Studieplan for ph.d.-programmet i samfunnsvitenskap

Det norske navnet på studiet: Ph.d. i samfunnsvitenskap.
Det engelske navnet på studiet: PhD in Social Sciences.

På grunnlag av fullført og godkjent opplæringsdel, ph.d.‐avhandling, prøveforelesning og disputas tildeles kandidatene graden philosophiae doctor (ph.d.).

Ph.d.‐studiet utgjør 180 studiepoeng og er normert til tre års fulltidsstudier. Av dette utgjør opplæringsdelen 30 studiepoeng.

Ph.d. i samfunnsvitenskap er organisatorisk forankret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Ph.d.‐programmet drives i samarbeid med Handelshøgskolen UiS og Arkeologisk Museum.

Studiet henvender seg til godt kvalifiserte kandidater med prosjekter innen samfunnsvitenskapelige fag som ønsker å kvalifisere seg for det høyeste utdanningsnivået innen fagområdet.

Studenter som tas opp på programmet må ha femårig mastergrad (eller tilsvarende) innenfor relevant fagområde. Veid gjennomsnittskarakter på masterstudiet må være B eller bedre og karakter på masteroppgaven må være minimum B. I tillegg til formell kompetanse, vil kvaliteten på ph.d.‐ prosjektet og relevant faglig arbeid bli vektlagt ved vurdering om opptak. For øvrig gjelder opptakskravene i UiS sin ph.d.‐ forskrift.

Doktorgradsutdanningen skal være lagt opp slik at den skal kunne fullføres innenfor normert tidsramme som er tre års fulltidsstudium. Programmet skal gjennom opplæringsdelen støtte opp under arbeidet med avhandlingen og sikre bredde i den faglige og vitenskapelige skoleringen. Forskerutdanningen består i hovedsak av aktivt forskningsarbeid under veiledning, og omfatter:
•     En avhandling basert på et selvstendig forskningsarbeid i aktivt samarbeid med veiledere og andre forskere
•     En godkjent opplæringsdel
•     Samarbeid med aktive forskermiljøer, nasjonalt og internasjonalt
•     Forskningsfaglig formidling som er relatert til det pågående doktorgradsarbeidet
Avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid på internasjonalt nivå innenfor fagfeltet. Dette forutsetter et høyt faglig nivå når det gjelder problemformuleringer, begrepsmessig klarhet, metodologisk, teoretisk og empirisk grunnlag, dokumentasjon, analyse og fremstilling. På alle disse områdene skal avhandlingen også vise at den forholder seg kritisk til aktuell nasjonal og internasjonal forskning. Avhandlingen skal bidra til ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier publisering  som en del av fagets vitenskapelige litteratur.
Avhandlingen skal ha et sammendrag/abstract i begynnelsen som gjør nærmere rede for avhandlingens 
grunnlag, tilnærming og helhet, samt hovedfunn, og som setter arbeidet i relasjon til den internasjonale forskningen på området. Avhandlingen kan ha form av monografi eller være artikkelbasert. En artikkelbasert avhandling innledes med en «kappe»/overbygning/sammenstilling av forskningsarbeidene. Det vises videre til ph.d.‐ forskriften for UiS.
Opplæringsdelen skal inneholde den faglige og metodiske skoleringen som er nødvendig for arbeidet med avhandlingen. Opplæringsdelen innenfor ph.d.‐ utdanningen skal utgjøre minst 30 studiepoeng, som fordeles på følgende måte:
10 studiepoeng i vitenskapsteori og forskningsetikk
10 studiepoeng i metode og/eller forskningsdesign
10 studiepoeng innen emner relatert til avhandlingens tema.
Ifølge retningslinjene fra Universitets‐ og høyskolerådet (UHR) og den internasjonale ECTS‐skalaen tilsvarer ett studiepoeng en normal arbeidsbyrde på mellom 25 og 30 arbeidstimer. I tillegg vises det til Universitets‐ og høyskoleloven som i § 3.8 fastslår at studieåret er 10 mnd (ca. 40 uker eller ca. 1500 uketimer, og 37,5 timer per uke) og at et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng. Det gir en norm på 25–30 arbeidstimer for kandidaten pr. studiepoeng. Den vanligste dokumentasjonsformen er en fagtekst, eller et «paper».
Vitenskapsteori og forskningsetikk: De samarbeidende fakultetene tilbyr ph.d.‐emner innen vitenskapsteori og forskningsetikk.
Metode/forskningsdesign: De samarbeidende fakultetene tilbyr ph.d.‐emner innen kvalitativ, kvantitativ metode og forskningsdesign.
Emner relatert til avhandlingens tema: De samarbeidende fakultetene tilbyr ulike tematiske ph.d.‐emner.
Ph.d.‐emnene som tilbys i ph.d‐programmet organiseres av ulike tematiske forskerskoler som inngår i programmet. Disse forskerskolene er også ansvarlige for organisering av 50‐prosent og 90‐prosent‐seminarer (jf. omtale av obligatorisk faglig formidling), og for å tilby stipendiatene et aktivt fagmiljø.
Ph.d.‐kurs/emner som tilbys ved andre studiepoenggivende ph.d.‐akkrediterte utdanningsinstitusjoner kan etter søknad til stipendiatens forskerskole godkjennes som del av opplæringsdelen.
Opplæringsdelen skal også bestå av obligatorisk faglig formidling med følgende elementer:
•     Årlig presentasjon av forskningsprosjektet i det faglige miljøet ved UiS
•     Minimum en presentasjon på internasjonal vitenskapelig konferanse i løpet av studietiden
•     Minimum et populærvitenskapelig bidrag i løpet av studieperioden
•     50‐prosentseminar som beskrevet i egne retningslinjer for dette 
50‐prosentseminar/midtveisevaluering er offentlig og bekjentgjøres i stipendiatens forskerskole.
De øvrige formidlingsaktivitetene kan være knyttet både til arbeid med obligatoriske oppgaver i opplæringsdelen og til selve avhandlingsarbeidet. Muntlige presentasjoner underveis i ph.d.‐løpet skal sikre kandidatene praktisk øving i forskningsformidling, samt kvalitetssikre det selvstendige avhandlingsarbeidet.
Opplæringsdelen skal være gjennomført og godkjent før avhandlingen leveres.
Det skal også gjennomføres et 90‐prosentseminar mot slutten av ph.d.‐løpet, før innlevering av avhandling kan skje.
 90‐prosentseminar er offentlig og bekjentgjøres i stipendiatens forskerskole. Seminaret består av en samtale mellom kandidat og kommentator som har som oppgave å vurdere og gi kritiske og konstruktive synspunkter på avhandlingsarbeidet. Formålet er å gi kandidaten muligheter til å forbedre arbeidet i sluttfasen og å forberede seg til disputas.

Læringsutbyttet på studienivået skal foreligge både på bokmål og nynorsk.
BOKMÅL
En kandidat med fullført og bestått studium vil ha følgende læringsutbytte:
Kunnskap

• Være i kunnskapsfronten innenfor sitt spesifikke fagområde innen samfunnsvitenskap og beherske fagområdets vitenskapsteori og metoder.
• Kunne bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier og ev. nye metoder innenfor samfunnsvitenskap.
• Ha breddekunnskap innen samfunnsvitenskap.

Ferdigheter

• Kunne formulere problemstillinger, planlegge, drive og gjennomføre forskning på internasjonalt nivå.
• Kunne håndtere komplekse faglige spørsmål, samt kritisk analysere og utfordre etablert kunnskap og forskningspraksis innen samfunnsvitenskap.

