BuildERS-prosjektet ønskjer å gjere samfunn betre førebudd på katastrofar.
EU og FN sine system for å redusere katastroferisiko tek ofte for lite omsyn til realiteten i lokalsamfunna som opplever slike hendingar.
Tidlegare analysar om kor sårbart samfunnet er, og graden av skade på lokalbefolkninga under katastrofar (naturlege eller menneskeskapte), viser skeive effektar i befolkninga.
Dei økonomisk ugunstige og eldre, for eksempel, er spesielt hardt ramma.
BuildERS
Den internasjonalen prosjektet Building European Communities Resilience and Social Capital (BuildERS, EU Horizon 2020) har som mål å bringe lokale og internasjonale styringsnivå saman for å oppnå meir effektiv motstandskraft i møte med stadig meir komplekse katastrofar.
Konsortiet består av 10 land (Belgia, Estland, Finland, Indonesia, Italia, Noreg, Sverige, Tyskland, Ungarn, USA) og 17 partnerar. Prosjektet er leia av VTT Finland og varer frå 2019 til 2022.
Claudia Morsut frå UIS leier delprosjektet Comparative assessment of human vulnerabilities and risk awareness.
Tre hovudelement
BuildERS vil forbetre kunnskapen vår om denne risikoreduksjonsdynamikken ved å fokusere på tre forskingselement:
- korleis risiko blir oppfatta, risikomedvit og sosial tillit
- institusjonelle innstillingar, inkluderte organisatoriske arkitekturar, kapasitetar og kulturar av samarbeid og fellesverdiar
- verktøy, prosessar og metodar for å styrkje fleksibilitetsbygging, sosial kapital og folks evne til å klare seg.
Forskingsspørsmål
Prosjektet samlar topp universitetslærarar, frivillige og andre organisasjonar, tilsette i nødetatane, avgjerdstakarar og teknologiutviklarar rundt BuildERS’ sentrale spørsmål:
- Korleis blir risikoforståinga påverka av sosioøkonomiske forhold, ulike nivå av sosial kapital og ulik tilgang til samfunnstenester? Kva er hola mellom dei mest sårbare og dei viktigaste segmenta av befolkninga?
- Korleis påverkar desse oppfatningane folka si framferd på måtar som kan hjelpe til eller forringe risikovitskap? Er det oppfatningar og mønster av framferd som er under radaren (noverande kunnskap)?
- Kva er dei regionale / regionale forskjellane i risikomedvit, "tillitsradius" og risikopåvisingar? Kva institusjonelle eller kulturelle faktorar synest å vere forbundet med forskjellar?
- Kva innverknad har sosiale medium på redningspersonellet og borgarane si oppfatting av risiko før, under og etter katastrofar, med særleg vekt på sårbare befolkningar? Kva er rolla til andre medium (radio, tv, aviser) i forhold til sosiale medium? Kva er rolla til andre informasjonskjelder, til dømes sosiale nettverk og måtar å handtere desinformasjon i forhold til sosiale medium?
- Kva strategiar, prosessar, verktøy og metodar gjer det mogeleg for alle rørde partar (aktørar innanfor tryggleik, sivilsamfunnsorganisasjonar og menneske) å forbetre vernebuinga og leggje til rette for effektiv innsats i ulike katastrofescenario? Korleis vil dei rørde partane auke tillitsradiusen og engasjere dei mest sårbare gruppene?
Fakta
Horizon 2020 (EU)
2019-2022
Postdoktor Claudia Morsut
Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging