Lese- og skrivevansker: Intensive forebyggende tiltak nytter

Norske førsteklassinger med høy sannsynlighet for å utvikle lese- og skrivevansker hadde stor nytte av undervisningsopplegget i På Sporet. Nå bør denne kunnskapen inn i skolen, mener forskerne.

Publisert Sist oppdatert

Elever med høy sannsynlighet for å utvikle lese- og skrivevansker, må få hjelp så tidlig som mulig. På Sporet gir verdifull kunnskap til lærerne. (Illustrasjonsfoto: Getty Images)

Lese- og skrivevansker er den viktigste årsaken til spesialundervisning i norsk skole. Lenge har det også vært et problem at mange elever må streve i mange år før de får hjelpen de trenger. Fra og med i høst stilles det strengere krav til skolene om å gi tilpasset opplæring til elever på barneskolen som står i fare for å bli hengende etter i lesing, skriving eller regning. Målet er å gi elever som trenger det raskere hjelp, slik at problemene ikke utvikler og forsterker seg i løpet av skolegangen.

For å lykkes med dette, må lærerne vite hvordan de tidlig kan identifisere hvilke elever de bør rette oppmerksomheten mot, og ikke minst hvordan de bør gå frem for å hjelpe dem. Nå viser en norsk studie at et intensivt, helhetlig tiltak helt fra starten av første klasse var til stor nytte for elever med høy sannsynlighet for å utvikle lese- og skrivevansker.

Utviklet bedre ferdigheter

96 førsteklassinger med høy risiko for å utvikle lese- og skrivevansker fulgte et klasseromsbasert undervisningsopplegg utviklet av forskerne i På Sporet ved Lesesenteret gjennom hele det første skoleåret. Disse elevene utviklet bedre leseferdigheter enn elever som hadde like stor risiko for å utvikle vansker, men som fikk ordinær undervisning i små grupper inndelt etter ferdighetsnivå. I tillegg hadde elevene som fikk tiltakene en god utviklingskurve i flere år etterpå.

– Resultatene fra På Sporet viser at lærere allerede ved starten i første klasse har mulighet til å identifisere hvilke elever som har høy sannsynlighet for å utvikle lese- og skrivevansker. I tillegg bekrefter funnene at tidlig, systematisk og intensiv undervisning i små grupper kan være til stor nytte for disse elevene, sier prosjektleder for På Sporet, førsteamanuensis Oddny Judith Solheim.

Oddny Judith Solheim portrett
Professor Oddny Judith Solheim. (Foto: Elisabeth Tønnessen)

Identifiserte elever i faresonen

Nesten med en gang elevene i På Sporet hadde begynt på skolen, gjennomførte forskerne en kartlegging av skriftspråksrelaterte ferdigheter som man vet har sammenheng med senere leseferdigheter. I tillegg måtte foreldrene svare på en spørreundersøkelse, slik at forskerne kunne finne ut om noen av elevene hadde dysleksi eller lesevansker i familien. Det er kjent at elever som har foreldre med lesevansker har høyere risiko for å utvikle vansker enn andre elever.

Basert på informasjonen fra kartleggingen og spørreundersøkelsen, identifiserte På Sporet-forskerne 140 førsteklassinger de mente hadde risiko for å utvikle dysleksi eller andre lesevansker. 96 av disse elevene fikk altså spesifikke, intensive tiltak gjennom hele første og andre klasse. De andre 44 elevene ble kontrollgruppe.

Kontroll-elevene fikk imidlertid noen fordeler som skiller dem fra en ordinær kontrollgruppe: Skolen fikk vite resultatene fra kartleggingen, og visste derfor hvilke elever som hadde høy sannsynlighet for lese- og skrivevansker allerede i begynnelsen av første klasse. Lærerne deltok på kurs om god begynneropplæring i lesing og skriving, og undervisningen ble lagt opp i grupper etter ferdighetsnivå, under lignende rammer som for tiltaksgruppene. Men lærerne i kontrollgruppa kunne altså legge opp undervisningen selv, mens tiltaksgruppa måtte følge På Sporet-opplegget.

