Byggingeniør - bachelor

Visste du at byggingeniører spiller en avgjørende rolle i å utforme det meste du ser rundt deg? Som byggingeniør kan du designe alt fra broer til boliger, viktig infrastruktur og utforming av byer.

Sist oppdatert
Fakta
Varighet

3 år / 6 semestre

Studiepoeng

180

Antall studieplasser

52

Fører til grad

Bachelor i ingeniørfag

Poenggrense

2023: Alle kvalifiserte søkere fikk tilbud om studieplass.

Søknadsfrist

15. april via Samordna opptak.

Se hvorfor UiS-studentene Elin Herredsvela og Helene Guan liker utdanningen så godt.

Om studiet

Dette er bachelorutdanningen for deg som er interessert i problemløsning, liker å være kreativ og ønsker å være med å påvirke samfunnet. Studiet gir deg kunnskapen og ferdighetene du trenger for å løse tekniske utfordringer. Som byggingeniør får du kompetanse som er ettertraktet i flere bransjer. Her velger du mellom studieretningene konstruksjonsteknikk, byplanlegging og infrastruktur. 

Konstruksjonsteknikk

Innen konstruksjonsteknikk lærer du om beregninger og utforming av konstruksjoner i tre, stål og betong. I løpet av utdanningen vil du også få kunnskap om design, bygging og vedlikehold av bygninger, broer og andre viktige konstruksjoner – både på land og til havs.

Byplanlegging

Innen byplanlegging vil du fordype deg i utvikling av bærekraftige og urbane områder. Her lærer du å skape nabolag og offentlige rom som gjør byer til bedre steder å bo, arbeide og trives i. 

Infrastruktur

Infrastruktur er samfunnets ryggrad. Her lærer du hvordan veier, vann og avløp, og transportsystemer bygges og vedlikeholdes. Dette er en kompetanse som er viktig, blant annet for å møte endringer i form av økt nedbør og ekstremvær. 

Videre muligheter

Studiet kvalifiserer til å søke opptak på flere ulike masterprogram. Se hvilke studieprogram som kan være aktuelle for deg etter fullført bachelorgrad.

Hva kan du bli?

BYPLANLEGGING OG INFRASTRUKTUR

Aktuelle arbeidssteder er arkitektkontorer, rådgivende planleggings- /ingeniørkontorer, bygge-/entreprenørfirmaer, eiendomsutviklere, offentlige planleggings- og forvaltningsorganer, forsknings- og utviklingsinstitusjoner og lignende.

KONSTRUKSJONSTEKNIKK

Aktuelle oppgaver etter å ha tatt studieretning konstruksjonsteknikk er konstruksjonsanalyser på system- og detaljnivå, deltakelse i oppføring og administrasjon av byggeprosjekter, vurdering av konstruksjonens tilstand, osv.

Fullført bachelor i ingeniørfag kvalifiserer for opptak på master i teknologi / sivilingeniør (120 studiepoeng) ved Universitetet i Stavanger.

For bachelor bygg kan aktuelle masterstudier være:

  • Konstruksjons- og maskinteknikk
  • Byplanlegging/City and regional planning
  • Marin- og offshoreteknologi,
  • Industriell teknologi og driftsledelse
  • Risk Analysis
  • Industriell økonomi og samfunnssikkerhet

Læringsutbytte

Alle studieprogram ved UiS har definerte mål for hva du skal lære gjennom studieløpet. Les mer om læringsutbyttet for dette studieprogrammet.

BYPLANLEGGING OG INFRASTRUKTUR

En kandidat med fullført og bestått treårig bachelorgrad i bygg skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

K1: Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i fagfeltet bygg.

K2: Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og kunnskap om hvordan disse kan integreres i byggfaglig problemløsning.

K3: Kandidaten skal med hovedvekt på byggfaget ha kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.

K4: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagfeltet bygg, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget.

K5: Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

Ferdigheter

F1: Kandidaten kan anvende grunnleggende naturvitenskapelig og teknologisk kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor byggfag og begrunne sine valg.

F2: Kandidaten kan anvende faglig relevant programvare og har bred ingeniørfaglig digital kompetanse, inkludert grunnleggende programmeringsferdigheter.

F3: Kandidaten kan arbeide i relevante fysiske og digitale laboratorier og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid.

F4: Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre byggfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team.

F5: Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.

F6: Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.

Generell kompetanse

G1: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde på bygg og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.

G2: Kandidaten kan identifisere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer som anvender IKT.

G3: Kandidaten kan formidle byggfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.

G4: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.

G5: Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

KONSTRUKSJONSTEKNIKK

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i bygg ingeniørfag skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

K-1: Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i eget ingeniørfag.

K-2: Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan innpasses i ingeniørfaglig problemløsning.

