Når målet er samtalebasert lesing, er det én metode som ser ut til å virke best.
Nettbrett har i økende grad funnet veien inn i norske barnehager, og Rammeplanen legger føringer for at barnehagen skal ha en digital praksis. Med nettbrettene kommer også digitale bildebøker for barn – såkalte bildebok-apper.
De fleste norske barnehagelærere har en lesepraksis som er utviklet rundt papirbøker. Hva kan det ha å si for lesestunden når papirboken byttes ut med en bildebok-app? Det ønsker forskerne Trude Hoel, førsteamanuensis ved Lesesenteret, og professor Elise Seip Tønnessen ved Universitetet i Agder, å finne ut.
Noe annet enn å lese bok-app hjemme
– Det er noe annet å lese i barnehagen enn å sitte med en bok-app i sofaen hjemme. I barnehagen bruker barnehagelæreren den pedagogiske kompetansen sin til å iverksette lesesituasjoner der barna får delta aktivt, sier Hoel.
Samtalebasert lesing er en viktig praksis i norske barnehager. Forskerne ønsket derfor å undersøke hvordan barna får anledning til å delta aktivt og bruke språket sitt i nettbrett-lesestundene. I dette prosjektet var det pedagogiske målet for barnehagelærerne derfor å involvere barna i samtalebasert lesing.
Ulike strategier
For å få mer kunnskap om hvordan barnehagelærere legger opp lesestundene med digitale bøker har forskerne observert lesestunder gjennomført av seks barnehagelærere, som alle har lest den samme bildebok-appen sammen med grupper av barn. Barnehagelærerne hadde ikke på forhånd blitt instruert i hvordan de skulle legge opp lesestunden, som de filmet selv. I filmene observerte forskerne ulike måter å tilrettelegge lesesituasjonen på og hvordan disse ulike måtene påvirker barnas deltakelse i lesingen.
I tillegg har barnehagelærerne skrevet refleksjonslogger før og etter lesingen, hvor de har fortalt om hvordan de har forberedt seg på å lese sammen med barna, hvilke forventninger de har hatt – og deres egen vurdering av hvordan det gikk. Disse refleksjonene er også tatt med i forskernes analyser av lesestundene.
– Det vi observerer i filmene er at lærerne tar i bruk ulike strategier, som vi antar er basert på gjentatte erfaringer med lesing av tradisjonelle papirbøker sammen med barnehagebarn. Disse strategiene har forskjellig påvirkning på hvordan barna deltar i lesestunden når papirboken byttes ut med en bildebok-app, sier Hoel.
Samtalebasert lesing
Hoel presiserer at forskerne ikke anbefaler én strategi fremfor en annen, for strategien må velges med bakgrunn i barnehagelærerens pedagogiske mål og barnegruppa som skal være med på lesingen. De fant imidlertid at i de situasjonene der fokuset var på fortellingen, var det også flest samtaler underveis. Fortellinger kan sette i gang samtaler som krever språk utover det som skjer «her og nå», noe som er veldig positivt for barnas språklæring.
– Dersom målet er samtalebasert lesing, ser vi at den strategien som vi har kalt «Vise-strategien» virker best. Der holder barna og barnehagelæreren fokus på fortellingen. Denne strategien er kjennetegnet ved at barnehagelæreren sitter vendt mot barna, som gjerne sitter ved siden av hverandre, og at læreren holder nettbrettet opp foran seg slik at barna kan se skjermen. Denne strategien gir også barnehagelæreren kontroll over når barna får trykke på brettet, sier Hoel.
Nettbrettet eller fortellingen i fokus?
Hoel oppfordrer barnehagelærere til å være bevisste på om det er fortellingen som skal være i fokus, eller nettbrettet og funksjonene i appen.
– Det å kunne diskutere selve nettbrettet er viktig for at barna skal lære å håndtere digitale verktøy og lesing av digitale tekster. Derfor er det viktig å tenke over hvilke pedagogiske mål man har med den enkelte lesestunden. Det er lurt å ha en plan for hvordan og når barna skal samhandle med nettbrettet, og hvordan dette påvirker samhandling og samtale i gruppa.
I noen lesesituasjoner ble bok-app-aktiviteten preget av at barnehagelæreren kom helt i bakgrunnen, mens barna trykket og utforsket appen selv. I disse situasjonene var det få tegn til at barna var involvert i selve fortellingen. De var riktignok aktive i å utforske de interaktive mulighetene i bildebok-appen, men det var nesten ingen samtale.
– En annen strategi ser vi når barna og barnehagelæreren utforsker bildebok-appen sammen, det vi har kalt «Dele-strategien». Denne strategien er kjennetegnet av at både barnehagelæreren og barna er tett på nettbrettet, for eksempel at de ligger på magen rundt brettet. Her kan også læreren invitere til samtale, og det er gjerne enighet om «trykkeregler», som at bare én skal trykke om gangen. «Dele-strategien» er en ganske disiplinert situasjon, men her ser vi at fokuset i større grad er på selve mediet, snarere enn på fortellingen, sier Hoel.
Barnehagelærer: – Barna får trykke mindre
En av barnehagelærerne som har deltatt i prosjektet er Ann Chatrin Nilsen fra Stavanger. Hun sier hun har gjort seg en del refleksjoner både etter hvert som nettbrettet kom mer i bruk i barnehagen, og etter å ha deltatt i forskningsprosjektet.
– Det har vært litt prøving og feiling. Etter hvert har jeg kommet frem til at den beste lesingen med nettbrett i barnehagen skjer når vi har en tydelig plan og styrer situasjonen, sier hun.
– I starten tenkte jeg at ungene skulle få delta aktivt. Jeg ville at barna skulle være helt inntil nettbrettet, men det ble jo bare stress, for alle ville trykke så mye! Fokuset var på brettet og, ikke på fortellingen, og jeg måtte ta bort hendene deres. Når jeg leser i en større barnegruppe, er det derfor best å holde nettbrettet på avstand, og ha klare regler. Da følger barna med på fortellingen, og de får mer ro. Jo lenger jeg har holdt på med dette, jo mindre har ungene fått lov til å ta på nettbrettet når vi leser, sier hun.
Slitsomme interaktive muligheter i digitale barnebøker
Det kan være stor forskjell på papirbøker og bildebok-apper, også de som baserer seg på samme fortelling. Bildebok-appene har gjerne musikk, illustrasjoner som beveger seg, og muligheter for å trykke på bildene. Det er ikke alle digitale barnebøker som egner seg til bruk i barnehagen, mener Nilsen. Lyd, animasjoner og spill-lignende effekter i bok-appene er laget for å fenge barna, men til bruk i barnehagen kan det fort bli for mye av det gode.
– Det er andre krav til bøker som skal brukes i barnehagen enn til bøker som kan leses i sofakroken hjemme. Det kan være vanskelig å få tak i de gode digitale barnebøkene, men det finnes noen som er veldig gode. Vi er blant annet veldig glade i Garmanns sommer av Stian Hole, som har en flott fortellerstremme og fantastiske, animerte illustrasjoner, sier hun.
Hun løfter frem at gode illustrasjoner er viktig, og bildene må gjerne bevege seg litt – men ikke for mye. I tillegg må det kunne gå an å slå av og på både bakgrunnslyd og fortellerstemme. Noen bøker blar av seg selv, uten mulighet til å stoppe underveis, og gode samtaler blir da avbrutt.
– Det er viktig at vi kan ta pause og snakke om handlingen. Det er jo samtalene som boka skaper, som er de kjekkeste, sier hun.
En bonus med nettbrettet, er at det er lettere å få guttene med på lesingen.
– Jentene synes stort sett alltid det er koselig og kjekt å lese, men av en eller annen grunn synes guttene det er mer spennende med nettbrett. Så når vi har nettbrettet med oss, er det faktisk enklere å få dem med oss i lesekroken, sier den erfarne barnehagelæreren.
Verktøy for vurdering av barnebøker
Forskerne i VEBB-prosjektet er godt kjent med at det kan være vanskelig å finne gode digitale bøker til lesing i barnehagen. I samarbeid med barnehagelærerne har de utviklet vurderingsverktøyet VEBB. Ved å svare på noen enkle spørsmål, kan man finne ut om boken egner seg til samtalebasert lesing i barnehagen. Nilsen anbefaler verktøyet for alle som ønsker mer kunnskap om digital lesing i barnehagen.
– Det er et nyttig verktøy for å forstå hva som er viktig når du skal vurdere en digital bok til pedagogisk bruk, lære deg tankemåten, hva du skal se etter og hva du kan styre unna, sier hun.
Tekst: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Lesesenteret
Illustrasjoner: Tilde Hoel Torkildsen
Illustrasjonsfoto: Getty
Kilde: Hoel, T. & Tønnessen, E.S. (2019): Organizing Shared Digital Reading in Groups: Optimizing the Affordances of Text and Medium AERA Open, October-December 2019, Vol. 5, No. 4, pp. 1–14, DOI:https://doi.org/10.1177/2332858419883822