100 skoletimer

Undervisningen for de 96 elevene i tiltaksgruppene foregikk i norsktimene, mens klassen hadde stasjonsundervisning. Elevene fikk den tilpassede gruppeundervisningen 45 minutter om dagen, 4 dager i uka, i 25 uker. Hver økt besto av 4 deler: For å øve på bokstav-lyd-forbindelsene fikk elevene spille enten Graphogame eller På Sporet ABC 10 minutter. Dette ble etterfulgt med 10 minutter med veiledet lesing, 10 minutter med skriving, før gruppa avsluttet med 10 minutter høytlesing og samtale om det de hadde lest.

Det har vært et problem i norsk skole at mange elever som strever må vente for lenge før de får nødvendig hjelp. (Illustrasjonfoto: Getty Images)

Veksling mellom helhet og del

På Sporet er inspirert av Tønnessen og Uppstads tilnærming til hermeneutikk og leseopplæring. I hermeneutikken, som opprinnelig er en metode for tolkning av tekster, er vekslingen mellom helhet og del sentral – helheten forstås i lys av delene, og motsatt.

– Elevene i tiltaksgruppa fikk øve seg på bokstaver, ordlesing, tekstlesing og skriving. De ble lest for og fikk diskutere og samtale om det de leste og skrev. I hver økt var det altså en veksling mellom arbeid med deler – bokstaver eller ord – og helheter, altså ord eller tekster, forklarer førsteamanuensis Kjersti Lundetræ ved Lesesenteret.

Funnene bør ha betydning for skolen

Det viste seg at disse tiltakene hadde god effekt på elevenes leseutvikling. Enkelt forklart bruker forskerne en egen skala for å regne ut effekt, hvor 0,2 er en liten effekt, 0,5 er middels og 0,7 er sterk.

Førsteklassingene i tiltaksgruppa utviklet bedre ferdigheter når det gjaldt både setningslesing, staving og ordlesing enn elevene i kontrollgruppa. Effektstørrelsen på setningslesing var på 0,57, på staving 0,61 og på ordlesing 0,75.

– Effekstørrelser på over 0,4 regnes blant utdanningsforskere for å være såpass store at de bør ha innvirkninger på praksisen i skolen, sier Solheim.

Ferdighetene til elevene i tiltaksgruppa fortsatte også å utvikle seg i løpet av andre og tredje klasse, da forskerne avsluttet studien. Selv om de fortsatt lå litt svakere an enn elevene utenfor risikogruppa, hadde de en god utviklingskurve.

Lærernorm kan gi muligheter

Studien viser ikke om alle delene av undervisningsopplegget er like viktige for å forebygge lese- og skrivevansker. Men konklusjonen fra forskerne er uansett klar:

– Vi vet nå at denne typen intensive tiltak er til stor hjelp for å fange opp og hjelpe elever som står i fare for å utvikle lese- og skrivevansker. Når lærernormen fra i høst gir en ekstra lærer i mange klasserom, bør skolene vurdere om denne læreren skal brukes som ressurs for elever som ellers står i fare for å ha en svak lese- og skriveutvikling. Uansett bør funnene fra På Sporet ha betydning for praksisen på norske skoler, sier Solheim.

Tekst: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver ved Lesesenteret

Kilder:

  • Solheim, O. J., Frijters, J. C., Lundetræ, K., & Uppstad, P. H. (2018). Effectiveness of an early reading intervention in a semi-transparent orthography: A group randomised controlled trial. Learning and Instruction, 58, 65-79. doi: https://doi.org/10.1016/j.learninstruc.2018.05.004
  • Lundetræ, K., Solheim, O. J., Schwippert, K., & Uppstad, P. H. (2017). Protocol: ’On Track’, a group-randomized controlled trial of an early reading intervention. International Journal of Educational Research, 86, 87-95. doi: https://doi.org/10.1016/j.ijer.2017.08.011
  • Tønnessen, F. E., & Uppstad, P. H. (2014). Leseferdighet. I K. Lundetræ & F. E. Tønnessen (red.), Å lykkes med lesing: Tidlig innsats og tilpasset leseopplæring (s. 115-136). Oslo: Gyldendal Akademisk.
  • Tønnessen, F. E., & Uppstad, P. H. (2015). Can We Read Letters? Reflections on Fundamental Issues in Reading and Dyslexia Research. Rotterdam: Sense Publishing.