Nylig ble det klart at byggingen av den lenge planlagte energisentralen på campus Ullandhaug kan igangsettes. UiS vil da redusere klimagassutslippene knyttet til energiforbruk med 80 prosent, og redusere strømforbruket med 62 prosent når det gjelder varme- og kjøleløsninger. Sentralen vil også styrke UiS sin forskning på bergvarme.
I oktober vedtok UiS-styret at det skulle bygges en ny energisentral på campus Ullandhaug, og 12. januar i år ga Kunnskapsdepartementet (KD) sin tilslutning om å starte arbeidet.
Det betyr at over hundre energibrønner tilknyttet bergvarmepumper skal erstatte dagens løsning for oppvarming og kjøling av bygningsmassen på campusen på Ullandhaug.
Den nye energisentralen vil gi 80 prosent reduksjon av klimagassutslipp av det som er knyttet til vårt energiforbruk målt mot dagens løsning. Statsbygg har videre beregnet å redusere energiforbruket på campus fra 8GWh til 3GWh når det gjelder varme- og kjøleløsninger. Dette er estimert til ca 62 prosent reduksjon av strømforbruket.
– Universitetet i Stavanger jobber kontinuerlig med energieffektivisering og har som mål å bli selvforsynt med energi. Etablering av en ny energisentral er en stor milepæl på vei mot målet, forteller Frode Alvheim, direktør for bygg- og arealforvaltning ved UiS.
Forsyner UiS med varme og kjøling
Energisentralen skal forsyne hele UIlandhaug-campusen med varme og kjøling. Sentralen vil bygges med en kapasitet som også kan forsyne planlagt utvidelse av bygningsmassen på campusen.
– Energisentralen bygges slik at det vil være plass til en ekstra bergvarmepumpe med 60 nye brønner. Dette tilsvarer varme og kjøling for ca. 100.000 kvadratmeter nybygg, forklarer Øyvind Beguia Hustoft, prosjektleder i avdeling for bygg- og arealforvaltning.
Styringsrammen er på 280 millioner kroner. Statsbygg er prosjekteier og samarbeider tett med UiS.
Energisentralen er tegnet av Link Arkitektur og skal stå ferdig høsten 2024.
Skal fase ut naturgass
Med energisentralen har UiS et mål om å øke utnyttelsen av fornybare energiressurser på campus og øke egen produksjon av fornybar energi. Naturgass, som i dag er en av hoved- oppvarmingskildene, skal fases ut.
– Det skal fortsatt være muligheter for å kunne benytte seg av gass til spisslast når kapasiteten på el-nettet er overbelastet, men det vil ikke være behov for spisslast før vi passerer -5 grader på utetemperatur, påpeker Beguia Hustoft.
En ny klima- og miljøplan skal vedtas i universitetsstyret i juni 2023. I tråd med denne planen skal UiS gjennomføre årlige klimaregnskap for å få oversikt over eget klimafotavtrykk.
Energisentralen er en viktig del av planen og alle ansatte og studenter ved UiS kan gi innspill til klima- og miljøplanen i løpet av mars måned.
Vil utvikle smart teknologi for styring og kontroll
Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet bidrar med måleutstyr og instrumentering, slik at Energisentralen også vil bli et unikt laboratorium innen energiforskning og grønn omstilling.
– Noen av brønnene blir tilgjengelig for oss forskere. Vi skal samle inn data til studentoppgaver og til forskning for å utvikle smart teknologi for styring og kontroll av energibruk og slik sørge for å minske klimagassutslippene på campus mest mulig, sier professor Mohsen Assadi, som sammen med ledelsen ved fakultetet har ledet prosessen med å etablere deler av Energisentralen som et forskningslaboratorium for bergvarme. Assadi leder fra før flere forskningsprosjekt knyttet til geotermisk energi.
– Måleutstyr skal plasseres i noen av brønnene som vil ha forskjellig dybde, kanskje opp mot 1000 meter. Dette må til for at fagmiljøet vårt skal kunne hente ut data og bruke sentralen som en «living lab» innen geotermisk energi, forklarer, Assadi.
– Vi har planlagt dette over flere år og gleder oss stort til å kunne starte opp med både undervisning og forskning på geotermisk bergvarme på egen campus, påpeker Assadi.
Viktig bygg på veien mot fornybarsamfunnet
For Statsbygg er det første gang et så omfattende energieffektiviseringstiltak gjennomføres på en eksisterende bygningsmasse.
Kruse Smith, Norconsult og Teqva er alle entreprenører som får en rolle i realiseringen av bygget.
Prosjektet er også et viktig prosjekt for den lokale byggebransjen, som samles om å utvikle teknologi, kompetanse og erfaring på veien videre mot fornybarsamfunnet.
Tekst: Karen Anne Okstad, avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt
