Hvordan føles det å bli mobbet 24 timer i døgnet?

«Trym ble mobbet i syv år. Han tenkte på mobbingen 24 timer i døgnet. Han fikk ikke sove, klarte ikke å spise og klarte så vidt å komme seg på skolen. Han fikk ikke den hjelpen han trengte.»

For elever som Trym ble 12. mars 2020, da Norge stengte ned og statsminister Erna Solberg innførte de mest inngripende tiltakene som er gjort i landet i fredstid, en tid til å puste ut.

Elever som Trym behøvde ikke lenger å treffe dem som mobbet på skolen. Men han kunne jo nås digitalt.

Hvordan føles det, å kunne nås 24 timer i døgnet av noen som ikke vil deg vel?

Forsker Ida Risanger Sjursø har stilt seg det spørsmålet i sin doktorgrad, som hun har gjort på Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

– Årlig rapporterer over 50 000 norske elever at de opplever å bli mobbet av medelever, sier Sjursø og viser til tall som er gjort tilgjengelig gjennom Elevundersøkelsen.

I tillegg viser tidligere forskning at mellom 50 til 90 prosent av dem som blir mobbet digitalt, også blir mobbet tradisjonelt.

– Dette vil si at vi har en gruppe elever som aldri får fred, sier hun.

Viser symptomer på angst og depresjon

Å bli utsatt for mobbing kan påvirke barns mentale helse. Sjursø har utført en studie blant 3046 norske 15 – 16-åringer. Hun ville finne ut om det er forskjell på sammenhenger med emosjonelle problemer, som symptomer på angst og depresjon, i tradisjonell og digital mobbing

– Funnene viser en sammenheng mellom både tradisjonell og digital mobbing og symptomer på angst. Likevel er det en liten forskjell i hvordan det slår ut, sier Sjursø og utdyper:

– I denne studien fant jeg en sterkere sammenheng mellom det å bli utsatt for digital mobbing og symptomer på angst enn tradisjonell mobbing og symptomer på angst. Dette funnet var såpass interessant at jeg fikk behov for å studere det i dybden.

Opplever mobbing både på skolen og på nett

I forlengelsen av funnene hun gjorde i denne studien intervjuet hun elever mellom 12 og 18 år som hadde opplevd mobbing over lang tid, det vil si 1–7 år.

Hun forteller at de hun snakket med beskrev frykt knyttet til skolen, eller stedet der de opplevde å bli mobbet.

«Jeg tenkte alltid på hva som kunne skje i friminuttene, både hva som kunne skje og hva som ville skje, og om jeg kom til å være alene eller ikke», sa Emma på 13 år.

– De som hadde opplevd digital mobbing i tillegg, beskrev også opplevd frykt på fritiden. Det å bli mobbet via for eksempel sosiale medier eller spill gjør at en del av disse elevene aldri har en frisone. Alle informantene som hadde opplevd digital mobbing, beskrev problemer med å sovne, forteller forskeren.

Hun forteller at Trym som opplevde begge formene for mobbing, sa at «Jeg tenkte på mobbingen hele tiden. Hver dag. 24 timer i døgnet. Jeg fikk ikke sove, klarte ikke å spise og klarte så vidt å komme meg på skolen».

Prøvde å unngå å havne i situasjoner hvor de kunne oppleve mobbing

Alle elevene Sjursø snakket med beskrev ulike unngåelsesstrategier, spesielt med tanke på å unngå skolen eller personer de knyttet til mobbesituasjonene.

Noen unngikk også bruken av mobiltelefon fordi frykten var så sterk. Noen av dem sa at de fikk mye fravær og var borte fra skolen i perioder.

– Flere av de jeg snakket med fortalte at søndag var den verste dagen i uken fordi det da var skole igjen dagen etter. Nina sa for eksempel at hun begynte å «fake» syk allerede et par dager før, slik at det ikke skulle virke som om hun plutselig ble syk hver mandag, forteller Sjursø.

En annen elev, «Nora», forklarte hvordan bursdagsselskaper var noe hun aldri arrangerte selv eller gikk på hos andre:

«Jeg unnlot å gå i bursdagsselskaper, og jeg gadd ikke ha dem selv heller. Jeg prøvde en gang fordi mamma gjorde så stort nummer ut av det å bli tolv år. På den tiden gikk jeg på krykker. Alle de andre gikk på trampolinen, så jeg endte opp med å sitte inne og se på TV fordi jeg åpenbart ikke fikk lov til å hoppe på trampoline.»

Ulike opplevelser og ulike behov

Sjursø slår fast at det å bli utsatt for mobbing kan gi alvorlige emosjonelle problemer. Flere studier viser at dette kan forfølge de utsatte langt inn i voksenlivet, i form av for eksempel sosial angst.

Både spørreundersøkelsen og intervjuene, som er en del av hennes doktorgradsarbeid, viser at ulike typer mobbing kan ha ulike konsekvenser.

Jeg tenkte alltid på hva som kunne skje i friminuttene, både hva som kunne skje og hva som ville skje, og om jeg kom til å være alene eller ikke

– Elever som opplever tradisjonell og digital mobbing, vil derfor kunne ha behov for ulike typer oppfølging, sier hun.

Hva lærere kan gjøre for å hjelpe elever som blir utsatt for tradisjonell og digital mobbing må altså tilpasses den enkelte situasjon.

På generelt grunnlag sier hun at forskning viser til tre steg som kan hjelpe:

• Sikre lærerautoritet i klassen.
• Fremme et støttende læringsmiljø.
• Fremme sosiale og emosjonell læring i hele klassen.

– Det er viktig for meg å presisere at det gjøres mye bra i skolen, men i denne studien så vi på hvordan elever som har blitt utsatt for mobbing over lang tid, har opplevd sin situasjon. Her er det en del ting som har vært vanskelig og vi kan lære mye av disse sakene. Blant annet hvordan elevene selv hadde ønsket at de hadde blitt møtt, sier Ida Risanger Sjursø.

Tekst: Ina Midttveit

Denne artikkelen ble først publisert på forskning.no 28.01.2021.