Reisebrev fra Madagaskar

Våren 2023 ble tre studenter ved Master i helsesykepleie sendt til Madagaskar for å få praksis i helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid. Dette er første gang våre studenter har praksis i utenlandet, og det har vært knyttet stor spenning til både praktiske utfordringer og aktuelt læringsutbytte. For å få et innblikk i de ulike læresituasjonene som studentene vil møte, og kvalitetssikre praksis, ble det bestemt at to lærere fra vår utdanning skulle besøke praksisstedet og studentene på Madagaskar. Vi var de heldig utvalgte som skulle få reise til Solskinnsøya .

Avreisedagen var preget av orkanen Otto som herjet over Vestlandet. Etter en del forsinkelsen kom vi oss til Heathrow, men dessverre kun minutter før neste fly videre til Addis, Etiopia. Et døgn forsinket og uten bagasje landet vi i Antananarivo (Tana for oss lokalkjente). Derfra var det en seks-timers biltur på afrikansk veistandard til Antsirabe, landets 3.største by som ligger på 1500 moh. Så lenge det var lyst fikk vi se Madagaskars nydelige og kuperte natur. Det var grønt og frodig med dyrking av både ris og ulike grønsaker. Etterhvert som mørket falt på, ble det vanskelig å se både folk og dyr som gikk langs veikanten (eller midt i veien). Gatelys og refleks er ukjente begreper her, og for oss “førstereisere” ble dette en mildt sagt skremmende opplevelse. Vi skjønner godt at det ikke anbefales å legge ut på denne reisen fra Tana for sent på ettermiddagen.

Lovasoa – en trygg og grønn oase i den travle byen Antsirabe

Studenter som er i praksis på Madagaskar bor på Lovasoa, som er et flerkulturelt kompetansesenter i Antsirabe. Lovasoa ble grunnlagt i 2011 og eies av Norsk misjonsselskap (NMS) sammen med den Gassisk-Lutherske kirken. Et av målene til Lovasoa er å fremme samarbeid mellom Madagaskar og Norge. De har blant annet oppfølging av praksistudenter fra ulike profesjoner, tilbyr engelskkurs, har musikkskole og annen kursvirksomhet for lokalbefolkningen. Vår kontaktperson her er Audhild S. Heum. Hun er studiekoordinator på Lovasoa og har ansvar for å tilrettelegge ulike praksisfelt for studentene. Hun bidrar også med fasilitering, veiledning og oppfølging av studenter under oppholdet. Vi var i tett kontakt med Audhild før avreise og var derfor trygge på at studentene våre skulle bli godt ivaretatt.

Studentene hadde allerede vært tre uker i praksis da vi ankom. De kunne melde om en spennende og krevende hverdag som helsesykepleierstudent i en helt ny kontekst. Studentenes arbeidsdag starter kl 08. Da har de ofte hatt en 20 min kjøretur med Tuk-Tuk (moped-taxi) gjennom byens støvete gater før de ankommer praksisstedet. Det er lunchpause mellom kl 12-14, deretter fortsetter arbeidsdagen til kl 17, og da gjerne på en annen institusjon på andre siden av byen. Det er lange dager fulle av inntrykk, både på godt og vondt. Studentene våre har fått opplevd det gassiske helsevesenet fra ulike sider gjennom praksis i ulike helsesenter (både bynære og rurale) med blant annet legekonsultasjoner, svangerskapskontroller, fødsler, vaksinering, familieplanlegging/prevensjon og ernæringsarbeid. De har vært på sykehus, både offentlig og privateid (av den Gassisk-Lutherske kirke), hvor de har vært med på ulike operasjoner (sectio), postnatal oppfølging (eller mangel på dette), amming og observert premature på nyfødtintensiv. Studentene har sett og opplevd gleden over nytt liv, men også fortvilelse og død.

Studentene har også hatt praksis i Toby, som er landsbyer der mennesker med blant annet rus- og psykiske helseutfordringer bor. De har vært på skoler og skal besøke ungdomsfengselet i byen. I praksis har studentene med seg interpretor – en lokal tolk som kjenner både kulturen og språket. Dette er viktig både for å kunne kommunisere med de menneskene de møter, men også for å kunne få en dypere forståelse for kultur og kontekst.

Å møte studentene våre på Madagaskar har vært veldig spennende, nyttig og lærerikt. Studentene har også gitt uttrykk for at de er takknemlige for at UiS sender lærer til praksisstedet i utlandet slik at vi har kunnet få et innblikk i de ulike situasjonene de opplever.

