Kurs i det du alltid har lurt på i matematikk (men ikke tort å spørre om)

‒ Vi ser at brøk er en utfordring for mange elever i skolen. Det er et av temaene innenfor matematikkfaget som får elever til å falle av og gjør at de sliter med å forstå. Når vi ikke forstår noe ender det gjerne med at vi lærer masse triks for å komme oss til rett svar. Det gjør at vi ikke får forståelse for det vi holder på med og vi unngår å se viktige og nødvendige sammenhenger. Nettopp derfor skal vi jobbe med brøk i dag, sier Morten Ugelid Søyland til et fullsatt rom av grunnskolelærerstudenter.

Dette er ikke en vanlig matematikktime eller en ordinær matematikkforelesning.

Det er et frivillig kurs for førsteårsstudenter ved grunnskolelærerutdanning 1-7 som ennå ikke har begynt på den ordinære matematikkundervisninga. Felles for studentene som er her er at de ønsker å ruste seg litt i matematikk før den obligatoriske matematikkundervisningen starter opp.

Initiativet til kurset kommer fra han som er godt i gang med brøkstykker oppe ved whiteboard-tavla, universitetslektor i matematikk Morten Ugelid Søyland.

Viktig at kurset er frivilling

Et frivillig kurs i matematikk som innebærer enda et gjøremål i en allerede travel studieuke, er det marked for det da?

Det viser seg at det er det.

Søyland og kollega Tore Dreyer bestemte seg for å gi studenter et lavterskeltilbud hvor matematikkunnskaper fra grunnskolen friskes opp. Av årets kull på 55 studenter har 31 møtt opp til det frivillige matematikk-kurset. Søyland er tydelig på at et viktig kriterium for kurset er at det er basert på frivillighet. Ingen skal tvinges.

Rommet er fullt, luften blir raskt tett, døra må settes på gløtt for at tankene rundt tellere og nevnere skal flyte greit.
Søyland forklarer at matematikk er hierarkisk oppbygd, noe som betyr at nye sammenhenger og ny forståelse bygger på det du har forstått tidligere. Hvis det er sånn at du ikke egentlig har lært noe helt ordentlig, at forståelsen ikke er på plass, blir det nærmest umulig å utvikle ny matematikk-kunnskap også.

‒ Derfor er det også utrolig viktig at vi får på plass en del sammenhenger, slik at dere som er lærerstudenter blir rustet til å gå inn i og se, og kjenne igjen, typiske læringsutfordringer. Først vil dere kjenne dem igjen hos dere selv, deretter vil dere også kunne se det hos elever dere møter, forklarer Søyland.
‒ Når vi regner med brøk, hva er da helheten, hva kan vi si er en hel? spør lektoren ut i rommet. Han legger et godt trykk på "hel".
‒ Teller og nevner lik, kommer det fra en student.
‒ Nettopp. Helheten er det som dannes av bitene. Flere brøker kommer opp på tavla mens hans snakker.

Ønsker å tette kunnskapshull

Søyland har før kurset begynner fortalt at lærerstudenter ofte har noen hull når det kommer til forkunnskaper i matematikk. Det gjelder særlig 1-7-studentene, som har matematikk som en obligatorisk del av studiet og dermed ikke velger det som egen studieretning. Det han sier stemmer godt med statistikken: Lærerstudenter har høy strykprosent på matematikkdelen av lærerstudiet, både lokalt og nasjonalt. Det er dette de to matematikklektorene ønsker å imøtekomme.

Søyland sier at når studentene ikke helt har kontroll på grunnskolematematikken blir det vanskelig å gå inn problemstillinger for undervisning, didaktikk, og sånn kan utfordringene forplante seg videre. Han ønsker at forkurset, eller kanskje heller «repetisjonskurset» skal bøte på disse hullene. Og han ønsker at det skal gjøres på en måte som skaper selvtillit og tro på egne ferdigheter inn mot oppstart av obligatorisk matematikkundervisning.

Kurset er inspirert av forsøk som er gjennomført på økonomistudiet ved Universitetet i Agder. Der slet de med den samme problemstillingen når det kom til matematikkdelen av studiet og de så at studentene fikk markant bedre resultat etter at de innførte et slikt forkurs.

Mange er redd for å gjøre feil

I forkant av kurset har studentene fått tilbud om å ta en kartleggingstest for å få en pekepinn på hvordan de ligger an og om et repetisjonskurs ville være nyttig.

‒ Vi opplever at mange studenter kvier seg for å eksponere seg, de er redd for å gjøre feil. Med det utgangspunktet blir det jo også utfordrende å få på plass sammenhengene og den dypere forståelsen som trenger å være der for en framtidig lærer, sier Søyland.
De to matematikklektorene ønsker å skape et trygt rom hvor studentene kan utforske og finne ut av ting, et kurs som bygger bro videre til matematikkforelesningene på studiet.

‒ Det skal være rom for alle spørsmålene du aldri har tort å stille i en matematikk-time, sier han og uttrykker full forståelse for at mange opplever at det krøller seg i matematikken og at ferske lærerstudenter ikke husker alt fra egen skolegang.

Fryktet testen

En av dem som er på kurset er førsteårsstudent Melisa Arifagic.
‒ Jeg torde ikke å ta den testen, jeg var redd for å se resultatet. Jeg valgte å bare melde meg på kurset, uansett. Selv om jeg oppfyller karakterkravet i matematikk så er det nettopp dette med matten som har holdt meg tilbake og gjort at jeg har hatt litt baktanker med det å ta lærerutdanning, forteller Melisa Arifagic.
Hun innrømmer at forholdet til matematikken ikke alltid har vært det beste.

Medstudent Maria Bauge er også klar på at repetisjonskurset er noe hun setter pris på:

‒ Det som er med matte er at det er helt topp så lenge man henger med. Når du ikke gjør det, er det tilsvarende kjipt, sier hun.

‒ Jeg er glad for å få litt boost på både trygghet og kunnskap før matematikkundervisningen starter, og satser på at dette kurset kan løfte meg videre, konkluderer Arifagic.

Tekst og foto: Kristin Vestrheim Cranner.