Visste du at byggingeniører spiller en avgjørende rolle i å utforme det meste du ser rundt deg? Som byggingeniør kan du designe alt fra broer til boliger, viktig infrastruktur og utforming av byer.
3 år / 6 semestre
180
52
Bachelor i ingeniørfag
2023: Alle kvalifiserte søkere fikk tilbud om studieplass.
15. april via Samordna opptak.
Om studiet
Dette er bachelorutdanningen for deg som er interessert i problemløsning, liker å være kreativ og ønsker å være med å påvirke samfunnet. Studiet gir deg kunnskapen og ferdighetene du trenger for å løse tekniske utfordringer. Som byggingeniør får du kompetanse som er ettertraktet i flere bransjer. Her velger du mellom studieretningene konstruksjonsteknikk, byplanlegging og infrastruktur.
Konstruksjonsteknikk
Innen konstruksjonsteknikk lærer du om beregninger og utforming av konstruksjoner i tre, stål og betong. I løpet av utdanningen vil du også få kunnskap om design, bygging og vedlikehold av bygninger, broer og andre viktige konstruksjoner – både på land og til havs.
Byplanlegging
Innen byplanlegging vil du fordype deg i utvikling av bærekraftige og urbane områder. Her lærer du å skape nabolag og offentlige rom som gjør byer til bedre steder å bo, arbeide og trives i.
Infrastruktur
Infrastruktur er samfunnets ryggrad. Her lærer du hvordan veier, vann og avløp, og transportsystemer bygges og vedlikeholdes. Dette er en kompetanse som er viktig, blant annet for å møte endringer i form av økt nedbør og ekstremvær.
Videre muligheter
Studiet kvalifiserer til å søke opptak på flere ulike masterprogram. Se hvilke studieprogram som kan være aktuelle for deg etter fullført bachelorgrad.
Hva kan du bli?
BYPLANLEGGING OG INFRASTRUKTUR
Aktuelle arbeidssteder er arkitektkontorer, rådgivende planleggings- /ingeniørkontorer, bygge-/entreprenørfirmaer, eiendomsutviklere, offentlige planleggings- og forvaltningsorganer, forsknings- og utviklingsinstitusjoner og lignende.
KONSTRUKSJONSTEKNIKK
Aktuelle oppgaver etter å ha tatt studieretning konstruksjonsteknikk er konstruksjonsanalyser på system- og detaljnivå, deltakelse i oppføring og administrasjon av byggeprosjekter, vurdering av konstruksjonens tilstand, osv.
Fullført bachelor i ingeniørfag kvalifiserer for opptak på master i teknologi / sivilingeniør (120 studiepoeng) ved Universitetet i Stavanger.
For bachelor bygg kan aktuelle masterstudier være:
- Konstruksjons- og maskinteknikk
- Byplanlegging/City and regional planning
- Marin- og offshoreteknologi,
- Industriell teknologi og driftsledelse
- Risk Analysis
- Industriell økonomi og samfunnssikkerhet
Læringsutbytte
Alle studieprogram ved UiS har definerte mål for hva du skal lære gjennom studieløpet. Les mer om læringsutbyttet for dette studieprogrammet.
BYPLANLEGGING OG INFRASTRUKTUR
En kandidat med fullført og bestått treårig bachelorgrad i bygg skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
K1: Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i fagfeltet bygg.
K2: Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og kunnskap om hvordan disse kan integreres i byggfaglig problemløsning.
K3: Kandidaten skal med hovedvekt på byggfaget ha kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.
K4: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagfeltet bygg, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget.
K5: Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.
Ferdigheter
F1: Kandidaten kan anvende grunnleggende naturvitenskapelig og teknologisk kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor byggfag og begrunne sine valg.
F2: Kandidaten kan anvende faglig relevant programvare og har bred ingeniørfaglig digital kompetanse, inkludert grunnleggende programmeringsferdigheter.
F3: Kandidaten kan arbeide i relevante fysiske og digitale laboratorier og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid.
F4: Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre byggfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team.
F5: Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.
F6: Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.
Generell kompetanse
G1: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde på bygg og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
G2: Kandidaten kan identifisere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer som anvender IKT.
G3: Kandidaten kan formidle byggfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.
G4: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
G5: Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.
KONSTRUKSJONSTEKNIKK
En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i bygg ingeniørfag skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
K-1: Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i eget ingeniørfag.
K-2: Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan innpasses i ingeniørfaglig problemløsning.
K-3: Kandidaten har kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.
K-4: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagfelt, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget.
K-5: Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.
Ferdigheter
F-1: Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor ingeniørfaget og begrunne sine valg.
