Program - Nasjonal konferanse om lesing 2023

Korleis opplever elevane sjølv lese- og litteraturundervisninga i skulen? Henrik van der Hoeven er avgangselev på St. Olav vidaregåande skule i Stavanger og har engasjert seg i diskusjonen om litteraturundervisning i ulike fag.

Lesinga som skjer i skulen er avgjerande for langt meir enn norskkarakterane til landets ungdommar, meiner nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre. Myhre kjem for å halda årets opningstale på konferansen.

Har alle barn like muligheter for å utvikle god leseforståelse? Forsker Tove Frønes fra UiO har i mange år forsket på elevers leseforståelse, og vil i dette foredraget gi et innblikk i hvordan det står til med barn og unges lesing i dag.

- Den aller viktigste personen i min hverdag ante jeg ikke engang hva het, men hadde hun ikke vært den hun var, så hadde jeg aldri fått den leselysten som ga meg pustepauser. Abid Raja gav i 2021 ut boken Min skyld. Han kommer til konferansen for å dele tanker om oppvekst, lesing, bibliotekenes rolle og viktigheten av å bli sett av noen voksenpersoner når man ellers blir sett på som en belastning fra andre. Her vil du høre Raja i samtale med konferansier Marte Spurkland.

1. klasse på Hetland videregående skole startet skoleåret med å ha høytlesing av Min skyld. Norsklektor Beate så at boka gav raskt impulser til ulike norskfaglige tilnærminger, og vil fortelle mer om hvordan boka ble en rød tråd gjennom høstsemesteret.

Lærere står ovenfor mange muligheter når de skal velge hvilke litterære tekster de skal arbeide med i klasserommet. I denne presentasjonen vil Sønneland fortelle om noen resultater fra sin forskning på arbeid med vanskelige skjønnlitterære tekster i ungdomsskolen, og diskutere noen faglige og pedagogiske muligheter som finnes i arbeid med litteratur som byr på motstand.

Nye perspektiver, økt konsentrasjon og kreativitet kan oppnås gjennom å lese god litteratur. Akkurat det samme trengs på fotballbanen, mener idrettslærer Gustav Kjølberg. Kjølberg tar med seg to kolleger fra Sandnes videregående skole for å fortelle om deres leseprosjekt for idrettselever.

Det er ikke nødvendigvis alene bak boka at elevene oppdager gleden ved å lese. I klassefellesskapet, derimot, kan gode leseopplevelser finne sted. Høytlesing og samtale om teksten er en måte å gjøre det på. Dette, sammen med forslag til hvordan en kan skape en kultur for lesing på skolen er noe av det Monica vil fortelle om.

Hvordan kan du som lærer eller skolebibliotekar inspirere alle i klassen til lesing? Hvordan finne bøker som treffer elevene og inspirerer til å lese mer? På foredraget får dere en innføring i hva som kjennetegner lesing for alle og bøker for alle. Hvordan kan en bok være både lett å lese og litterært god? Vi vil presentere leselystprosjektene Boksøk ungdom og Krysspunkt, som er rettet mot ungdomsskoleelever og videregående elever. Prosjektene knytter seg til læreplanen og de tverrfaglige temaene, og fremmer flerspråklighet, refleksjon og dialog i klasserommet.

Beharie er årets musikalske gjest under Nasjonal konferanse om lesing. For å få med deg dette innslaget, må du melde deg på konferansemiddagen på kvelden.

Engasjement handler om å koble seg på og forholde seg aktivt til det som skal læres. Det kommer til uttrykk i deltakelse, iver, glød, innsats og utholdenhet. Når elevene er engasjert i undervisningen, øker både trivselen og læringen. Engasjement påvirkes i stor grad av undervisningen. I denne presentasjonen vil Oddny Solheim og Aslaug Gourvennec beskrive hvilke forutsetninger som må være til stede for at elevene skal engasjere seg, og komme med eksempler på hvordan lærere kan legge til rette for engasjement i møter mellom elever og tekster i undervisningen.

Fagsamtalen er etter hvert en velkjent form for muntlig underveisvurdering i skolen. Den gir elevene anledning til å vise fagkompetanse gjennom «å lytte, fortelle og samtale». Som oftest finner fagsamtalen sted som avsluttende vurdering. Denne presentasjonen vil peke på fagsamtalen som spontan kommunikasjonssituasjon midt i læringsforløpet. Gjennom fagsamtalen kan elevene utforske faglige tema samtidig som læreren kan utforske elevenes forståelse.

Close Reading er ein forskingsbasert, pedagogisk metode for å stimulere elevane til å handtere og lære av komplekse tekstar. Målet er å auke leseforståinga og at elevane trener på å bli sjølvstendige lesarar. Margunn Mossige og Olaug Strand frå Lesesenteret vil presentere dei fem elementa i metoden og erfaringar frå ein vidaregåande skole som har tatt i bruk metoden i fleire fag over tre trinn.  

Opplever du at elever ofte synes det er vanskelig å forstå tekster fordi språket er for avansert? Ønsker du kunnskap om redskaper du kan gi elevene i møte med krevende tekster? I denne presentasjonen gir Hege Rangnes og Arild M. Bakken deg noen konkrete tips til hvordan du kan støtte elevenes utvikling av språk-, lese- og fagforståelse.

Kritisk tenkning og kritisk lesing er framhevet i siste revisjon av den norske læreplanen. I kompetansemål allerede på barnetrinnet er det uttrykt at elever skal kunne gjøre kritiske vurderinger av tekster. Men hva innebærer egentlig det kritiske? Og hvordan kan lærere sikre at elever utvikler nødvendig lesekompetanse for å kunne orientere seg i et stadig mer fragmentert tekstmangfold? Panelet vil bestå av Arne Olav Nygard, Alexandré Dessingue og Cecilie Weyergang.

Stipendiat på Lesesenteret, Viktoria Foss, utfører no ei undersøking om lesing og mediebruk blant elevar på yrkesfaglege linjer i vidaregåande skule. Kva er eigentleg elevane sine vaner og preferansar når det kjem til lesing? Me vil få høyra meir om dei første undersøkingane hennar, som vil bli ein del av ei større studie som vil sjå på ulikheiter i leseforståing og konsentrasjon når ein samanliknar lesing av fagtekster på skjerm og på papir.

Tine Riis Andersen vil i dette føredraget ta inspirasjon frå lesepraksisa «shared reading», og vidare drøfta korleis felleslesing og ein meir open og opplevingsbasert tilgang til skjønnlitterær lesing kan ha eit potensiale til å styrka elevane sin lesemotivasjon og psykiske helse.

Når forfatter Bjørn Arild Ersland ble bedt om å bli med å skrive et læreverk i norsk, bidro det til flere refleksjoner om egen skolegang. Det endte med spørsmålet: hva er det egentlig min egen skriving holder på med? Og kan de perspektivene rundt både skriving og lesing også benyttes i skolen?