Generell kompetanse

• Kunne identifisere etiske problemstillinger og utøve sin forskning med faglig integritet.
• Kunne delta i og å lede komplekse tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter.
• Kunne vurdere behovet for, ta initiativet til og gjennomføre utviklingsarbeid / drive fram innovasjon.
• Kunne presentere forskning og delta i debatter i nasjonale og internasjonale fora.

NYNORSK
Ein kandidat med fullført og bestått studium vil ha følgande læringsutbytte:
Kunnskap

• Vera i kunnskapsfronten innan sitt spesifikke fagområde innan samfunnsvitskap og beherske vitskapsteori og metodar på fagområdet.
• Kunne bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teoriar og ev. nye metodar innan samfunnsvitskap.
• Ha breiddekunnskap innan samfunnsvitskap. 

Ferdigheiter

• Kunne formulere problemstillingar, planlegge, drive og gjennomføre forsking på internasjonalt nivå.
• Kunne handtere komplekse faglege spørsmål, samt kritisk analysere og utfordre etablert kunnskap og forskingspraksis innan samfunnsvitskap.

Generell kompetanse

• Kunne identifisere etiske problemstillingar og utøve si forsking med fagleg integritet.
• Kunne delta i og leia komplekse tverrfaglege arbeidsoppgåver og prosjekt.
• Kunne vurdere behovet for, ta initiativet til og gjennomføre utviklingsarbeid / drive fram innovasjon.
• Kunne presentera forsking og delta i debattar i nasjonale og internasjonale forum.

Ph.d. i samfunnsvitenskap kvalifiserer kandidater til arbeid innen privat eller offentlig sektor som krever høy kompetanse og god samfunnsforståelse.

Ph.d.‐kandidaten må ha levert prosjektplan senest tre måneder etter dato for opptak (jf. retningslinjer for prosjektplan). Prosjektplanen må godkjennes av doktorgradsutvalget før opptaket er endelig.
Hvert år skal kandidat og veileder utarbeide fremdriftsrapport for ph.d.‐prosjektet (jf. ph.d.‐ forskriften). Rapportene godkjennes av prodekan for forskning/forskningsleder ved stipendiatens fakultet/enhet. I tilfeller der det er svak progresjon og/eller avvik fra opplæringsplanen, kan det bes om tilleggsinformasjon og/eller at det gjennomføres oppfølgingssamtaler med en kandidat, midtveisseminar e.l.
Doktorgradsutvalget kan vurdere tvungen avslutning ved forhold som omfattes av ph.d.‐forskriften §§ 5‐6 til 5‐ 9.

Dersom avhandlingen er artikkelbasert må minst 3 artikler ha kandidaten som førsteforfatter.
Minst 2 artikler må være innsendt for publisering.
Hver enkelt forskerskole har mulighet til å foreslå sin egen veiledende standard med krav til artikkelbaserte avhandlinger. Krav til artikkelbaserte avhandlinger kan gå utover kravene som fremgår av studieplanen, men ikke være lavere enn disse. Kravet til artikkelbaserte avhandlinger gjelder alle ph.d.-kandidater som er tatt opp på ph.d.-programmet i Samfunnsvitenskap. For forskerskoler uten egen veiledende standard gjelder kun regelen som gjengis over. Se også «Innhold i studiet».
*For ph.d.-kandidater ved forskerskolen POLSOC:
Dersom avhandlingen er artikkelbasert må minst 3 artikler ha kandidaten som førsteforfatter.
Minst 2 artikler må være innsendt for publisering, hvorav minst 1 artikkel må være publisert eller akseptert for publisering.
*For ph.d.-kandidater ved forskerskolen SWEL:
Dersom avhandlingen er artikkelbasert må minst 3 artikler ha kandidaten som førsteforfatter.
Minst 2 artikler må være innsendt for publisering, hvorav minst 1 artikkel må være publisert eller akseptert for publisering.
*For ph.d.-kandidater ved forskerskolen ITEM:
Dersom avhandlingen er artikkelbasert må minst 3 artikler ha kandidaten som førsteforfatter.
Minst 2 artikler må være innsendt for publisering, og under fagfellevurdering når avhandlingen blir innlevert for bedømming. Det anbefales at minst 1 artikkel er akseptert for publisering.

*For ph.d.-kandidater ved forskerskolen ECOBA:
Dersom avhandlingen er artikkelbasert må minst 3 artikler ha kandidaten som førsteforfatter. Dette kan innebære delt førsteforfatterskap for opptil 2 (to) av artiklene hvor forfatterne listes i alfabetisk eller randomisert rekkefølge. I så fall må tredje artikkel skrives som eneforfatter. Minst 2 (to) artikler må være innsendt for publisering
Dersom 2 (to) ph.d.- kandidater skriver 1 (én) artikkel sammen med delt førsteforfatterskap, kan begge bruke den i sin avhandling. I dette tilfellet er det kun tillatt med én felles artikkel i hver avhandling.

For ph.d.-kandidater ved forskerskolen SLIHM:
Dersom avhandlingen er artikkelbasert må minst 3 artikler ha kandidaten som førsteforfatter. Dette kan innebære delt førsteforfatterskap for opptil 2 (to) av artiklene hvor forfatterne listes i alfabetisk eller randomisert rekkefølge. I så fall må tredje artikkel skrives som eneforfatter. Minst 2 (to) artikler må være innsendt for publisering
Dersom 2 (to) ph.d.- kandidater skriver 1 (én) artikkel sammen med delt førsteforfatterskap, kan begge bruke den i sin avhandling. I dette tilfellet er det kun tillatt med én felles artikkel i hver avhandling.

Selvstendig arbeid er den primære arbeidsmåten i et ph.d.‐studium. For doktorgradskandidater som har hovedtilknytning ved annen institusjon, skal det inngås avtale mellom gradstildelende og samarbeidende institusjon som regulerer kandidatenes arbeidsvilkår og herunder sikrer deltakelse i et aktivt forskermiljø (jf. ph.d.‐forskriften).

Arbeidsformer og krav i de enkelte ph.d.‐emnene utarbeides av de emneansvarlige og godkjennes i doktorgradsutvalget ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

Ph.d.‐programmet legger til rette for at doktorgradsstudenten skal kunne tilbringe minst tre måneder av studietiden ved en anerkjent utenlandsk utdannings‐ eller forskningsinstitusjon der det er mulig å arbeide med problemstillinger i tilknytning til forskningsarbeidet/avhandlingen. Kandidaten bes̊ indikere relevant fagmiljø og tidspunkt for utenlandsopphold som del av sin prosjektplan. Dersom utenlandsopphold ikke er mulig, kan et opphold ved en annen norsk utdanningsinstitusjon godkjennes, eller andre ordninger som sikrer at studenten får innsikt ialternative fag‐ og forskningstradisjoner relatert til avhandlingens problemstillinger (jf. ph.d.‐ forskriften).

Ph.d.‐emner undervises på engelsk. Det kan undervises på norsk dersom alle kandidater i gruppen behersker et skandinavisk språk.

Det skal gjennomføres skriftlig evaluering etter alle ph.d.‐emner. Emneansvarlig sammenfatter tilbakemeldingene fra deltakerne på emnet og sender skriftlig rapport til doktorgradsutvalget. Tilbakemeldingene fra studentene er sentrale i årlig gjennomgang og revisjon av ethvert kurs/emne. Innenfor programmet er ph.d.‐kandidater representert i utvalgsarbeid som angår opplæringsprogrammet.
Det gjennomføres regelmessige evalueringer hvor veiledere og kandidater gis muligheter til å kommentere forhold knyttet til generell tilfredshet, etiske spørsmål, kvalitet og kommunikasjon. På bakgrunn av rapporter, vurderinger mm. utarbeider doktorgradsadministrasjonen en årlig faglig rapport til Doktorgradsutvalget.