Slik studerer du smart

De første dagene og ukene på et nytt studium er gjerne litt friere og lite organiserte fordi studentene skal få tid til å bli kjent med studiestedet og hverandre. Men det er nå du skal sette inn støtet og gjøre din kanskje beste investering i studietiden. Du skal nemlig bruke den første tiden av studieåret smart.

De tre første punktene er spesielt viktige dersom du kommer rett fra videregående. Som student må du nemlig ta et større ansvar for din egen læring.

1. Orienter deg

Gå på informasjonsmøter, sjekk at du er registrert der du skal, at du har brukernavn og passord i orden. Når alt de praktiske er klart, er du forberedt når studiet begynner for alvor.

2. Forbered deg

Les pensumlister, skaff bøker, kompendier og annet. Les innholdsfortegnelser og bak på bøkene. På denne måten forholder du deg til pensumet du skal gjennom.

Det kan ta tid å skjønne hva studiet egentlig handler om. Les derfor gjennom timeplaner, forelesningsoversikter og emneplaner. Det gir et godt inntrykk av hva som skal skje og hjelper deg på vei faglig.

3. Lag en plan for studieåret

En feil mange studenter gjør, er å legge inn lette økter i begynnelsen, øke etter hvert og så intensivere fram mot eksamen. Du kan bestå eksamen med denne metoden, men det meste vil være glemt et par uker etterpå. Da har du et problem. For du skulle jo ikke bare bestå eksamen, men bruke kunnskapen i jobbsammenheng, kanskje flere år senere.

Det lure er å lage en oversikt over semesteret og skrive inn hvilke frister og innleveringer du har og hva du bør ha lest til hver forelesning, alt sortert etter hvilke tema som skal tas opp og hvilken del av pensum som hører til.

Prøv å beregne omtrent hvor mye tid du må bruke på studiet og hva du kan bruke på andre ting. Husk at pauser og andre aktiviteter også er del av studiehverdagen og må med i regnestykket. Det kan være planen sprekker, men du vil uansett komme bedre i mål med en plan enn uten en plan.

Det er vanskelig å beregne hvor mye tid du skal bruke på å lese. Omfanget av pensum ser du på emnebeskrivelsen. Ta høyde for at mye kan være vanskelig tilgjengelig, gjerne på engelsk, og at du både skal lære det, huske det og reflektere over det. Legg inn slingringsmonn. Du kan bli syk. Alle har vi mindre produktive dager.

4. Skaff deg oversikt over emnet

Gå til emneplanen. Er det noen tema som trekkes fram og tas opp i flere forelesninger? Det kan tyde på at faglærer vurderer det som sentralt. Er det sammenheng mellom noen av temaene? Begynn å skape dine egne sammenhenger ved å strukturere og dele temaene inn i bolker. Visualiser gjerne ved hjelp av piler og ulike fargekoder.

5. Delta og vær aktiv

Prioriter å gå på forelesninger og delta i kollokvier, enten fysisk eller digitalt. Suppler med faglige diskusjoner med studiekolleger på telefon, videomøter og sosiale medier.

Tenk også på at du ikke bare er på forelesninger eller i kollokvier for å ta til deg, men også for å bidra med meningene og motforestillingene dine. Slik blir du en del av akademia.

– Vær ikke redd for å stille spørsmål til underviseren. Gjerne kritiske spørsmål. Det blir satt pris på, sier førsteamanuensis Dag Husebø ved Universitetet i Stavanger. Husebø er leder for Uniped som arbeider med undervisningskvalitet.

Å delta og være aktiv er også viktig for å få tak på, og trening i, å forstå tenkemåtene, væremåtene og uttrykksformene som gjelder for studieprogrammet og bransjen du er på vei inn i.

– Første gang du bruker stemmen din faglig og merker at dine faglige ytringer betyr noe, får du en viktig erfaring som gir deg selvtillit, motiverer deg og er med på å definere deg. Du bygger også opp en beredskap til å gjøre det samme når du skal ut i arbeidslivet, sier Husebø.

6. Slik leser du pensum

Først: Du skal ikke huske alt som står i pensum. Pensum skal gi deg innsikt og oversikt over emnet.

Start med emnebeskrivelsen. Der finner du læringsutbyttene, det du skal kunne når emnet er avsluttet. Emnebeskrivelsene legger også grunnlag for hva slags eksamen du får. Når du begynner med læringsutbyttene leser du strategisk, og da trenger du kanskje ikke lese alle bøkene og alt som står på pensumlisten.

Gå gjennom pensumlitteraturen med tanke på å finne svar på læringsutbyttene. Se på innholdsfortegnelsen. Hvilke kapitler ser ut til å være spesielt relevante i forhold til læringsutbyttene? Suppler gjerne med støttelitteratur. Det kan være lurt å gå flere sammen, fordele læringsutbyttene mellom dere og så gå gjennom det hver enkelt har ansvar for i fellesskap. Undervis hverandre.

7. Reflekter over stoffet

Vær kritisk når du leser pensum. Når du leser akademisk går du i dialog med teksten. Spør deg selv: Er det andre måter å se dette på? Hva vil forskjellen være? Hva mener jeg selv? Drøfter du teksten med deg selv på denne måten vil du også huske den bedre.

Når du skal i gang med en pensumbok starter du med det grunnleggende: Hvem har skrevet boken? Hva slags bakgrunn har forfatteren? Det legger føringer på perspektivet til forfatteren. Sjekk referanselisten. Der kan det være tips til andre kilder du kan lese deg opp på.

Tenk også at pensum egentlig er et minimum. Du bør lese mer og orientere deg videre enn pensum. Men det kan du gjøre på flere måter.

8. Få fart på læringen og ha det kjekt på samme tid

Jo Røislien er professor i medisinsk statistikk ved Universitetet i Stavanger.

– Vi vet fra nevrovitenskap at det ikke fungerer så bra for hjernen å ensidig bli eksponert for det samme. Når den blir presentert for noe velkjent, slutter hjernen å ta inn informasjon, sier Røislien som anbefaler å spe på pensumlesingen med noe annet:

– Skjønnlitteratur og filmer bygger ofte på virkelige utfordringer og erfaringer fra ulike fagfelt. I tillegg til å gi deg en pause, kan slikt derfor faktisk gi deg en vei inn i fagfeltet, sier han.

Underveis i studiet vil du oppleve at du står fast faglig. For å løse opp kan det være lurt å gå på nettsteder som Store norske leksikon eller Wikipedia for å se hva som står om emnet eller temaet der. Eller se på videoklipp på YouTube der noen forklarer. Kanskje blogger også forskere om akkurat det du lurer på.

– Veksler du mellom faglitteratur og enklere stoff relatert til faget får du mer inn i hodet enn om du bare sitter og kverner på faglitteraturen, sier Røislien.

– Hjernen er heller ikke på maks hele tiden. Men du kan også lære når du ikke er super-kvesset: Lytt til en podkast mens du lager middag for eksempel. Podkasten trenger ikke være spot on det du skal lære deg noe om. Det holder at den er i nærheten og handler om det samme overordnede, tipser professoren.

Flere studietips finner du i podkasten Akademisk skriving. Den er et samarbeid mellom bibliotekene ved Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Østfold og Nord Universitet. Prosjektet er også støttet av Nasjonalbiblioteket.

Tekst: Elin Nyberg

Denne saken er også publisert på forskning.no.

Referanser:

Veronika Diaz Abrahan mfl.: Novelty exposure modulates visual and verbal emotional memory: An experimental design with adults. Acta Psychologica, 2020. (Sammendrag) Doi.org/10.1016/j.actpsy.2020.103029

Leyla Bagheri & Marina Milyavskaya: Novelty–variety as a candidate basic psychological need: New evidence across three studies. Motivation and Emotion, 2020. (Sammendrag) Doi.org/10.1007/s11031-019-09807-4

Richárd Reichardt mfl.: Novelty Manipulations, Memory Performance, and Predictive Coding: the Role of Unexpectedness. Frontiers in Human Neuroscience, 2020. doi: 10.3389/fnhum.2020.00152

Denise C. Park & Patricia Reuter-Lorenz: The Adaptive Brain: Aging and Neurocognitive Scaffolding. Annual Review of Psychology, 2008. Doi: 10.1146/annurev.psych.59.103006.093656

Anja K Leist: Social Media Use of Older Adults: A Mini-Review. Gerontology, 2013. Doi.org/10.1159/000346818