Overganger i små barns liv

Fem råd til deg som har barn som skal begynne i barnehagen

Publisert første gang 16.07.2020

Høsten er en spennende tid i barnehagen. Noen barn skal begynne på skolen, andre skal over på stor avdeling. En tredje gruppe er dem som skal begynne i barnehagen for aller første gang. Det er spennende for både barn og foreldre.

Svanaug Lunde, som har jobbet mange år i barnehage før hun begynte på Læringsmiljøsenteret, deler her sine tips for en god oppstart for barnet og foreldre. Hun har laget en huskeliste for å ha en slags veileder, der hun har latt seg inspirere av Turistforeningens T-er som man følger for å komme trygt frem i fjellet.

Under følger Svanaugs fem T-er:

1. Trygghet

Den førte T-en står for trygghet. Den er viktig. Barn er sensitive for hvordan foreldrenes sinnsstemning er, og foreldres trygghet, ro eller uro smitter over på barnet. Din trygghet er derfor viktig. Kanskje har du som foreldre eller foresatt få komme på besøk til barnehagen eller dere har fått informasjon og bilder – noe som hjelper dere å bli trygge. Søk informasjon og still spørsmål for å bli trygg på at barnehagen er en god plass for ditt barn.

2. Tillit

Tillit henger nøye sammen med trygghet. Tilliten din til at barnehagen er god for barnet og dere som foreldre er viktig. Dersom personalet klarer å gi dere opplevelsen av at de forstår hvordan det er å være liten og ny, blir dere som foreldre også tryggere.

3. Tid

Sett av nok tid. For det tar tid og foreldre vet ikke hvor lang tid barnet trenger på å knytte seg til de viktige personene i barnehagen, og kjenne at det er trygt og godt å være der.

Men tid handler også om å kommunisere og bruke tid på å fortelle hva ditt barn trenger, stille spørsmålene du har, og samtidig la dem i barnehagen fortelle hvordan de jobber og hva de legger vekt på.

Til slutt handler det om å sette av tid på ettermiddagene til å være med barnet og roe godt ned, for barnet kommer til å være sliten med mange nye erfaringer og opplevelser som det trenger tid til å bearbeide. Sitte på et fang, lese bok, og roe helt ned er viktig i oppstarten. Kanskje ta litt kortere dager i barnehagen i begynnelsen, for barnehageuniverset er mye å ta inn for et lite barn.

4. Tålmodighet

Vær tålmodig. Barnet kan kjenne på at det er mye som skjer på en gang, det kan være overveldende og det kan gjerne resultere i litt sutring eller klenging. For noen barn kan det være vanskelig å få sove om kveldene, eller tungt å stå opp om morgenen. Vær tålmodig med barnet, men også deg selv. Tenk at «akkurat nå er det slik», men dette kommer til å gå bra og vi investerer i fremtiden.

5. Tøys og tull

Et positivt klima og god stemning smitter over på barn. Når barnet merker at de viktige voksne tøyser og tuller, og har en avslappet og god stemning påvirket det også hvordan barnet har det. Tøys og tull  er viktig for barnets velvære.

Lykke til!

Tenk gjennom alle T-ene og finn ut hvordan dere kan gjøre barnehageoppstarten best mulig, og tenk over hva du trenger for å kjenne at det er trygt og godt for ditt barn å være i barnehagen. Lykke til med den viktige overgangen til barnehagen!

Tekst: Ina Midttveit

God overgang fra barnehage til skole. Hva skal til?

Publisert første gang 24.09.2013

Overgangen mellom barnehage og skole er sentral fordi den kan være bestemmende for hele skolegangen, for selvbildet og senere livskompetanse (Pianta & Kraft-Sayre, 2003). En slik overgang begynner langt forut for skolestart og foregår både i hjemmet og barnehagen og fortsetter langt opp i småskolen (Løge, Bøe, Omdal & Thorsen, (2003).

Klar for barnet – klar for skolen

Tidligere var det mye snakk om at barnet skulle være klar for skolen, og det er fortsatt aktuelt. Barn er klare for skolen når de etter en periode på flere år har vært eksponert for konsekvente, stabile voksne som investerer emosjonelt i dem, for et fysisk miljø som er trygt og  forutsigbart, for regelmessige rutiner og perioder med aktiviteter, for kompetente jevnaldrende og for materiale som stimulerer barnas utforskertrang og glede av omverden hvor de får en opplevelse av mestring. (Pianta & Walsh, 1996, s. 34)

I dag fokuseres det også på at skolen skal være klar for barnet. Dette peker på en systemteoretisk forståelse hvor flere forhold og aktører er viktige og påvirker hverandre (Løge, Bøe, Omdal & Thorsen, 2003). Her vil kvaliteten på kontakt og samspill ha stor betydning. Barn er forskjellige og kan ha ulike behov og læringsforutsetninger. Skoler trenger ressurser og kompetanse hos personalet til å møte barna og foreldre konstruktivt.

Hva skal til?

Internasjonal forskning viser til flere viktige områder i barns tidlige læring som relasjoner til jevnaldrende og voksne, ferdigheter i forhold til språk, oppmerksomhet, selvregulering og evne til å arbeide fokusert på aktuelle oppgaver. Alt dette er relatert til evner og ferdigheter utviklet gjennom samspill (Downer, Booren, Lima, Luckner & Pianta, 2010). Lærernes forventninger til barns atferd kan også ha innflytelse på slikt samspill (Lane, Pierson, Stang & Carter, 2010).

Pianta og Kraft-Sayre (2003, s. 9) ser på overgangsfasen fra barnehage til skole som en prosess og peker på fire viktige moment:

«…skoler som er rede, deltakelse og støtte fra nærmiljøet, familiens kunnskap og engasjement, samt barnehager og omsorgsordninger som er forpliktet på å forberede barnet. Målet ved denne overgangsordningen er å lette en pågående relasjons byggende prosess blant alle deltakere.»

Forskerne peker også på fem veiledningsprinsipper:

• Fremme relasjoner og ressurser
• Arbeide for kontinuitet fra barnehage til skole
• Fokus på ressurser hos familiene
• Skreddersy praksis til individuelle behov
• Utvikle samarbeidsrelasjoner

Vårt ønske er at trygghet, glede, gode relasjoner, nysgjerrighet og lærelyst skal prege hverdagen.

Tekst: førsteamanuensis Arlene Margaret Arstad Thorsen