K-3: Kandidaten har kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.

K-4: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagfelt, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget.

K-5: Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

Ferdigheter

F-1: Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor ingeniørfaget og begrunne sine valg.

F-2: Kandidaten har kunnskap om faglig relevant programvare og har bred ingeniørfaglig digital kompetanse, inkludert grunnleggende programmeringsferdigheter.

F-3: Kandidaten kan arbeide i relevante fysiske og digitale laboratorier og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid.

F-4: Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team.

F-5: Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.

F-6: Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.

Generell kompetanse

G-1: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.

G-2: Kandidaten kan identifisere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer som anvender IKT.

G-3: Kandidaten kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.

G-4: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.

G-5: Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Studieplan og emner

Allerede student på dette programmet? Her finner du hele studieprogrambeskrivelsen
  • Obligatoriske fellesemner

    • Grunnleggende programmering

      Første år, semester 1

      Grunnleggende programmering (DAT120)

      Studiepoeng: 10

    • Mekanikk

      Første år, semester 1

      Mekanikk (FYS100)

      Studiepoeng: 10

    • Matematiske metoder 1

      Første år, semester 1

      Matematiske metoder 1 (MAT100)

      Studiepoeng: 10

    • Kurs i studieteknikk og ingeniør- og realfaglig arbeidsmetode

      Første år, semester 1

      Kurs i studieteknikk og ingeniør- og realfaglig arbeidsmetode (TN110)

      Studiepoeng: 0

    • Matematiske metoder 2

      Første år, semester 2

      Matematiske metoder 2 (MAT200)

      Studiepoeng: 10

    • Grunnleggende kjemi

      Andre år, semester 3

      Grunnleggende kjemi (KJE101)

      Studiepoeng: 5

    • Numerisk modellering 1

      Andre år, semester 3

      Numerisk modellering 1 (MAF310)

      Studiepoeng: 5

    • Sannsynlighetsregning og statistikk 1

      Andre år, semester 4

      Sannsynlighetsregning og statistikk 1 (STA100)

      Studiepoeng: 10

    • Ingeniørfaglig systememne - Teknologiledelse

      Tredje år, semester 6

      Ingeniørfaglig systememne - Teknologiledelse (ING200)

      Studiepoeng: 10

  • Studieretning byplanlegging

    • Studieretning byplanlegging - obligatoriske emner

    • Emner ved UiS eller utveksling 5. semester

      • Emner ved UiS 5. semester

        • Anbefalte valgemner 5. semester

          • Byggadministrasjon med BIM

            Tredje år, semester 5

            Byggadministrasjon med BIM (BYG230)

            Studiepoeng: 10

          • Byregionen

            Tredje år, semester 5

            Byregionen (BYG240)

            Studiepoeng: 10

          • Praksis i bygg, byplanlegging/teknisk planlegging

            Tredje år, semester 5

            Praksis i bygg, byplanlegging/teknisk planlegging (BYG270)

            Studiepoeng: 10

          • Vektoranalyse

            Tredje år, semester 5

            Vektoranalyse (MAT300)

            Studiepoeng: 10

        • Andre valgemner 5. semester

      • Utveksling 5. semester

  • Studieretning infrastruktur

    • Infrastruktur - Obligatoriske emner

    • Emner ved UiS eller utveksling 5. semester

      • Emner ved UiS 5. semester

        • Anbefalte valgemner 5. semester

          • Stålkonstruksjoner

            Tredje år, semester 5

            Stålkonstruksjoner (BYG200)

            Studiepoeng: 10

          • Byggadministrasjon med BIM

            Tredje år, semester 5

            Byggadministrasjon med BIM (BYG230)

            Studiepoeng: 10

          • Byregionen

            Tredje år, semester 5

            Byregionen (BYG240)

            Studiepoeng: 10

          • Praksis i bygg, byplanlegging/teknisk planlegging

            Tredje år, semester 5

            Praksis i bygg, byplanlegging/teknisk planlegging (BYG270)

            Studiepoeng: 10

        • Andre valgemner 5. semester

      • Utveksling 5. semester

  • Studieretning konstruksjonsteknikk

    • Konstruksjonsteknikk - Obligatoriske emner

    • Valg av emner eller utveksling i 5. semester

      • Emner ved UiS 5. semester

        • Anbefalte valgemner 5. semester

        • Andre valgemner 5. semester

      • Utveksling 5. semester

Praksis

I femte semester kan du velge praksis som en del av utdanningen.