Vårt opphold i Antsirabe startet uten bagasje, så vi måtte raskt prøve å skaffe oss både klær og nødvendige toalettsaker. Men shopping i Antsirabe er utfordrende da vanlige klesbutikker ikke er å oppdrive. Det er på markedet lokalbefolkningen handler, og vi ble derfor tatt med (i en Tuk-tuk) til et bruktmarked (ikke akkurat Vintage....). Vi er absolutt åpne for å kjøpe secondhand og opptatt av bærekraft, men dette ble en utfordring for både luktesans og kvalitetskrav. Det lille vi kjøpte var heldigvis pent brukt, og undertøyet var forhåpentligvis nytt. Alt i alt ble dette en av flere uforglemmelig opplevelser på denne Madagaskar-reisen. Men dette var ikke den eneste utfordringen vi møtte på. Vi ble ganske raskt slått ut av både vond hals, feber og magesjau. Dette er visst noe vi må regne med når vi oppholder oss i et subtropisk klima, med en helt annen bakterieflora enn det våre sarte norske mager er vant med. Å være utslått med helseplager gikk nok litt ut over våre opplevelser disse dagene, men med Probiotika + Paracet innabords, og godt pågangsmot, kom vi oss gjennom dagene. Også her på Madagaskar skulle vi få oppleve naturkreftene på nært hold. En natt fikk vi møte en voldsom syklon med navn Freddy, som for over landet og stengte både skoler og veier. Men heller ikke dette tok motet fra studenter og lærere fra UiS. Det toppet seg når 2 av 3 studenter fikk et heftig og langdrygt møte med herr Tyfoid, men en antibiotikakur tok heldigvis knekken på denne fryktelige fyren tilslutt. Nei, Afrika er ikke for pyser! Etter en uke kom bagasjen, akkurat da vårt opphold på Lovasoa var over. Da kunne vi endelig dele ut gavene vi hadde tatt med oss og skifte til egne, rene klær. Det er ikke alltid det skal så mye til for å kjenne på herlig lykkefølelse.

Våre dager på Lovasoa gikk med til å besøke flere av de institusjonene som studentene har som praksissteder. Vi fikk også møte en lege med spesialisering i folkehelsearbeid, en jordmor som jobber med kvalitetsheving hos tradisjonelle jordmødre på landsbygda (uten formell utdanning) og sykepleiere som fikk videreutdanning i folkehelsearbeid. Folkehelsearbeidet på Madagaskar skiller seg sterkt ut fra vår privilegerte velferdsstat. I Norge er det helsefremmende arbeidet etterhvert blitt fremtredende, mens de her naturlig nok har større fokus på sykdomsforebygging og overlevelse for mor og barn ved svangerskap og fødsel. Det er stor nød og fattigdom, mangel på infrastruktur, lite kunnskap og ressurser i samfunnet. Det som spesielt slår oss som helsesykepleiere er den dårlige tannhelsen hos mange gassere. Her ser vi et stort potensial for å kunne bidra med helsefremmende arbeid på sikt – både med kunnskapsformidling og opplæring i tannhygiene. Kanskje dette kan bli et utviklingsprosjekt for våre fremtidige studenter? Vi opplever at til tross for ulik kultur og tilnærming til folkehelsearbeid, har studentene gode muligheter for å få et godt læringsutbytte i sin praksisperiode på Madagaskar.

Da dagene på Lovasoa var over, ble det en tårevåt avskjed med både Audhild og studentene. Vi har blitt veldig glad i denne gjengen på kort tid, og alle opplevelsene vi har hatt knytter oss sammen på en spesiell måte. Når vi først hadde tatt denne lange reisen, ville vi gjerne se litt mer av landet. Vi la derfor inn noen dager med hjemmekontor på øya, Nosy Be, nordvest på Madagaskar. Det var godt å kunne roe litt ned og nyte arbeidsdager med sol, varme og sjøbad.

Vi ønsker å avslutte reisebrevet med å dele vår opplevelse av at en slik praksis som studenter får på Madagaskar, vil gjøre noe med både menneskesyn og kulturforståelse. Vi tenker at dette må være en berikelse for fremtidige helsesykepleiere, hvor de vil bli en ressurs for praksis og viktig støtte for brukere av helsetjenesten.

Takk for turen!

Beste hilsen Linda Horne Mæland og Sølvi S. Johnsen, sammen med helsesykepleiestudentene Maria Woldseth, Eline Mydland og Erika Skår