F-2: Kandidaten har kunnskap om faglig relevant programvare og har bred ingeniørfaglig digital kompetanse, inkludert grunnleggende programmeringsferdigheter.
F-3: Kandidaten kan arbeide i relevante fysiske og digitale laboratorier og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid.
F-4: Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team.
F-5: Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.
F-6: Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.
Generell kompetanse
G-1: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
G-2: Kandidaten kan identifisere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer som anvender IKT.
G-3: Kandidaten kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.
G-4: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
G-5: Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.
Studieplan og emner
Oppstartssemester: 2024
-
Obligatoriske fellesemner
-
Grunnleggende programmering
Første år, semester 1
-
Mekanikk
Første år, semester 1
-
Matematiske metoder 1
Første år, semester 1
-
Kurs i studieteknikk og ingeniør- og realfaglig arbeidsmetode
Første år, semester 1
Kurs i studieteknikk og ingeniør- og realfaglig arbeidsmetode (TN110)
Studiepoeng: 0
-
Matematiske metoder 2
Første år, semester 2
-
Grunnleggende kjemi
Andre år, semester 3
-
Numerisk modellering 1
Andre år, semester 3
-
Sannsynlighetsregning og statistikk 1
Andre år, semester 4
-
Ingeniørfaglig systememne - Teknologiledelse
Tredje år, semester 6
-
-
Studieretning byplanlegging
-
Studieretning byplanlegging - obligatoriske emner
-
Dataassistert konstruksjon (DAK)
Første år, semester 2
-
Stedsforståelse og Byteori
Første år, semester 2
-
Byrommet
Første år, semester 2
-
Områdeplanlegging
Andre år, semester 3
-
Vegplanlegging
Andre år, semester 3
-
Bytransformasjon
Andre år, semester 4
-
Bygningsfysikk
Andre år, semester 4
-
Arealplanlegging for bærekraft og resiliens
Andre år, semester 4
-
Bacheloroppgave i bygg - byplanlegging
Tredje år, semester 5
-
-
Emner ved UiS eller utveksling 5. semester
-
Emner ved UiS 5. semester
-
Anbefalte valgemner 5. semester
-
Byggadministrasjon med BIM
Tredje år, semester 5
-
Byregionen
Tredje år, semester 5
-
Praksis i bygg, byplanlegging/teknisk planlegging
Tredje år, semester 5
Praksis i bygg, byplanlegging/teknisk planlegging (BYG270)
Studiepoeng: 10
-
Vektoranalyse
Tredje år, semester 5
-
-
Andre valgemner 5. semester
-
Byutviklingsprosjekt 1
Tredje år, semester 5
-
Økonomi og marked
Tredje år, semester 5
-
-
-
Utveksling 5. semester
-
Utveksling 5. semester
-
-
-
-
Studieretning infrastruktur
-
Infrastruktur - Obligatoriske emner
-
Dataassistert konstruksjon (DAK)
Første år, semester 2
-
Konstruksjonsmekanikk 1
Første år, semester 2
-
Byggematerialer
Første år, semester 2
-
Områdeplanlegging
Andre år, semester 3
-
Vegplanlegging
Andre år, semester 3
-
Vann og avløp
Andre år, semester 4
-
Bygningsfysikk
Andre år, semester 4
-
Geoteknikk
Andre år, semester 4
-
Bacheloroppgave i bygg - teknisk planlegging
Tredje år, semester 5
-
-
Emner ved UiS eller utveksling 5. semester
-
Emner ved UiS 5. semester
-
Anbefalte valgemner 5. semester
-
Stålkonstruksjoner
Tredje år, semester 5
-
Byggadministrasjon med BIM
Tredje år, semester 5
-
Byregionen
Tredje år, semester 5
-
Praksis i bygg, byplanlegging/teknisk planlegging
Tredje år, semester 5
Praksis i bygg, byplanlegging/teknisk planlegging (BYG270)
Studiepoeng: 10
-
-
Andre valgemner 5. semester
-
Byutviklingsprosjekt 1
Tredje år, semester 5
-
Økonomi og marked
Tredje år, semester 5
-
Vektoranalyse
Tredje år, semester 5
-
-
-
Utveksling 5. semester
-
Utveksling 5. semester
-
-
-
-
Studieretning konstruksjonsteknikk
-
Konstruksjonsteknikk - Obligatoriske emner
-
Dataassistert konstruksjon (DAK)
Første år, semester 2
-
Konstruksjonsmekanikk 1
Første år, semester 2
-
Byggematerialer
Første år, semester 2
-
Stålkonstruksjoner
Andre år, semester 3
-
Konstruksjonsmekanikk 2
Andre år, semester 3
-
Betongkonstruksjoner
Andre år, semester 4
-
Bygningsfysikk
Andre år, semester 4
-
Geoteknikk
Andre år, semester 4
-
Bacheloroppgave i bygg - konstruksjonsteknikk
Tredje år, semester 5
-
-
Valg av emner eller utveksling i 5. semester
-
Emner ved UiS 5. semester
-
Anbefalte valgemner 5. semester
-
Byggadministrasjon med BIM
Tredje år, semester 5
-
Konstruksjonslære
Tredje år, semester 5
-
Trekonstruksjoner
Tredje år, semester 5
-
Materialmekanikk
Tredje år, semester 5
-
Elementmetoder, grunnkurs
Tredje år, semester 5
-
-
Andre valgemner 5. semester
-
Praksis i bygg, konstruksjonsteknikk
Tredje år, semester 5
-
Økonomi og marked
Tredje år, semester 5
-
Numerisk modellering 2
Tredje år, semester 5
-
Vektoranalyse
Tredje år, semester 5
-
Bærekraft og grønn omstilling
Tredje år, semester 5
-
-
-
Utveksling 5. semester
-
Utveksling 5. semester
-
-
-
Praksis
I femte semester kan du velge praksis som en del av utdanningen.