Dette er god mulighet å prøve ut arbeidslivet som byggingeniør, få praktisk erfaring og knytte kontakter i din framtidige bransje. Du må selv finne en arbeidsplass f.eks. et entreprenørfirma, et rådgivende konsulentkontor eller offentlig virksomhet. Her vil du få praktisk erfaring og mulighet til å fordype deg i utvalgte problemstillinger. Sammen med arbeidsplassen og faglærer utarbeider dere en plan for gjennomføring og hvordan veiledning og rapportering skal skje. Etter praksisperioden leverer du en rapport hvor du f.eks. drøfter en spesifisert problemstilling knyttet til virksomhetens praksis sammen med dokumentasjon på utført arbeid og attesterte timelister. Hva rapporten skal inneholde avtales nærmere med din faglærer. 

Du finner mer informasjon om praksis i bygg, konstruksjonsteknikk (BYG390) og praksis i bygg, byplanlegging og infrastruktur (BYG270) under studieplan og emner.

Utveksling

Ved å reise til en av våre partnerinstitusjoner i utlandet som en del av studiet har du mulighet til å få en unik utdanning. I tillegg til økte karrieremuligheter, vokser du som person og får se faget ditt fra en ny vinkel. Alt om utveksling

Studieopphold i utlandet

Utvekslingssemester

5. semester

Opplegg for utvekslingen

I 5. semester på bachelorprogrammet i bygg er det lagt til rette for et studieopphold i utlandet.

Det er satt opp 30 studiepoeng valgemner i 5. semester. I utlandet må du velge emner som gir en tilsvarende fordypning innen ditt fagområde, og disse må være godkjente før du reiser ut. Det er også viktig at emnene du skal ta i utlandet ikke overlapper med emner du alt har tatt eller skal ta senere i studiet. Et tips er å tenke på din spesialisering og ditt interessefelt.

Faglig anbefalte læresteder:

Konstruksjonsteknikk

  • Newcastle University, England
  • Czech Technical University, Tsjekkia
  • Queensland University of Technology, Australia
  • Griffith University, Australia
  • University of Adelaide, Australia
  • California State University, Los Angeles, USA
  • Colorado School of Mines, USA
  • University of North Dakota, USA

Byplanlegging, Infrastruktur

  • Aalborg Universitet, Danmark
  • Aarhus University, Danmark
  • Newcastle University, Storbritannia
  • Queensland University of Technology, Australia
  • Griffith University, Brisbane, Australia
  • San Diego State University, San Diego, USA

Flere muligheter

I tillegg til de faglig anbefalte lærestedene som er listet opp under, har UiS en rekke avtaler med universitet utenfor Europa som er aktuelle for alle studenter på UiS med forbehold om at de finner et relevant fagtilbud. Innen Norden og Baltikum kan alle studenter benytte seg av Nordlys- og Nordtek-nettverkene.

Finn ut mer.

Kontaktperson

Veiledning og forhåndsgodkjenning av emner:

Iselin Torland Tjensvold

Cathrine Hofker Tønnessen

Generelle spørsmål om utveksling: Gå til utvekslingsveilederen i Digital studentekspedisjon

Utveksling

  • Alle land

    Colorado School of Mines

    Colorado School of Mines (CSM) er et offentlig universitet kjent verden over for sin gode ingeniørutdannelse.

    Czech Technical University in Prague

    Czech Technical University (CVUT) ligg i den vakre, gamle hovudstaden Praha i Tsjekkia. Gamlebyen har eit yrande folkeliv med koselege restaurantar og kaféar. Elva Vlata renn midt i byen og deler sentrum i to. Er du på jakt etter eit unikt utvekslingsopphald treng du ikkje leite lenger.

    Griffith University

    Griffith University er en populær utvekslingsdestinasjon for UiS-studenter. Universitetet er et særlig godt valg for studenter innen musikk/dans, hotell/turisme og business.

    Newcastle University

    Nå har du muligheten til å studere ved et av de beste universitetene i Storbritannia. Ta turen til vakre Newcastle og bli en del av et internasjonalt studentmiljø.

    North-West University

    Queensland University of Technology

    Queensland University of Technology (QUT) er et av Australias største universitet med 40.000 studenter og en stor andel internasjonale studenter. Reis "down under" og bli en del av dette studentmiljøet du også!

    The University of Adelaide

    Universitetet ligger i Adelaide, Australias femte største by. Med sine 1.2 millioner innbyggere er Adelaide en trygg, kosmopolitisk by som er betraktelig rimeligere å bo i enn flere sammenlignbare byer i landet. Universitetet er medlem av Group of Eight, en koalisjon av de åtte ledende universitetene i Australia.

    University of North Dakota

    University of North Dakota er et offentlig forskningsuniversitet med historie tilbake til 1883. Universitetet er kjent for sin forskning innen luftfart, helsefag, ernæring, energi og miljø og ingeniørfag. I tillegg får du ekte nordamerikansk campus-stemning.

  • Australia

    Griffith University

    Griffith University er en populær utvekslingsdestinasjon for UiS-studenter. Universitetet er et særlig godt valg for studenter innen musikk/dans, hotell/turisme og business.

    Queensland University of Technology

    Queensland University of Technology (QUT) er et av Australias største universitet med 40.000 studenter og en stor andel internasjonale studenter. Reis "down under" og bli en del av dette studentmiljøet du også!

    The University of Adelaide

    Universitetet ligger i Adelaide, Australias femte største by. Med sine 1.2 millioner innbyggere er Adelaide en trygg, kosmopolitisk by som er betraktelig rimeligere å bo i enn flere sammenlignbare byer i landet. Universitetet er medlem av Group of Eight, en koalisjon av de åtte ledende universitetene i Australia.

  • Sør-Afrika

    North-West University

  • Storbritannia og Nord-Irland

    Newcastle University

    Nå har du muligheten til å studere ved et av de beste universitetene i Storbritannia. Ta turen til vakre Newcastle og bli en del av et internasjonalt studentmiljø.

  • Tsjekkia

    Czech Technical University in Prague

    Czech Technical University (CVUT) ligg i den vakre, gamle hovudstaden Praha i Tsjekkia. Gamlebyen har eit yrande folkeliv med koselege restaurantar og kaféar. Elva Vlata renn midt i byen og deler sentrum i to. Er du på jakt etter eit unikt utvekslingsopphald treng du ikkje leite lenger.

  • USA

    Colorado School of Mines

    Colorado School of Mines (CSM) er et offentlig universitet kjent verden over for sin gode ingeniørutdannelse.

    University of North Dakota

    University of North Dakota er et offentlig forskningsuniversitet med historie tilbake til 1883. Universitetet er kjent for sin forskning innen luftfart, helsefag, ernæring, energi og miljø og ingeniørfag. I tillegg får du ekte nordamerikansk campus-stemning.

Opptakskrav

Krav om generell studiekompetanseog matematikk R1 (S1 og S2) og R2 og Fysikk 1 eller 1-årig forkurs for ingeniør.

Søknad: via Samordna opptak.

Søknadsfrist: 15. april

Det bygges overalt i hele verden, og samfunnet trenger byggingeniører som kan finne miljøvennlige løsninger på de utfordringene verden møter.

Nureddin Alhamad , student på byggingeniør.

Slik er det å studere ved UiS

Spørsmål og svar

Hva er konstruksjonsteknikk? Hva kan jeg bli?

Hva innebærer rollen som byggingeniør?

Som byggingeniør er du med å utforme det meste du ser rundt deg i omgivelsene dine, fra komplekse konstruksjoner til hus, industribygg, veier og infrastruktur.

Bygningsingeniørstudiet gir deg spennende muligheter til å fordype deg i konstruksjon, prosjektering og drift av bygninger, veier, uterom, broer, plattformer, tårn og andre konstruksjoner på land og offshore. Byggingeniører planlegger og prosjekterer nye bygg og anlegg samt forvalter, drifter og vedlikeholder eksisterende bygg. Du bør være interessert i realfag og tekniske løsninger og ønske å ta ansvar for små og store prosjekter.

Hva kan du bli?

Du kan jobbe på rådgivnings- og prosjekteringskontor innen byggfag, på arkitektkontorer, i entreprenørfirma, i byggefirma, i offentlige forvaltningsorganer og på ingeniørkontor.

Hva er konstruksjonsteknikk? 

Konstruksjonsteknikk omfatter beregninger og utforming av konstruksjoner i tre, stål og betong, med utgangspunkt i funksjonelle krav, laster og materialegenskaper.  

Hva gjør en ingeniør som jobber med konstruksjonsteknikk?  

Analyserer, designer, konstruerer og vedlikeholder konstruksjoner med tanke på sikkerhet, stabilitet, livslengde og brukbarhet.  

Hva er en byplanlegger? 

En byplanlegger er en fagperson som spesialiserer seg innen design og utvikling av byer og urbane områder. De jobber for å skape bærekraftige, funksjonelle og estetisk tiltalende lokalsamfunn ved å analysere faktorer som arealbruk, transport, infrastruktur og miljøhensyn, samtidig som de tar hensyn til behovene og preferansene til den lokale befolkningen. Byplanleggere spiller en viktig rolle i å forme fremtiden for byer, og sikre at de fungerer på riktig måte og er beboelige. 

 

Liknende utdanninger

Kontakt oss

Førstekonsulent
51832200
Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet
Fakultetsadministrasjonen TN
Kontor for utdanningsadministrative tjenester
Professor i konstruksjonsteknikk
51832387
Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet
Institutt for maskin, bygg og materialteknologi
Førsteamanuensis i byplanlegging
51831622
Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet
Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging