Hvilke tiltak kan få kvinner til toppen av en akademisk karriere?

Bakgrunn for Til-Topps prosjektet ved UiS

Universitetet i Stavanger hadde ved prosjektstart av «Kvinner til topps – UiS i bevegelse og balanse» i 2015 45.2 % kvinner i førstestillingene, men bare 20,9 % kvinnelige professorer. Dette ville universitetet endre på. Gjennom «Til-Topps prosjektet» startet universitetet en langsiktig satsing med søkelys på bevisstgjøring og ansvarliggjøring av linjeledelsen, samtidig som konkrete tiltak ble iverksatt for å heve prosentandelen kvinner i professorstillinger. Målsettingen var å øke andelen kvinnelige professorer til 27.5 % innen prosjektslutt i 2018. For å nå dette målet måtte 50 prosent av forventede innsettelser de neste årene være kvinner. Den ene utfordringene ved prosjektstart var at kun 20,9 prosent av professorene var kvinner. Den andre var at de ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet hadde den samme utfordringen som de fleste STEM-institusjoner (Science, Technology, Engineering, and Mathematics) har, en svært lav kvinneandel. Kun 9 prosent av professorene var kvinner, og her var underskogen av kvinner i førstestillinger og rekrutteringsstillinger også mye lavere.

Forsknings og innovasjonsavdelingen ved Universitetet i Stavanger søkte om å bli et Balanse prosjekt og fikk 4 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet, samtidig med at UiS gikk inn med en tilsvarende sum selv, som gjorde dette til et 8 millioners prosjekt over 3 år.

Ved prosjektslutt (desember 2018) var kvinneandel blant professorer gått opp fra 20,9 til 31,7 % av våre professorstillinger var nå kvinner, og UiS var det universitetet i Norge med nest høyest økning i denne tidsperioden. Det vil si at «Til-Topps-prosjektet» nådde sitt mål med god margin.

Styret ved Universitetet i Stavanger besluttet derfor å videreføre den ene arbeidspakken i det opprinnelige Balanse prosjektet ved egne midler, dette prosjektet går ut 2022.

Forskning på data fra «Til-Topps prosjektet»

Dian Liu, Gunhild Bjaalid og Elena Menichelli har et pågående forskningsprosjekt hvor de bruker dataene fra Til-Topps prosjektet for å analysere barrierer og drivkrefter for kvinner å utvikle seg til toppstillinger i akademia.

Titlene til de pågående forskningsartiklene er følgende:

Getting ahead while retaining vulnerable: career progression, gender, and empowerment of female academics in Norway

«Ways to professorship: female academics and research productivity in Norway” og

“Getting ahead while retaining vulnerable: career progression, gender, and empowerment of female academics in Norway”.

Faglige diskusjoner som tar for seg det vedvarende kjønnsgapet i akademia avslører at vi ikke har nok kompetanse til å forstå, eller velger å ikke benytte den kompetansen vi har, til å komme til kjernen og omfanget av problemet. Uavhengig av den globale kvinnelige fremgangen i akademisk stillinger, verv og posisjoner, er kvinner som forskere imidlertid fortsatt underrepresentert i lederroller og ledende stillinger som professorer.

Enkelte forskere velger å forklare kjønnsgapet i akademia ved hjelp av en strukturell eller kulturell tilnærmingsmetode der de ser på universiteter og akademiske organisasjoner som institusjoner som opprettholder «maskuline» egenskaper som høye ambisjoner, spisse albuer, høy selvtillit, aggresjon og selvhevdelse, og at disse egenskapene blir møtt forskjellig hvis det er menn som har dem enn hvis de finnes hos kvinner, og dermed favoriserer og belønner derfor akademisk praksis menn, mens det hindrer kvinners muligheter i akademiske hierarkier (1). Følgelig fungerer mannlige akademikere som portvoktere til akademisk rekruttering og seleksjon (2), samt til utdeling av ressurser, og samtidig kan disse organisatoriske hindringene føre til at kvinner ekskluderes eller bremses i sin akademiske progresjon (3).

Under denne kjønnsstereotypien kan kvinnelige akademikere ha hatt en tendens til å bli satt i en posisjon (enten av seg selv eller av kolleger og ledere) som fører til at de gjør mye «administrativt husarbeid» som ikke-avgjørende komitéarbeid eller andre forskningsadministrative oppgaver, samt mye undervisning (4), mens mannlige akademikere er bevisst på å bruke tiden sin på forskningsaktiviteter og beslutningstaking som gir merittering. Familiearbeid er jo også i stor grad fremdeles kjønnsdelt, slik at for kvinnelige akademikere som har partner og barn så kan rollen som mødre og /eller partnere påvirker deres ambisjoner og produktivitet som forskere grunnet skjev arbeidsdeling i hjemmet (5).

Basert på en stor survey undersøkelse i Norge som involverte 8500 norske forskere og over 37 000 akademiske publikasjoner så viste det seg at til tross for at vi er at av verdens mest likestilte land, så finnes kjønnsgapet i akademia også her.

Et slikt gap har blitt tilskrevet betydelig flere forskningsresultater fra mannlige akademikere, noe som har ført til en skjev kjønnsfordeling på siteringsrater (6).

Norge er et interessant land å studere kvinnelige akademikeres stilling. Vi er kjent for vår ledende posisjon over hele verden i forhold til banebrytende lovgivning for å oppnå kjønnsbalanse og representerer likestilling på en god måte, spesielt i offentlig sektor (7).

Vi ønsker i dette studiet å undersøke hva kvinnelige akademikere opplever som et hinder og hva de opplever som en drivkraft i sin akademiske karriere, for å bedre lage tiltak som kan fylle kjønnsgapet som finnes i akademia, også i Norge.

Dette forskningsprosjektet utfolder seg innenfor rammen av et større balanseprosjekt i akademia, som har søkelys på de strukturelle utfordringene for likestilling ved et norsk universitet. Analysene av intervjudataene til en gruppe kvinnelige forskere som har fast stilling som førsteamanuensis og som er i ferd med å kvalifisere seg til professorkompetanse, gir dette studiet en analyse av selvopplevde barrierer som kvinnelige akademikere står overfor i sin karriereprogresjon.

For det første viser våre funn at kjønnsforskjellene finnes i norsk akademia til tross for de nasjonale og institusjonelle initiativene som eksisterer for å fremme likestilling. For det andre demonstrerer våre funn det krysspresset som norske kvinnelige forskere står i, og samspillet mellom institusjonell støtte og individuelle familieforhold, som påvirker deres karrierevalg. Våre funn indikerer også noen resultater som kan gi innspill til praktiske implikasjoner for forskningsorganisasjoner og beslutningstakere i deres fremtidige likestillingsarbeid.

Tilbake til forsiden for UiS Institutional Research Network