Byplanlegging og samfunnssikkerhet - bachelorstudium
Dette er studieprogrambeskrivelsen for studieåret 2024-2025
Vekting (stp)
180
Studieprogramkode
B-BYSAM
Studienivå
Bachelor studium
Fører til grad
Bachelor i byplanlegging og samfunnssikkerhet
Heltid/deltid
Heltid
Varighet
6 Semestre
Grunnstudium
Ja
Undervisningsspråk
Det er et økende behov for kompetanse innen bærekraftig by- og samfunnsutvikling. Samtidig har kunnskaper om samfunnssikkerhet vokst til å bli et sentralt område for å forstå hva som trengs for å bygge opp et trygt, robust og bærekraftig samfunn. Fremtidens planleggere må derfor ha kunnskaper både om teknologiske og samfunnsmessige forhold. Studiets kombinasjon av teknologiske, samfunnsvitenskapelige og designmessige emner vil gi bred kompetanse.
Studieplanen består av byplanleggingsfaglige emner (60 sp), samfunnssikkerhetsfaglige emner (60 sp), grunnleggende forskningsmetodefag (10 sp), valgemner (30 sp) og bacheloroppgave (20 sp). I løpet av første studieår skal et obligatorisk, nettbasert studieteknikk- og arbeidsmetodekurs gjennomføres.
I femte semester gis det mulighet til internasjonal utveksling. Studenter kan reise for eksempel til Københavns Professionshøjskole, Universiteit Twente eller Griffith University. Som del av valgemnene som tilbys i femte semester, velger også flere studenter praksis (10 sp). I sjette semester gjennomføres bacheloroppgaven. Denne skal være rettet mot problemstillinger som er knyttet til studieprogrammet tematikk. De fleste studenter skriver masteroppgaven sammen med en medstudent. Det anbefales at studentene starter med planlegging av masteroppgaven i femte semester.
Undervisnings- og vurderingsformene på programmet er varierte. De fleste emnene inkluderer ukentlige forelesninger og krever fysisk oppmøte og deltakelse på campus. Enkelte emner har også seminarer, veiledning, saksfremlegg, presentasjoner og obligatoriske prosjekt- og gruppearbeid. Bruk av dataprogram er en bl.a. integrert del i flere av byplanleggingsemnene. Som del av studiet vil studentene bli kjent med sentrale teorier og metoder innenfor samfunnssikkerhet og risikostyring, lære seg å beherske grunnleggende planleggings- og analyseverktøy og -metoder knyttet til konkrete plan- og samfunnsutfordringer, utføre grunnleggende risikoanalyser og beredskapsplanlegging.
Samfunnssikkerhetsemnene gir en bred oversikt og et godt grunnlag for å forstå og reflektere over hendelser og handlinger som kan true blant annet infrastruktur og sentrale samfunnsfunksjoner. Slike hendelser kan være skapt av naturen, ulykker eller kriminalitet og terrorhandlinger. I byplanlegging lærer man hvordan man kan kombinere utforming av bolig- og arbeidsområder, offentlige institusjoner, transport- og energisystemer på en måte som ivaretar trygghet og trivsel. Studentene skal etter endt studium ha kunnskaper om hvordan man kan planlegge utformingen av trygge og bærekraftige byområder gjennom å ta vare på sikkerheten i samfunnet og hvordan man kan forebygge, forberede seg til, og håndtere kriser når de oppstår.
Bachelorstudiet i Byplanlegging og Samfunnssikkerhet vil også gi kunnskap, ferdigheter og kompetanse som kan bidra direkte i arbeidet med å nå målene for en bedre verden. FNs bærekraftsmål har stor innvirkning på norsk politikk og på det norske samfunn. For eksempel vil klimakrisen og naturkrisen (tap av biomangfold), i økende grad påvirke arbeidet med samfunnssikkerhet og byplanlegging. Gjennom studiet vil studentene jobbe med å få kunnskap om bærekraftsmålene og om internasjonalt, nasjonalt og lokalt arbeid med bærekraftig utvikling. Programmet er spesielt nært knyttet til FNs bærekraftsmål 11 som handler om å gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige. Gjennom å gi kunnskap om hvordan man kan styrke evnen til å stå imot og tilpasse seg klimarelaterte farer og naturkatastrofer, retter studiet seg også mot bærekraftsmål 13 knyttet til aktiv handling for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av disse. Sentralt i programmet står også bærekraftsmål nummer 9 knyttet til solid infrastruktur og inkluderende og bærekraftig industrialisering og innovasjon, og mål nummer 16 om inkluderende samfunn for å sikre bærekraftig utvikling, tilgang til rettsvern for alle og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført og bestått treårig bachelor i byplanlegging og samfunnssikkerhet skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
K1: Kandidaten har kunnskap om risiko, sikkerhet og sårbarhet i infrastruktur, institusjoner og samfunnsfunksjoner.
K2: Kandidaten har kunnskap om hvordan byer og lokalsamfunn kan utformes og videreutvikles for å redusere risiko og sårbarheter og bedre livskvalitet.
K3: Kandidaten har kunnskap om ekstraordinære hendelser og påkjenninger som kritisk infrastruktur, institusjoner, funksjoner og personer kan bli utsatt for.
K4: Kandidaten har kunnskap om hvorfor planlegging av robuste, trygge og bærekraftige byer og lokalsamfunn krever flere ulike perspektiver, teoretiske tilnærminger og faglig kompetanse som er gjensidig fordelaktig.
K5: Kandidaten er kjent med forsknings- og utviklingsarbeid innen feltet.
Ferdigheter
F1: Kandidaten kan vurdere farer og trusler knyttet til samfunnsmessig organisering, byens infrastruktur, funksjoner og institusjoner.
F2: Kandidaten kan bidra til å redusere risiko og økt sikkerhet gjennom by- og arealplanlegging, risikostyring, krisehåndtering og beredskapsplanlegging.
F3: Kandidaten kan jobbe i tverrfaglige prosjektgrupper og team.
F4: Kandidaten kan bruke digitale dataverktøy som CAD og gjennomføre enkle risikoanalyser.
F5: Kandidaten kan utvikle temaer, problemstillinger og spørsmål for forsknings- og utredningsdesign basert på anerkjente metoder og prosedyrer i tråd med eksisterende planbestemmelser.
F6: Kandidaten kan finne, vurdere og vise til informasjon og fagstoff og presentere dette slik at det belyser en problemstilling.
Generell kompetanse
G1: Kandidaten har kunnskap om hvordan kombinasjoner av teknologiske og samfunnsvitenskapelige tilnærminger til risiko og sikkerhet kan bidra til å skape trygge og bærekraftige byer og lokalsamfunn.
G2: Kandidaten har kunnskap om hvordan bærekrafts- og samfunnssikkerhetshensyn kan ivaretas gjennom risikoanalyser, planleggings- og politiske beslutningsprosesser, beredskap, krisehåndtering, og by- og arealplanlegging.
G3: Kandidaten har kunnskap komplekse problemstillinger, praktiske metoder og ulike teoretiske perspektiver innenfor fagområdene: byplanlegging, risikostyring og samfunnssikkerhet.
G4: Kandidaten kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemer og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom relevante uttrykksformer.
Hva kan du bli?
Risiko- og sikkerhetsutfordringer er sterkt knyttet opp mot utforming av de fleste funksjoner i samfunnet, klimautfordringer, teknologisk utvikling og politisk ustabilitet. I 2050 kan mellom 80 og 90% av verdens befolkning bo i byer. Dette byr på store utfordringer for de som skal planlegge fremtidens byer samtidig som sikkerheten for de som bor der blir ivaretatt. Det er derfor et voksende fokus på og behov for byplanlegging i kombinasjon med samfunnssikkerhet.
Risikovurderinger og beredskap inngår som en lovpålagt del av samfunns- og arealplanleggingen, noe som i Norge skjer etter den norske plan- og bygningsloven. Det er derfor et stort behov for en kompetanse som kan kombinere risikohåndtering og beredskap med samfunns- og byplanlegging. En akselererende urbanisering, forventede konsekvenser av klimaendringer og et sterkere fokus på samfunnssikkerhet vil trolig bidra til å øke dette behovet i fremtiden. Samtidig er det få (om noen) utdanningsmuligheter som har integrert en helhetlig tilnærming til samfunnsplanlegging og sikkerhet verken i Norge eller internasjonalt. Særlig i mindre kommuner og organisasjoner er det nødvendig ut fra ressursmessige hensyn å kunne forene nødvendig kompetanse i både byplanlegging og samfunnssikkerhet i en og samme person.
Kandidater som har fullført bachelor i byplanlegging og samfunnssikkerhet ved UiS kvalifiserer til masterstudier innen relevante fagfelt. Ved UiS kan aktuelle masterprogrammer være: - Byplanlegging - Samfunnssikkerhet. Det er også mulig å fortsette med PhD-utdanning i risikostyring og samfunnssikkerhet for kandidater som har ambisjoner om det.
Emneevaluering
Ordninger for kvalitetssikring og evaluering av studier er fastsatt i kvalitetssystem for utdanning
Studieplan og emner
Oppstartssemester:
-
Obligatoriske emner
-
BYSBAC: Bacheloroppgave i byplanlegging og samfunnssikkerhet
Tredje år, semester 5
Bacheloroppgave i byplanlegging og samfunnssikkerhet (BYSBAC)
Studiepoeng: 20
-
BYS310: Klima, risiko og bærekraftig utvikling
Tredje år, semester 6
-
-
Valgemner ved UiS eller utveksling 5. semester
-
Valgbare emner 5. semester
-
Anbefalte valgemner 5. semester
-
BST210: Miljø- og energipolitikk
Tredje år, semester 5
-
BYG130: Vegplanlegging
Tredje år, semester 5
-
BYG240: Byregionen
Tredje år, semester 5
-
BYS300: Praksis i byplanlegging og samfunnssikkerhet
Tredje år, semester 5
-
-
Annet valgemne 5. semester
-
BST290: Kvantitativ forskningsmetode
Tredje år, semester 5
-
SV100: Bærekraft og grønn omstilling
Tredje år, semester 5
-
-
-
Utveksling 5. semester
-
Utveksling 5. semester
-
-
-
Obligatoriske emner
-
BST120: Offentlig politikk og administrasjon
Andre år, semester 3
-
BYG120: Områdeplanlegging
Andre år, semester 3
-
BYS200: Politikk, beslutninger og risiko
Andre år, semester 3
-
BYS120: Risiko- og sårbarhetsanalyse
Andre år, semester 4
-
BYS210: Sårbarhet og teknologisk utvikling
Andre år, semester 4
-
BYSBAC: Bacheloroppgave i byplanlegging og samfunnssikkerhet
Tredje år, semester 5
Bacheloroppgave i byplanlegging og samfunnssikkerhet (BYSBAC)
Studiepoeng: 20
-
BYS310: Risiko, sikkerhet og bærekraftig utvikling
Tredje år, semester 6
-
-
Velg ett emne i 4. semester
-
BYG125: Vann og avløp
Andre år, semester 4
-
BYG285: Arealplanlegging for bærekraft og resiliens
Andre år, semester 4
-
-
Valgemner ved UiS eller utveksling 5. semester
-
Valgbare emner 5. semester
-
Anbefalte valgemner 5. semester
-
BST210: Miljø- og energipolitikk
Tredje år, semester 5
-
BYG130: Vegplanlegging
Tredje år, semester 5
-
BYG240: Byregionen
Tredje år, semester 5
-
BYS300: Praksis i byplanlegging og samfunnssikkerhet
Tredje år, semester 5
-
-
Annet valgemne 5. semester
-
BST290: Kvantitativ forskningsmetode
Tredje år, semester 5
-
SV100: Bærekraft og grønn omstilling
Tredje år, semester 5
-
-
-
Utveksling 5. semester
-
Utveksling 5. semester
-
-
-
Obligatoriske emner
-
BYS100: Risikosamfunnet
Første år, semester 1
-
BYS110: Byplanlegging og sikkerhet
Første år, semester 1
-
BYS120: Risiko- og sårbarhetsanalyse
Første år, semester 1
-
TN120: Kurs i studieteknikk og arbeidsmetode
Første år, semester 1
-
BYG100: Dataassistert konstruksjon (DAK)
Første år, semester 2
-
BYG105: Stedsforståelse og Byteori
Første år, semester 2
-
BYG115: Byrommet
Første år, semester 2
-
BYS220: Kriser og beredskap
Første år, semester 2
-
BST120: Offentlig politikk og administrasjon
Andre år, semester 3
-
BYG120: Områdeplanlegging
Andre år, semester 3
-
BYS200: Politikk, beslutninger og risiko
Andre år, semester 3
-
BSS120: Kvalitative forskningsmetoder
Andre år, semester 4
-
BYS210: Sårbarhet og teknologisk utvikling
Andre år, semester 4
-
BYSBAC: Bacheloroppgave i byplanlegging og samfunnssikkerhet
Tredje år, semester 5
Bacheloroppgave i byplanlegging og samfunnssikkerhet (BYSBAC)
Studiepoeng: 20
-
BYS310: Risiko, sikkerhet og bærekraftig utvikling
Tredje år, semester 6
-
-
Velg ett emne i 4. semester
-
BYG125: Vann og avløp
Andre år, semester 4
-
BYG285: Arealplanlegging for bærekraft og resiliens
Andre år, semester 4
-
-
Valgemner ved UiS eller utveksling 5. semester
-
Valgbare emner 5. semester
-
Anbefalte valgemner 5. semester
-
BST210: Miljø- og energipolitikk
Tredje år, semester 5
-
BYG130: Vegplanlegging
Tredje år, semester 5
-
BYG240: Byregionen
Tredje år, semester 5
-
BYS300: Praksis i byplanlegging og samfunnssikkerhet
Tredje år, semester 5
-
-
Annet valgemne 5. semester
-
BST290: Kvantitativ forskningsmetode
Tredje år, semester 5
-
SV100: Bærekraft og grønn omstilling
Tredje år, semester 5
-
-
-
Utveksling 5. semester
-
Utveksling 5. semester
-
-