Kvalitetssikringen av ph.d.-utdanningene følger de samme overordnede prinsippene for evaluering og rapportering som kvalitetssystemet for første og andre syklus. For å ivareta ph.d.-utdanningenes særlige karakteristika er det utarbeidet egne retningslinjer for gjennomføring av emneevalueringer og studieprogramevalueringer på ph.d.-nivå.
Framdriftsrapportering og midtveisevaluering av kandidatens individuelle ph.d.-løp er sentrale elementer i kvalitetsarbeidet. I tillegg gjennomføres anonyme kandidatundersøkelser på institusjonsnivå. Det legges årlig fram sak om gjennomstrømning i doktorgradsutdanningen for universitetsstyret.
Kvalitetsutvikling av doktorgradsutdanningen
Følgende elementer inngår i det systematiske kvalitetsarbeidet på doktorgradsnivå:
- Evaluering av opplæringsdelen i ph.d.-programmene
- Emneevaluering med tilhørende emnerapport for ph.d.-emner
- Evaluering av fullført opplæringsdel (inngår i framdriftsrapporteringen)
- Evaluering av framdrift og forskningskvalitet i ph.d.-prosjektet
- Doktorgradsveiledningen
- Årlig ph.d.-programevaluering og ph.d.-programrapport
- Årlig sak til styret om disputaser og gjennomstrømning i doktorgradsutdanningen ved UiS
- Retningslinjer og rutiner for forvaltning av rekrutteringsstillinger
For flere av prosessene har fakultetene utviklet egne retningslinjer og prosedyrer som et tillegg for å ivareta fagenes egenart. Alle prosedyrebeskrivelser, retningslinjer og regelverk knyttet til ph.d.-utdanningene ligger tilgjengelig på nettsidene.
1. Evaluering av opplæringsdelen i ph.d.-programmene
Hver gang et emne har blitt gjennomført skal emneansvarlig skrive en emnerapport. Denne rapporten bygger på egen vurdering av hva som fungerer godt og hva som bør endres i emnet, tilbakemeldinger fra ph.d.-kandidater som har tatt emnet og dialoger med lærere som har deltatt i undervisningen. Andre elementer kan også inngå i emnerapporten.
Formålet med emneansvarlig sin evaluering er å sikre en løpende videreutvikling av emnet, fange opp elementer som ikke fungerer i undervisningen, lære av det som fungerer godt og dokumentere at vi involverer studentene i kvalitetsarbeidet.
Fakultetene/emneansvarlig bestemmer selv hvilken evalueringsform som er mest hensiktsmessig for ph.d.-kandidatevalueringene. Digitale spørreundersøkelser, gruppesamtaler og evalueringsmøter er eksempler på måter å innhente tilbakemeldinger på. For emner der bare én person deltar kan studentevalueringen inngå i den årlige framdriftsrapporten. Fakultetene har mulighet for å la ph.d.-emnene inngå i den standardiserte studentevalueringen som sendes ut av Utdanningsavdelingen. Fakultetet melder selv inn emner de ønsker skal inngå her.
Emnerapportene skal behandles i doktorgradsutvalget tidsnok til at de ferdigbehandlede rapportene kan inngå i studieprogramrapporten 1 oktober.
2. Evaluering av framdrift og forskningskvalitet i ph.d.-prosjektet
Framdrift og forskningskvalitet evalueres både gjennom årlig framdriftsrapportering og ved midtveisevaluering, i tillegg til kandidatundersøkelser på institusjonsnivå. Kandidat og veileder har begge et selvstendig ansvar for framdriftsrapportering. En midtveisevaluering av doktorgradsarbeidet skal normalt finne sted ved anslått halvgått løp, målt ut ifra finansieringsperioden. Enkelte fakultet avholder 90 %-seminar i tillegg til midtveisevaluering. Prodekan for forskning er ansvarlig for at eventuelle oppfølgingstiltak iverksettes. Ansvaret kan delegereres videre til aktuelt operativt nivå (faglig leder/studieprogramleder).