Dette er god mulighet å prøve ut arbeidslivet som byggingeniør, få praktisk erfaring og knytte kontakter i din framtidige bransje. Du må selv finne en arbeidsplass f.eks. et entreprenørfirma, et rådgivende konsulentkontor eller offentlig virksomhet. Her vil du få praktisk erfaring og mulighet til å fordype deg i utvalgte problemstillinger. Sammen med arbeidsplassen og faglærer utarbeider dere en plan for gjennomføring og hvordan veiledning og rapportering skal skje. Etter praksisperioden leverer du en rapport hvor du f.eks. drøfter en spesifisert problemstilling knyttet til virksomhetens praksis sammen med dokumentasjon på utført arbeid og attesterte timelister. Hva rapporten skal inneholde avtales nærmere med din faglærer.
Du finner mer informasjon om praksis i bygg, konstruksjonsteknikk (BYG390) og praksis i bygg, byplanlegging og infrastruktur (BYG270) under studieplan og emner.
Utveksling
Ved å reise til en av våre partnerinstitusjoner i utlandet som en del av studiet har du mulighet til å få en unik utdanning. I tillegg til økte karrieremuligheter, vokser du som person og får se faget ditt fra en ny vinkel. Alt om utveksling
Studieopphold i utlandet
Utvekslingssemester
5. semester
Opplegg for utvekslingen
I 5. semester på bachelorprogrammet i bygg er det lagt til rette for et studieopphold i utlandet.
Det er satt opp 30 studiepoeng valgemner i 5. semester. I utlandet må du velge emner som gir en tilsvarende fordypning innen ditt fagområde, og disse må være godkjente før du reiser ut. Det er også viktig at emnene du skal ta i utlandet ikke overlapper med emner du alt har tatt eller skal ta senere i studiet. Et tips er å tenke på din spesialisering og ditt interessefelt.
Faglig anbefalte læresteder:
Konstruksjonsteknikk
- Newcastle University, England
- Czech Technical University, Tsjekkia
- Queensland University of Technology, Australia
- Griffith University, Australia
- University of Adelaide, Australia
- California State University, Los Angeles, USA
- Colorado School of Mines, USA
- University of North Dakota, USA
Byplanlegging, Infrastruktur
- Aalborg Universitet, Danmark
- Aarhus University, Danmark
- Newcastle University, Storbritannia
- Queensland University of Technology, Australia
- Griffith University, Brisbane, Australia
- San Diego State University, San Diego, USA
Flere muligheter
I tillegg til de faglig anbefalte lærestedene som er listet opp under, har UiS en rekke avtaler med universitet utenfor Europa som er aktuelle for alle studenter på UiS med forbehold om at de finner et relevant fagtilbud. Innen Norden og Baltikum kan alle studenter benytte seg av Nordlys- og Nordtek-nettverkene.
Kontaktperson
Veiledning og forhåndsgodkjenning av emner:
Generelle spørsmål om utveksling: Gå til utvekslingsveilederen i Digital studentekspedisjon
Utveksling
- Alle land
Czech Technical University in Prague
Czech Technical University (CVUT) ligg i den vakre, gamle hovudstaden Praha i Tsjekkia. Gamlebyen har eit yrande folkeliv med koselege restaurantar og kaféar. Elva Vlata renn midt i byen og deler sentrum i to. Er du på jakt etter eit unikt utvekslingsopphald treng du ikkje leite lenger.
