Forskningsprosjektet PAN-FIGHT studerer risiko-kommunikasjon i pandemier. Sentrale tema er budskap, etterlevelse og sårbarhet knyttet til utbruddet av COVID-19.
Det er fortsatt viktig å analysere de sosiale dimensjonene av hvordan risiko rundt COVID-19 styres i tilfeller av usikkerhet og hvordan risiko kommuniseres.
Det har vært stor variasjon i hvordan ulike lands myndigheter har kommunisert med sine innbyggere om COVID-19. Nasjonalitet påvirker altså folks sårbarhet. Samtidig vet vi fra tidligere forskning at andre sosiale faktorer også kan ha betydning.
Formålet med PAN-FIGHT er å undersøke mulige sammenhenger mellom risikokommunikasjon og individuell sårbarhet i forbindelse med utbruddet av COVID-19.
Vi skal kartlegge myndighetenes kommunikasjonsstrategier i Norge, Tyskland, Sverige, Sveits og Storbritannia. Videre skal vi undersøke hvordan ulike befolkningsgrupper i disse landene endret sine daglige rutiner ut fra denne kommunikasjonen.
Foruten nasjonalitet, vil vi forsøke å fastslå betydningen av kjønn og andre faktorer som alder, inntekt, kulturell bakgrunn, familiesammensetning og/eller bosted i forhold til hvordan den enkelte har oppfattet og etterlevd retningslinjer for smitteverntiltak.
Bedre kunnskap og strategier
Basert på våre funn, ønsker vi å utarbeide forbedrede strategier for risikokommunikasjon som tar høyde for sosiale, kulturelle og geografiske ulikheter.
I tillegg til kartleggings- og spørreundersøkelser, skal vi holde tett kontakt med nasjonale, lokale og fag-myndigheter i de fem overnevnte landene. De skal gi oss informasjon om hvordan de har jobbet med kommunikasjon i løpet av pandemien og hva slags ny kunnskap de har behov for. Og vi kommer til å konsultere dem i vår utvikling av nye retningslinjer for å maksimere den praktiske nytteverdien.
Et sterkere samfunn
Tanken bak prosjektet er at det sannsynligvis vil komme flere og alvorligere pandemiske virus etter COVID-19. Med PAN-FIGHT ønsker vi å styrke nasjonale myndigheters evne til å nå ut til flere grupper i befolkningen, for å styrke samfunnets robusthet på lokalt så vel som nasjonalt og internasjonalt nivå.
Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Stavanger kommune, Fylkesmannen i Agder, Stavanger universitetssjukehus, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Statens Legemiddeltilsyn, samt akademiske partnere i Sveits, Storbritannia, Tyskland, Sverige og USA.
Du finner mer detaljer om prosjektet på den engelske versjonen av denne siden (velg Engelsk oppe til høyre).
Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging
Prosjekt støttet av Forskningsrådets ekstraordinære program for korona-forskning
Prosjektleder, førsteamanuensis Kristin S. Scharffscher
Leder arbeidspakke 1 | Leder arbeidspakke 2 | Leder arbeidspakke 3 | Leder arbeidspakke 4 |
Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging
Avdeling for kvalitet og helseteknologi
Postdoktor WP 1 | Postdoktor WP 2 | Postdoktor WP 3 | Postdoktor WP 4 |
Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging
Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging
Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging
Forskere
Samarbeidspartnere
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Statens legemiddelverk
Fylkesmannen i Agder
Stavanger kommune
Stavanger universitetssjukehus (SUS)
Carnegie Mellon University, USA
Dialogik gemeinnützige Gesellschaft für Kommunikations- und Kooperationsforschung, Sveits
Mittuniversitetet, Sverige
Université de Genéve, Sveits
University College London (UCL), UK
University of Washington, USA