Emnet gir grunnleggende forståelse for at vi må gjøre drastiske endringer i samfunnet og i måten vi lever på. Bachelorstudenter ved alle fakultet kan søke på emnet, som er tverrfaglig og favner bredt.
Emnet tverrfaglig emne i bærekraft og grønn omstilling ble for første gang tilbudt høsten 2023, og med det nådde Universitetet i Stavanger en milepæl.
– Jeg er stolt over at UiS tilbyr et nyutviklet, tverrfaglig emne i bærekraft og grønn omstilling til bachelorstudenter i alle studieprogram på alle våre fakultet. Dette er i tråd med vår strategi og ikke minst blir dette etterspurt av næringsliv og offentlig sektor, sier Klaus Mohn, rektor ved UiS.
Tverrfaglig og for alle
Grønn omstilling står sentralt i strategien til UiS. Emnet er unikt i sektoren ved at:
- teknologiske, økonomiske, samfunnsvitenskapelige og humanistiske perspektiver er inkludert i bærekraft-emnet, som er utviklet av fagfolk fra fire forskjellige fakultet
- forskere og fagpersoner fra fire ulike fakultet skal undervise i emnet: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora, Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet og Handelshøgskolen UiS
- emnet kan tas av alle bachelorstudenter på alle studieprogrammer uansett fakultet
Ved andre universitet tilbys flere bærekraft-emner på bachelornivå, men ingen enkeltemner framstår som like tverrfaglige og brede samtidig som de er tilgjengelig for absolutt alle bachelorstudenter, uten at noen har fortrinnsrett.
Ved UiS jobbes det videre med et tverrfaglig masteremne i bærekraft etter samme flerfaglige lest som bacheloremnet i bærekraft og grønn omstilling.
Fra før har UiS et tverrfaglig masterprogram Energi, miljø og samfunn som tar utgangspunkt i Parisavtalen og FNs bærekraftmål og utfordringene knyttet til å realisere disse målsettingene, med spesielt vekt på energiutfordringene.
Skal løse reelle samfunnsproblemer
Gjennom utfordringsbaserte oppgaver får studentene virkelige problemer å hanskes med. Faget skal gi økt tverrfaglig miljøbevissthet. Særlig skal studentene øve opp evnen til dialog med studenter fra andre fag, og få erfaring med at løsninger på store problemer krever kunnskap fra flere felt.
– Bærekraft og grønn omstilling påvirker alle aspekter av samfunnet – nasjonalt så vel som globalt. Studenter fra ulike disipliner trenger alle å forstå hva bærekraft innebærer og hvordan det krysser deres eget fagfelt, forklarer Andra Riandita ved Handelshøgskolen UiS.
Hun har fått ansvar for emnet som søker å samle studenter fra ulike fakultet.
– Ved å ta dette kurset vil studentene tilegne seg verdifull kunnskap og ferdigheter de kan bruke til å løse reelle samfunnsutfordringer og slik bli i stand til å ta en aktiv rolle i å fremme den grønne omstillingen, påpeker Riandita.
Alle skal bo i et grønt samfunn
– Det er viktig at studenter fra alle fagretninger kan ta dette emnet rett og slett fordi vi skal alle være innbyggere i et samfunn som stadig skal bli grønnere, forklarer førsteamanuensis i samfunnsvitenskap Jens Kaae Fisker.
Han har utviklet emnet blant annet i samarbeid med førsteamanuensis Anders Riel Müller ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet og førsteamanuensis Jonas Fossli Gjersø ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora.
Fisker, Riel Müller og Fossli Gjersø er alle faglærere for emnet og skal alle undervise i emnet sammen med flere andre forskere og fagpersoner fra flere fakultet.
– Vi legger opp til at studentene får reflektere over egen rolle i det grønne skiftet og hvordan de kan utøve bærekraftig nytenkning i eget fag og i et framtidig yrke og som medborgere, forklarer Riel Müller.
Grønt medborgerskap
Studentene som tar emnet, lærer blant annet om:
- Klimafysikk
- Miljøbevegelsens- og industrialiseringens historie
- Ulike miljøfilosofiske retninger
- Hva klimaendringene handler om
- Viktigheten av biologisk mangfold og økosystemer
- Analysere miljøutfordringer på en kritisk måte
- Bruk av kunnskap om bærekraft på gitte problemstillinger
- Bærekraftig innovasjon og entreprenørskap
- Grønne teknologier
- Grønt medborgerskap
– Grønt medborgerskap vil si at man aktivt deltar i demokratiet og er en engasjert deltaker i samfunnet man er en del av. Det studentene som tar dette emnet lærer, er ikke bare noe de skal bruke i studiet og i yrkeslivet, det er faktisk noe de skal bruke i hverdagen også, sier Kaae Fisker.
Grønn dannelse
Kaae Fisker og Riel Müller har utviklet emnet ut fra grunntanken om at studentene skal utvikle en type grønn dannelse.
– Studentene skal forstå hvilket samfunn de skal virke i og forstå hva bærekraftig livsstil egentlig innebærer – både fra et samfunnsperspektiv, men også fra et individ-perspektiv, forklarer Kaae Fisker.
For å virkelig utvikle en forståelse hva grønn omstilling faktisk innebærer kreves det at studentene får innblikk i en vitenskapelig tenkemåte, ulike miljøfilosofiske retninger og innsikt i framveksten av – og historien til – miljøbevegelsen.
Studentene som tar emnet, vil få innsikt i det faktum at den måten vi driver samfunnet i dag ikke er bærekraftig. Studentene skal få en grunnleggende forståelse for at vi faktisk må endre på ting, og de skal få kunnskap om hvordan de på ulike måter kan være med på å endre samfunnet – og ulike måter å organisere samfunnet på.
Ulike miljøfilosofiske retninger fra ulike deler av verden står på pensum. Tanken om at naturen eksisterer for menneskets skyld, blir utfordret i undervisningen.
– Samfunn i den vestlige verden betrakter naturen som en ressurs for oss mennesker som vi kan utnytte og gjøre vold på. Andre samfunn og kulturer, heriblant mange urfolkssamfunn, har et annet syn. For dem har naturen en åndelighet og en egenverdi og at det derfor er viktig at vi mennesker samspiller med – og er ydmyke overfor – naturen, påpeker Riel Müller.
Selv om samfunnet vårt har tatt inn over seg at vi er i en klimakrise handler det mye om den ene løsningen som går ut på å redusere CO2. Men dette er et ensidig fokus som skaper nye problemer, ifølge fagpersonene bak emnet.
– Vindmøllene på Fosen er ett av mange eksempler på at industrien har trumfet naturmangfold og urfolksrettigheter – noe som skaper mye engasjement og motstand, forklarer Kaae Fisker, som legger til at studiet handler mye om å forstå kompleksiteten i utfordringene og løsningene knyttet til grønn omstilling.
Oppøves i kritisk tenkning
– Studentene skal lære at det eksisterer mange ulike måter å løse et problem på, og at de også må være kritiske til løsningene som politikere, industri og interessegrupper bringer inn, påpeker Riel Müller og legger til:
– Vi vil lære studentene at de må være kritiske til for eksempel el-bilsatsningen, elektrifisering av sokkelen og karbonfangst og -lagring. De må spørre: Kan dette være hele løsningen? Kanskje er det andre løsninger og kanskje ikke-teknologiske løsninger også?
– Mulighetsrommet er større enn det man først tenker. Vi har laget et emne som søker å utvide studentenes horisont med tanke på hva som er mulig, legger Kaae Fisker til.
I siste del av emnet skal studentene reflektere over sitt eget fags bidrag til løsninger og deres egen rolle som aktør i det grønne skiftet.
– Ingen enkeltpersoner har hele løsningen alene. Alle har litt av løsningen, påpeker Kaae Fisker.
Mer om bachelor-emnet i bærekraft
Pensum er utviklet av førsteamanuensis samfunnsvitenskap Jens Kaae Fisker, førsteamanuensis i byplanlegging Anders Riel Müller og førsteamanuensis i historie, Jonas Fossli Gjersø (og Melina Antonia Buns). Førsteamanuensis Andra Riandita, postdoktor ved Handelshøgskolen ved UiS, er emneansvarlig for det nye emnet. Prodekan for utdanning Elisabeth Enoksen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet har ledet prosjektarbeidet med å få på plass emnet, mens Eilef Johan Gard i Utdanningsavdelingen har deltatt i prosjektarbeidet.
Tekst: Karen Anne Okstad
Tilbake til hovedside for grønn omstilling på UiS.