The University of Adelaide
Universitetet ligger i Adelaide, Australias femte største by. Med sine 1.2 millioner innbyggere er Adelaide en trygg, kosmopolitisk by som er betraktelig rimeligere å bo i enn flere sammenlignbare byer i landet. Universitetet er medlem av Group of Eight, en koalisjon av de åtte ledende universitetene i Australia.
- Australia
Griffith University
Griffith University er en populær utvekslingsdestinasjon for UiS-studenter. Universitetet er et særlig godt valg for studenter innen musikk/dans, hotell/turisme og business.
Queensland University of Technology
Queensland University of Technology (QUT) er et av Australias største universitet med 40.000 studenter og en stor andel internasjonale studenter. Reis "down under" og bli en del av dette studentmiljøet du også!
The University of Adelaide
Universitetet ligger i Adelaide, Australias femte største by. Med sine 1.2 millioner innbyggere er Adelaide en trygg, kosmopolitisk by som er betraktelig rimeligere å bo i enn flere sammenlignbare byer i landet. Universitetet er medlem av Group of Eight, en koalisjon av de åtte ledende universitetene i Australia.
- Sør-Afrika
- Storbritannia og Nord-Irland
- Tsjekkia
Czech Technical University in Prague
Czech Technical University (CVUT) ligg i den vakre, gamle hovudstaden Praha i Tsjekkia. Gamlebyen har eit yrande folkeliv med koselege restaurantar og kaféar. Elva Vlata renn midt i byen og deler sentrum i to. Er du på jakt etter eit unikt utvekslingsopphald treng du ikkje leite lenger.
- USA
Colorado School of Mines
Colorado School of Mines (CSM) er et offentlig universitet kjent verden over for sin gode ingeniørutdannelse.
Opptakskrav
Krav om generell studiekompetanseog matematikk R1 (S1 og S2) og R2 og Fysikk 1 eller 1-årig forkurs for ingeniør.
Søknad: via Samordna opptak.
Søknadsfrist: 15. april
Derfor bør du søke
Det bygges overalt i hele verden, og samfunnet trenger byggingeniører som kan finne miljøvennlige løsninger på de utfordringene verden møter.
Slik er det å studere ved UiS
Spørsmål og svar
Hva er konstruksjonsteknikk? Hva kan jeg bli?
Hva innebærer rollen som byggingeniør?
Som byggingeniør er du med å utforme det meste du ser rundt deg i omgivelsene dine, fra komplekse konstruksjoner til hus, industribygg, veier og infrastruktur.
Bygningsingeniørstudiet gir deg spennende muligheter til å fordype deg i konstruksjon, prosjektering og drift av bygninger, veier, uterom, broer, plattformer, tårn og andre konstruksjoner på land og offshore. Byggingeniører planlegger og prosjekterer nye bygg og anlegg samt forvalter, drifter og vedlikeholder eksisterende bygg. Du bør være interessert i realfag og tekniske løsninger og ønske å ta ansvar for små og store prosjekter.
Hva kan du bli?
Du kan jobbe på rådgivnings- og prosjekteringskontor innen byggfag, på arkitektkontorer, i entreprenørfirma, i byggefirma, i offentlige forvaltningsorganer og på ingeniørkontor.
Hva er konstruksjonsteknikk?
Konstruksjonsteknikk omfatter beregninger og utforming av konstruksjoner i tre, stål og betong, med utgangspunkt i funksjonelle krav, laster og materialegenskaper.
Hva gjør en ingeniør som jobber med konstruksjonsteknikk?
Analyserer, designer, konstruerer og vedlikeholder konstruksjoner med tanke på sikkerhet, stabilitet, livslengde og brukbarhet.
Hva er en byplanlegger?
En byplanlegger er en fagperson som spesialiserer seg innen design og utvikling av byer og urbane områder. De jobber for å skape bærekraftige, funksjonelle og estetisk tiltalende lokalsamfunn ved å analysere faktorer som arealbruk, transport, infrastruktur og miljøhensyn, samtidig som de tar hensyn til behovene og preferansene til den lokale befolkningen. Byplanleggere spiller en viktig rolle i å forme fremtiden for byer, og sikre at de fungerer på riktig måte og er beboelige.
Liknende utdanninger
Kontakt oss
Fakultetsadministrasjonen TN
Kontor for utdanningsadministrative tjenester
Institutt for maskin, bygg og materialteknologi
Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging