Det handler om at helsepersonell må anerkjenne den kunnskapen som pårørende har. Dette gjelder spesielt de pårørende til sårbare pasientgrupper som eldre, barn og unge med sammensatte helseutfordringer. Pårørende sin kunnskap er vesentlig for helsepersonell som skal gi disse sårbare pasientgruppene best mulig behandling og tjenester.

Hvilke tanker har du om fremtiden til pasientsikkerhetsforskningen?

– Det vil være et kontinuerlig behov for videre forskning og utvikling for å redusere skadenivået, i alle deler og på alle nivåer i helsesystemet. Med stadig nye behandlingsmåter og organisatoriske løsninger vil behovet for tilhørende forskning på pasientsikkerhet være nødvendig. Nye helsetjenester med nye typer risikoer krever ny forståelse av hvordan og hvilke faktorer som spiller inn, sier Aase avslutningsvis.

Tekst og foto: Eigil Kloster Osmundsen