Det har Hege Roaldset undersøkt i sitt doktorgradsarbeid. Hun har også sett på hvorfor mange forble kristne til tross for at det var forbundet med utfordringer.
Hege Roaldset har undersøkt møtet mellom zulufolket i sørøst Afrika og utsendinger fra Det norske misjonsselskap i perioden 1879 til rundt 1925. Hun disputerer for doktorgraden i lesevitenskap ved Universitetet i Stavanger 26. november 2020.
Zululand i dagens Sør-Afrika var den første norske misjonsmarken. Den første norske misjonæren kom til området allerede i 1844.
Brev hjem
Roaldset har gjennomgått brev og rapporter de norske misjonærene sendte hjem til Norge og som ble publisert i Norsk misjonstidende. Hun har også sett på referater fra menighetsmøter og årsmøter, kirkebøker, søknadsbrev om opptak til misjonsskolen og misjonærenes korrespondanse med britiske kolonimyndigheter.
–Avhandlingen er et bidrag i fortellingen om Norges rolle i internasjonal historie og møtet mellom misjonærer og zuluer har overføringsverdi til liknende møter mellom lokalbefolkning og utenlandske aktører, påpeker Roaldset.
Måtte tilpasse seg
Roaldset ser møtet mellom misjonærer og zuluer som en dialog og har analysert møtet i lys av den russiske filosofen og litteraturviteren Mikhail M. Bakhtins dialogteori. Bakhtin framholdt at ideer og ideologier alltid brytes mot den eller de andre i samtalen eller møtet.
– Selv om de i utgangspunktet ikke ønsket å kompromisse med egen tro, måtte misjonærene tilpasse seg i møtet med zulukulturen. For eksempel ble misjonærenes oppfatning av polygami utfordret av realitetene på misjonsmarken, forteller Hege Roaldset.
Middelklasse-tankesett
Forskeren forteller at misjonærenes tanker om kristendom og kristen livsførsel var preget av tanker og holdninger i datidens norske middelklasse.
–Misjonærene var blant annet opptatt av at zuluene burde bo i firkantede hus som i Norge, at gutter og jenter burde sove på hver sine rom, at zuluene burde kle seg etter norske tradisjoner og drive med sysler som var vanlige i den norske middelklassen, som sying, forteller Roaldset.
Forskeren mener det var vanskelig, både for zuluer og misjonærer, å skille mellom hva som var religion og hva som var kultur og levemåte i budskapet som ble formidlet.
Tekst: Elin Nyberg