3. Doktorgradsveiledningen
Veiledning av ph.d.-kandidater reguleres av Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger. Alle veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende faglig kompetanse innenfor fagfeltet og være aktive forskere.
Minst én av de oppnevnte veilederne skal ha ledet minst én kandidat gjennom et ph.d.-løp, fra prosjektstart til disputas. Hvis dette kravet fravikes plikter samtlige oppnevnte veiledere å gjennomføre opplæring som veileder av doktorgradskandidater i løpet av de to første årene av veiledningen.
Det er den enkelte veileders ansvar å forvalte og utøve veiledning av studenter i samsvar med gjeldende etiske retningslinjer for veiledere. Kandidat og veileder kan sammen eller hver for seg be fakultetet om å oppnevne ny veileder for kandidaten. Veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt.
Evaluering av doktorgradsveiledningen foregår til dels gjennom årlige kandidatundersøkelser på institusjonsnivå, dels gjennom framdriftsrapportering og dels gjennom årlige utviklingssamtaler med enhetsleder. Dekan har ansvar for at ph.d.-kandidater som ikke er tilsatt ved UiS får tilstrekkelig oppfølging.
4. Årlig ph.d.-programevaluering og ph.d.-programrapport
Etter avslutning av studieåret evalueres ph.d.-programmet (ph.d.-studiet der dette er akkreditert nivå). Resultatene av evalueringen formuleres i en ph.d.-programrapport. For ph.d.-program med flere forskerskoler eller studieretninger, skal rapporten omtale både programmet som helhet og eventuelle studieretninger/forskerskoler.
Prodekan for forskning er ansvarlig for evaluering og rapport og for behandling i ph.d.-programmets doktorgradsutvalg. Ansvaret kan delegeres videre til aktuelt operativt nivå (faglig leder/studieprogramleder). Evalueringen skal kartlegge om doktorgradsprogrammet holder ønsket kvalitet og har tilfredsstillende resultater samt legge grunnlag for videre utviklingsarbeid. Rapporten skal være kortfattet og primært adressere kvalitetsutfordringer og sentrale bevaringsområder samt tiltak for kontinuerlig forbedring.
5. Årlig sak til styret om disputaser og gjennomstrømning i doktorgradsutdanningen ved UiS
Forsknings- og innovasjonsutvalget og styret behandler årlig sak om disputaser og gjennomstrømning i doktorgradsutdanningen ved UiS. Saken gir en statusoversikt og utgjør grunnlag for å vurdere om det skal innføres tiltak overfor enkelte ph.d.-program eller for UiS sin forskerutdanning som helhet.
6. Forvaltning av rekrutteringsstillinger finansiert med øremerkede midler fra departementet
Rekrutteringsstillinger finansiert med øremerkede midler fra departementet tildeles normalt på permanent basis. Universitetet kan fritt disponere sitt samlede antall rekrutteringsstillinger og fastsette fagomårde i samsvar med eventuelle føringer gitt i tildelingsbrevet.
«Retningslinjer og rutiner for forvaltning av rekrutteringsstillinger finansiert med øremerkede midler fra departementet» skal sikre at fordelingen av stillingene skjer etter vedtatte føringer og prioriteringer. Her vektlegges blant annet kvalitet i fagmiljøene og egeninnsats i store forskningsprosjekter.
Hvis enhetene ikke klarer å fylle tildelt årsverksramme vil det fortløpende bli trukket inn finansiering tilsvarende ubenyttet ramme på fakultetsnivå. Ubenyttede midler skal gå til finansiering av midlertidige tilleggsstillinger innenfor strategiske satsningsområder eller tilføres særskilte satsninger/prosjekter for en tidsbegrenset periode.
Rektor fatter vedtak om omfordeling etter anbefaling fra forsknings- og innovasjonsutvalget og drøfting i sentralt hovedavtaleutvalg. Rektor fastsetter fakultetenes og museets årsverksramme for rekrutteringsstillinger finansiert med øremerkede midler fra departementet kommende år, samt bruk av ubenyttede midler.
Figuren under viser til formelle organer og prosesser for kvalitetsarbeidet i tredje syklus.
