Hva kjennetegner barnehager med god kvalitet, og hvilke typer pedagogiske virksomheter tilbys barna i disse barnehagene? Det er de sentrale temaene i en ny bok hvor FILIORUM-forskerne Marit Alvestad og Inger Benny Espedal Tungland medvirker.
Pedagogisk kvalitet i barnehagen er basert på den kvalitative dybdestudien i forskningsprosjektet Gode barnehager for barn i Norge (GoBaN-prosjektet) og bygger på observasjoner og intervjuer med barnehagelærere, pedagogiske medarbeidere og styrere i syv norske barnehager.
Marit Alvestad, professor ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved UiS og forsker ved FILIORUM – Senter for barnehageforskning er redaktør for boka sammen med Liv Gjems, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge. Gjennom syv kapitler utforsker de barnehagens ledelse, personalets pedagogiske intensjoner, pedagogiske prosesser, pedagogisk innhold, barns perspektiv og medvirkning, samt barnehagens atmosfære. Med seg har de flere bidragsytere innen barnehageforskningen, blant annet FILIORUM-forsker og førstelektor ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved UiS, Inger Benny Espedal Tungland, som har bidratt med et kapittel om personalets hjertesaker – både fra et personlig og profesjonelt perspektiv.
- Boka er en forskningsbasert antologi som bidrar med ny empirisk forskning om kvalitet i barnehagen sett i lys av forskning og teori om kvalitet. Målet er å nå ut med ny kunnskap om kvalitet i barnehagen til studenter i barnehagelærerutdanningen, masterutdanninger, forskere, barnehageansatte og andre interesserte innen barnehagesektoren, sier Alvestad.
Kompetanse, entusiasme og samarbeid er kvalitetstegn
Pedagogisk kvalitet i barnehagen tar for seg personalets arbeid med ledelse av barn, så vel som ledelse av barnehagen. Barnehagepersonalets tilrettelegging for barns læring, utvikling, medvirkning og trivsel er sett i lys av sosiokulturelle og økologiske teoriperspektiver.
- Studien viste at gode barnehager kjennetegnes av høy kompetanse i personalet, profesjonell entusiasme og godt samarbeid mellom de ansatte med et felles mål for det pedagogiske arbeidet. Vi fant også at barnehagene står overfor flere utviklingspotensialer, og boka presenterer praktiske eksempler belyst og diskutert i lys av relevante teorier og aktuell forskning, forklarer Alvestad.
Utviklingspotensialene er særlig knyttet til å sikre inklusjon av alle barn i lek og samspill, bruk av mer åpne spørsmål og utforskende felles samtaler, bevisstgjøring av mangfold knyttet til likestilling og kjønnsrolleproblematikk, synliggjøring av kulturelt mangfold som går ut over det språklige, samt et behov for økt didaktisk kompetanse.
Stort kunnskapsbehov
Kravet om kvalitet har vært økene i takt med utbyggingen av barnehager de seinere tiårene. Det er et klart behov for ny kunnskap om pedagogisk kvalitet i barnehagelærerutdanningene og masterutdanninger, barnehagene og sektoren ellers.
- Vi gir både forskningsbasert og teoretisk innspill til hvordan forstå og arbeide med kvalitet på ulike områder. Temaet kvalitet i barnehagen er et sammensatt og viktig tema å forske videre på slik at alle barn får et godt tilbud. Vi håper at boka vil bidra til faglige diskusjoner om kvalitet i barnehagen, og en videre utvikling av en god barnehage for alle barn.