Høytlesing ser ikke ut til å være en så stor del av barndommen for alle norske barn som både forskere og mange foreldre gjerne har trodd.
I Norge har vi en sterk tradisjon for barnelitteratur og lesing. Den første barnebokklubben i verden var norsk, vi har offentlige biblioteker, bokbusser og bokbåter, og mange tar nok for gitt at det å bli lest for er en helt naturlig del for de aller fleste småbarn.
Nå viser en fersk studie gjennomført av forskere ved UiS at høytlesing ikke ser ut til å være en så stor del av barndommen for alle norske barn som både forskere og mange foreldre gjerne har trodd.
Forskere ved Lesesenteret og Læringsmiljøsenteret, UiS, har spurt norske foreldre med barn mellom 3 og 6 år hvor mange bøker de leser i uka for barna sine. Da svarer en av tre foreldre at det er ingen eller én bok i uka.
Dette overrasker forskerne.
– Vi har antatt at lesing og litteratur verdsettes høyt, og at det å lese sammen ses på som både nyttig og lærerikt for barna, forteller professor Trude Hoel ved Lesesenteret, som er en av forskerne som står bak studien.
80 prosent av barna spør om å bli lest for
I spørreundersøkelsen får foreldrene også spørsmål om hvor mange ganger barna faktisk spør om å bli lest høyt for. Hele 80 prosent av barna har minst en gang den siste uka spurt aktivt om å lese en bok sammen. Dette viser at barnas interesse for lesing absolutt er tilstedeværende.
I tillegg gir undersøkelsen flere svar på hva motivasjonen for å lese med barna er. Det mest svarte på dette er at det er en koselig aktivitet å gjøre sammen. Dette svaret er tett etterfulgt av flere andre motivasjoner for leseaktiviteten: Det gir ungene språkstimulering, gode opplevelser og fremmer lese- og skriveferdigheter.
Faste rutiner for lesing i hjemmet ser ut til å ha særlig betydning for hvor mye lesing som skjer sammen med barna.
Det nedslående tallet dukker derimot opp når foreldre svarer hvor mange bøker de leser med barna sine i løpet av en uke. Undersøkelsen er delt inn i tre kategorier:
De som leser lite – null til én bok i uka; de som leser noe – to til fire bøker i uka, og sist de som leser mye – fem til seks eller flere bøker i uka.
I kategorien de som leser veldig lite er prosentandelen på 33 prosent. 41 prosent oppgir at de leser to til fire bøker i uka, og 26 prosent opplyser at de leser fem eller flere bøker hver uke.
Rydd tid til lesing!
Undersøkelsene viser videre at gruppen som oppgir at de leser mest er kvinner med høyere utdanning. De mer interessante faktorene, som det også går an å gjøre noe med, er barnas egen interesse og etablering av rutiner for lesing.
– Det at det finnes faste rutiner for lesing i hjemmet, ser ut til å ha særlig betydning for hvor mye lesing som skjer sammen med barna, sier Elisabeth Brekke Stangeland, førsteamanuensis ved Lesesenteret.
Undersøkelsen peker også i retning av at barnets egen interesse for lesing henger sammen med hvor mye det blir lest for. Her har vi som foreldre et viktig ansvar for å ta barnets initiativ på alvor. Så, når barn ber om å bli lest for – enten det er hjemme, i barnehagen eller på biblioteket – er det bare å sette seg ned og lese sammen!
Leser mindre enn forventet
Den gjennomførte studien er den første av sitt slag, da den reflekterer lesevaner i et representativt utvalg av familier i Norge. Studien baserer seg på hva foreldre svarer i et spørreskjema, og slik selvrapportering er kjent for å ha noen svakheter, siden forskerne ikke kan etterprøve det som oppgis. Funnene i studien peker imidlertid i liten grad på at foreldrene overdriver når det kommer til hvor mange bøker de leser sammen med barna sine, i og med at såpass mange rapporterer at de leser ingen eller kun én bok.
Studien er også viktig fordi selv om lesing sammen med barn og barnelitteraturen har stått sterkt i Norge, har vi tidligere visst overraskende lite om hvor mye eller hvorfor vi har lest for barna våre.
– I den internasjonale PIRLS studien, som undersøker tiåringers leseferdigheter, blir foreldre spurt om hvor mye de leste for barnet da det gikk i barnehagen. Foreldrenes svar tyder på at høytlesing for barn er mindre verdsatt nå enn før. Dette tyder dessverre også resultatene fra vår studie på, sier Trude Hoel.
Forskerne har derfor en klar oppfordring til alle småbarnsforeldre: Sett av tid til å lese, og ta barnas invitasjoner til lesing på alvor.
Studien er et samarbeid mellom forskningsprosjektene SPrELL, Sensory books og FILIORUM.
Av: Birgit Rodvelt og Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgivere, Lesesenteret, UiS
Foto: Getty og Elisabeth Tønnessen
- Å lese sammen gir gode opplevelser - Å bli lest høyt for er et viktig skritt for å bli en god leser selv - Barn som blir lest høyt for utvikler fantasi - Barna får et rikere språk - Lesing er et viktig redskap for læring
Forskerne i saken:
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Les flere saker fra Lesesenteret:
Leik og lesing som satsing i barnehagen
Gjesdal kommune sette seg som mål å ha meir fokus på lesing og språkopplæring i kommunen sine barnehagar. Dette starta s...
Blogg: Gode råd for høytlesing – via skjermen
Høytlesing på Zoom? Det går fint an! Barnehageforskerne Natalia Kucirkova og Trude Hoel gir sine beste råd.
Førskolelek med språk: 3 filmer til foreldremøtet
Lese- og skriveopplæring skjer i skolen, men mange førskolebarn er opptatt av å lese og skrive. De voksne rundt barnehag...
Tidleg innsats - å tenne gneisten hos alle barna
Tidleg innsats er å tenne gneisten hos alle barna – der dei er i si språkutvikling. På den måten sikrer vi eit språkleg ...
Språkstimulering i barnehagen: Slik fenger du guttene
Det er mye som tyder på at språkaktivitetene i barnehagen appellerer mest til jentene. Professor Trude Hoel har gode råd...
Bruk leselogg i barnehagen
Ved hjelp av leselogg kan vi på en systematisk måte få oversikt over hvilke barn som er med, hvilke bøker og lesemåter s...
Å kople fortellingen og barnets erfaringer
Andrzej og Stefan leser på polsk om Kubbe som lager museum.