Fagside for det helsevitenskaplige fakultet

Hva skiller en forskningsartikkel fra en fagartikkel? Oversikten nedenfor vil hjelpe deg med å finne forskjellene på en raskere og kanskje enklere måte. 

Dette kjennetegner en fagartikkel

• Oppsummerer kjent kunnskap
• Løs struktur med enkelt språk
• Ingen fagfellevurdering
• Praksisfeltet som målgruppe
• Ikke godt nok dokumentert for etterprøvbarhet 

Dette kjennetegner en forskningsartikkel 

• Formidler ny kunnskap til et internasjonalt publikum
• IMRoD/IMRaD-struktur med avansert fagspråk 
• Fagfellevurdert 
• Forskere som målgruppe
• Etterprøvbar 

Videre lesning:

Forskjeller mellom fag- og forskningsartikler.

Hva er en vitenskapelig artikkel?

Kjennetegn ved ulike typer forskningsartikler

Det finnes også mange ulike typer forskningsartikler:

• Primærstudie/originalartikkel/enkeltstudier

Beskjeftiger seg med en spesifikk problemstilling, et avgrenset tema 

• Oppsummering/review 

Oppsummerer ofte et par artikler om et spesifikt tema, mer kvalitativt preg med narrativ analyse 

• Systematic review/systematisk kunnskapsoppsummering 

Kartlegger og oppsummerer forskningsartikler om et helt fagområde innen et emne 

• Scoping review/sonderende oversikt 

Kartlegger og oppsummerer kunnskap om et fagområde, ofte innen nyere emner og materialet trenger ikke å begrense seg til forskningsartikler 

• Metaanalyser 

Kartlegger teorier og kunnskap innen et felt, tar for seg kunnskapsoppsummeringer 

Alle typer artikler må vurderes før man bruker dem i eget arbeid. Særlig primærstudier kan ha mange ulike studiedesign. Kunnskapsbasert praksis hjelper deg med å finne ut om en artikkel holder mål og kvalitet.

På den samme siden finner du også sjekklister for å vurdere ulike studiedesign. 

Det første du trenger for et litteratursøk er en problemstilling du skal jobbe med. Problemstillingen din bør være fokusert på et spesifikt problem, men bør også være generell nok. Hensikten er at problemstillingen din skal være mulig å svare på gjennom litteraturen du finner i databaser.

Du får du hjelp av lærere og veiledere på ditt studium til å lage et godt forskningsspørsmål. For å få innblikk og mer informasjon kan du lese om spørsmålsformulering og forskningsmetode på kunnskapsbasertpraksis.no.

• Kjernespørsmål 
• Forskningsmetode 

Lag et søkeskjema  

For å gjøre det enklere for deg å strukturere søkene dine i databasene, er det lurt å lage et søkeskjema. Søkeskjemaet skal være et hjelpemiddel for deg til å finne søkeord. Søkeskjemaer skal også hjelpe deg med å skille hovedbegrepene i din problemstilling.

Et eksempel på et søkeskjema heter PICO, som egner seg godt for problemstiller om tiltak og effekt i behandling, men det finnes flere tilsvarende søkeskjemaer for kvalitative problemstillinger (f.eks. PICo, PIO, PO osv.) til å strukturere søket. 

Det er viktig å huske på at det ikke alltid vil være like lett å finne et søkeskjema som passer til din problemstilling. Hovedpoenget er uansett at du skal tydeliggjøre for deg selv hva som er hovedbegrepene i din problemstilling, og dele den opp slik at du kan skille ut begreper som du videre skal bruke som søkeord.

Noen utvalgte søkeskjema forklart

PICO = Populasjon/Problem, Intervensjon/Interesse, (Comparison)/Sammenligning, (Outcome)/Utfall.

PEO = Populasjon, Eksponering, Outcome/Utfall.

PICo = Populasjon, Interesse, Context/Kontekst.

SPIDER = Sample/Prøve, Phenomenon/Fenomen, Interesse, Design, Evaluasjon, Studiedtype.

SPICE = Setting, Perspektiv, Intervensjon, Comparison/Sammenligning, Evaluasjon.

Variasjoner av PICO: 

• PICO+ (som legger til (+) kontekst, pasientverdier og preferanser) 
• PICOT (som legger til Time) 
• PICOS (som legger til Study type) 
• PICOC (som legger til Context) 

SPIDER:  

Dette søkeskjemaet er nyttig for kvalitative problemstillinger, som handler om holdninger, opplevelser eller erfaringer.

SPIDER legger mer vekt på fenomenet som skal undersøkes, og ikke intervensjonen.

En viktig forskjell mellom SPIDER og andre søkeskjemaer er at man søker på Design OR Evaluation, ikke med AND mellom, som er vanlig hos andre søkeskjemaer. Dette vil forhindre svært begrensede eller 0 treff i resultatene.

Se eksempelet:

(S) AND (PI) AND (D OR E) AND (R) 

Problemstilling: 

«Hvilke erfaringer har sykepleiere i sykehus med å motta kollegastøtte» 

• (S) Sykepleiere i sykehus 
• (PI) Kollegastøtte
• (D) Intervju
• (E) Erfaringer 
• (R) Kvalitativ 

I eksempelet er man ute etter kvalitative primærstudier hvor det er gjort intervjuer. 

Det finnes enda flere typer søkeskjema og det kan være lurt å velge et skjema som passer til metoden du har valgt.  

Videre lesing/flere forslag til søkeskjema 

Kunnskapsbasertpraksis.no - PICO 

Sett opp inklusjons- og ekslusjonskriterier 

Før du går i gang med søket ditt, bør du tenke gjennom hvilke avgrensninger du ønsker å gjøre. Dersom du skal gjøre et systematisk litteratursøk er det nødvendig å sette opp inklusjons- og eksklusjonskriterier på forhånd. En vanlig avgrensning er for eksempel artikler fra de siste ti år eller artikler som er fagfellevurdert. Kriteriene du setter skal hjelpe deg med å velge ut artikler fra søket ditt.

Valg av databaser 

Du må sannsynligvis innom flere databaser for å kunne svare på problemstillingen din. Spesielt hvis du jobber med en litteraturoppgave på masternivå, er du nødt til å søke i minimum tre databaser. Noen ganger er det overlapp mellom databasenes artikler, mens andre ganger er det unike artikler.

Vi anbefaler studenter innen helse å søke i våre tre vanligste databaser: Embase, Medline og Cinahl, siden disse inneholder de mest relevante referansene med bred dekning innen medisin og helsefag.

I tillegg bør du alltid gjøre en selvstendig vurdering av hvilke databaser som er aktuelle å søke i for å svare på din problemstilling.

Oversikt over alle databasene.

Finne søkeord – søk med emneord og tekstord 

Artiklene er lagret i databaser. Databasene inneholder både referanser, altså informasjon om artikler og den hele fullteksten til artikler. Artiklene er tagget (også kalt indeksert) med emneord fra en standardisert liste (også kalt kontrollert vokabular), som ligger i databasen. Et søk der du velger disse ordene kalles emneordsøk. Emneordsøk er nødvendige for å lage et presist og spesialisert søk i en database.

I en emneordliste er det valgt ett emneord for hvert begrep. Emneordslisten i databaser er bygget opp på et hierarkisk system. For eksempel bruker databasen PubMed Medical Subject Headings (kort: MeSH). Databasen Embase har en emneordsliste som heter Emtree, og databasen CINAHL har en egen liste som kalles CINAHL Headings. Bruk emneordsøk som hovedfokus i søket. Fordi emneordene varierer fra database til database må du alltid finne ut hvilke ord du må bruke for å overføre et søk til forskjellige databser.

Eksempel: I Medline er emneordet for drypp Ischemic Attack, Transient og referanser som handler om drypp skal være taget med dette. Ved å søke på emneordet Ischemic Attack, Transient får vi også treff på artikler hvor forfatter har valgt å bruke synonymer som TIA, cerebral ischemia, transient eller brain tia. 

VIKTIG! Ikke alle databaser har emneord. Forskjellige databaser kan ha forskjellige emneord. Det finnes ikke emneord for alt, og taggingen kan være ufullstendig. Særlig hvis et forskningsfelt er nytt eller lite undersøkt.

Løsningen når det ikke finnes emneord er søk med tekstord!

Med et tekstordsøk (også kalt fritekstsøk) søker du i all tekst. Hvis bare referansen ligger i databasen betyr dette at du søker i tittel og sammendraget til artiklene. Hvis hele artikkelen ligger i databasen, søker du også i hele dokumentet.

Skal du jobbe med et systematisk søk, bør du kombinere emneordsøk og tekstordsøk for å ikke gå glipp av relevante artikler.

For å finne relevante søkeord kan det være nyttig å: 

• Finne synonymer 
• Se hvilket ord som benyttes i faglitteraturen 
• Slå opp i fagspesifikke ordbøker
• Se etter emneord eller nøkkelord i artikler du allerede har
• Du kan også finne gode søkeord mens du holder på med innledende søk.

Videre lesing: 

Om emneord og tekstord på kunnskapsbasertpraksis.no 

Søk og skriv om søking 

Home | GET-IT Glossary MART (getitglossary.org) 

MeSH på norsk - begreper innen medisin og helsefag (uia.no) 

Store medisinske leksikon (snl.no) 

Gode søkeord kan du også finne mens du holder på med innledende søk. 

Innledende søk  

Hvorfor innledende søk? 

• Det er viktig å få et overblikk over mengden forskning som er gjort fra før og som omhandler din tematikk
• Hjelper deg å finne gode søkeord som du kan bruke videre i dine søk
• Hjelper deg med å få en større forståelse for det emne du har valgt
• Gir deg innblikk i hvor mye forskning som finnes på tematikken fra før
• Vil hjelpe deg med å finne ut om problemstillingen din trenger justeringer
• Dersom du skal jobbe med en metaanalyse eller en systematisk kunnskapsoppsummering vil et innledende søk hjelpe deg med å finne ut om noen har gjort dette før. Finner du metaanalyser eller systematiske kunnskapsoppsummeringer om temaet du er interessert i, må du vurdere om det er hensiktsmessig å gå videre med problemstillingen.

Hvor kan du gjøre innledende søk? 

• Oria.no 
• Bielefeld Academic Search Engine (BASE) 
• Google Scholar 
• I fagspesifikke databaser som CHINAL, Medline eller andre 

Den viktigste søketeknikken

Boolske operatorer (boolean operators på engelsk) er den viktigste søketeknikken du må lære deg. Vi skiller mellom operatorene OR, AND og NOT for å kombinere søkeordene.

OR kombinerer synonymer eller alternative søkeord fra én tematikk. Slik øker du antall artikler i søkeresultatene. Det betyr at du ønsker at minst ett av søkeordene skal være nevnt i artiklene i søkeresultatene.

AND kombinerer søkeord i deler av problemstillingen din. And-operatoren vil sørge for at bare de mest spesifikke artiklene blir inkludert i søkeresultatene. Du vil derfor få færre treff, men disse vil være de mest relevante utfra søkeordene.

NOT ekskluderer søkeord. Ved å ekskludere et søkeord vil du ikke finne det i artiklene i søkeresultatet. Det vil si at artikler som tilfeldigvis inneholder søkeordet du ekskluderer, selv om de egentlig handler om noe relevant, vil du gå glipp av. Derfor bør du være varsom og bruke NOT-operatoren med omhu.

Noen databaser har begrensede søkefunksjoner. Da må du sette parenteser rundt søkeordene dine. Søkeord du kombinerer med OR blir satt i parentes. De forskjellige parentesene knytter du sammen med AND mellom dem. Slik vil databasene skjønne at den først skal slå sammen alle søkeord med OR, før de ulike tematikkene blir kombinert med AND. Se eksemplene nedenfor.

Eksempler: 

nurse AND “peer counceling”
(nurse OR nurses OR “nurses, hospital”
nurses) NOT doctors

Et langt søk kan se slik ut: 

(nurse OR nurses) AND (“peer councelling” OR “peer support” OR “peer guiding) AND (interviews OR “qualitative research”)

Frasesøk 

Dersom du ønsker å bruke søkeord som består av mer enn ett enkelt ord, eller hvis du ønsker at flere ord skal stå i en bestemt rekkefølge, bør du søke med anførselstegn rundt alle søkeordene. Særlig i engelsk der det ikke finnes sammensatte ord, er dette viktig.

Noen databaser behandler mellomrom mellom to eller flere søkeord som om ordene kombineres med AND (eating disorders => eating AND disorders). Bruk anførselstegn for å søke flere ord sammen som en frase.

Eksempel: "eating disorders", "early mobilization", "quality of life" for å unngå et feilaktig antall treff.

Trunkering 

Hvis et ord har ulike endinger kan du søke på alle variasjonene ved å legge til et stjernetegn (*). Start med begynnelsen av ordet og legg til *. Eksempel: vaccin* gir treff på vaccine, vaccines, vaccination, vaccinated.
 

Avgrensning på søk i databaser 

De fleste databaser har mange ulike muligheter for avgrensning eller filtrering av trefflisten. I noen databaser kalles disse “limits” eller “refine results”. Ulike databaser kan ha ulike muligheter for avgrensninger. De vanligste avgrensningene er publikasjonsår, aldersgruppe, publikasjonstype og språk.

Clinical Queries er filtre som tillater avgrensning på forskningsmetode, eller hvilken type kjernespørsmål man har. I databasen CINAHL, for eksempel, inkluderer dette kategoriene Therapy, Prognosis, Review, Qualitative og Causation (Etiology).

Hvordan bruke ulike databaser 

Lurer du på hvordan enkelte databaser som UiS har tilgang til fungerer, kan du besøke nettsiden til SUS-biblioteket, der du kan se på forklaringene og gif’ene til flere databser.  

Søketeknikker — SUS-biblioteket (squarespace.com) 

Du må søke systematisk etter litteratur i forbindelse med ulike typer litteraturstudier. Disse søkene kaller vi systematiske søk. Et systematisk søk er en metode for datainnsamlingen. I litteraturstudier er datagrunnlaget skaffet frem gjennom et litteratursøk som er utført på en systematisk, transparent og repeterbar måte. Derfor er det spesielt viktig å dokumentere søkeprosessen nøye.

Narrativ litteraturstudie

• Bred, selektive valg av eksisterende litteratur 
• Analysen kan være kronologiske, konseptuell eller tematisk 
• Ofte mangler denne typen litteraturstudie spesifikke inklusjonskriterier og søkestrategier 
• Større fare for å være biased 
• Vanligvis ikke uttømmende i oversikt over litteraturen

Integrativ/Metasyntese litteraturstudie 

• Ligner på en systematisk kunnskapsoppsummering, men er bredere og holistisk i hva den dekker 
• Samler opp studier med ulik empiri, metodologi og teoreti 
• Har tydelige og klare inklusjonskriterier, søkestrategi, ekstrahering og analyseprosess

Scoping review/Sonderende litteraturstudie 

• Samler inn et stort antall litteratur om et fagområde, her trenger ikke alt være kvalitetssikret forskning 
• Kan gjøres som en førstudie til en systematisk kunnskapsoppsummering 
• Følger ingen streng analyse

Umbrella review/Paraply litteraturstudie 

• Samler opp publiserte systematiske kunnskapsoppsummeringer og metaanalyser

Rapid review/Rask litteraturstudie 

• Ligner på en systematisk kunnskapsoppsummering, men er gjennomført innen kortere tid og har et mer spesifikt forskningsspørsmål 
• Kan være mer krevende å forsikre høy kvalitet i gjennomføringen

Lurer du på hvilken type litteraturstudie som passer deg best?

Når du har funnet ut hvilken type litteraturstudie du skal gjøre må du lage en søkestrategi. Du gjør de samme forberedelsene og bruker de samme grunnleggende søketeknikkene som i vanlige litteratursøk, men et systematisk søk er mer omfattende og har strengere krav til blant annet dokumentasjon av søket.

Dokumentasjon av litteratursøk 

Det er viktig å dokumentere litteratursøket ditt. Dette gjelder spesielt om du skal lage en metaanalyse eller systematisk kunnskapsoppsummering. Da er det lurt å lagre søkene underveis. Slik sikrer du transparens, etterprøvbarhet og kvalitet. Du gjør det også lettere for deg selv når du vil gå tilbake til tidligere søk eller oppdatere allerede utførte søk.

Du kan lagre søkene i søkeplattformene EBSCO (her ligger f.eks. databasene Cinahl og Medline) og Ovid (her ligger f.eks. databasene Medline og Psychinfo), hvis du lager deg en personlig bruker først. Du kan tenke deg at søkeplattformer som EBSCO og Ovid som bokser, som inneholder flere databaser.

Du kan også dokumentere søkene manuelt i et eget dokument for eksempel. Dersom du ikke har dokumentert søket ditt vil det være umulig å gjenskape søket.

Hjelpemidler som kan hjelpe deg med å dokumentere søk:

• Prisma Flow Chart/Prisma flytdiagram. Nyttig verktøy for å dokumentere utvelgelsen av artiklene dine
• Prospero - dette er en database hvor du kan registrere protokollen din dersom du skal lage en systematisk oversikt

Nyttige tips:  

• Lag personlig bruker i søkegrensesnittene EBSCO og Ovid  
• Lagre søk og få varsel på nye publikasjoner (du må ha personlig bruker for dette) 
• Masseeksporter referanser i EndNote eller Zotero. Her kan du fjerne duplikater i dine referanser. Duplikater er referanser som ligger dobbelt.  
• Vurder bruk av Rayyan, Covidence eller andre nyttige AI verktøy i screening og utvelgelse av resultater 

Forskningsetikk er noe vi alltid må forholde oss til og innen helsevitenskap er det særdeles viktig da en ofte skal behandle sensitiv informasjon og deltakerne i studiene er gjerne sårbare grupper. Det er viktig å gjøre gode vurderinger for å sikre at forskningsetikken blir ivaretatt. 

Her er noen nyttige ressurser videre: 

• REK 
• SIKT 
• Forskningsetikk.no 
• Forskningsetikk ved UiS | Universitetet i Stavanger 

Kliniske Oppslagsverk:  

• BMJ Best Practice 
• UpToDate 
• Cochrane Clinical Answers i Cochrane Library 
• Norsk elektronisk legehåndbok 
• VAR Healthcare 
• Human anatomy atlas 

Kunnskapsbaserte retningslinjer og fagprosedyrer 

• Retningslinjer og veiledere på helsebiblioteket.no 
• Helsedirektoratet (Norge) 
• Sundhedsstyrelsen (Danmark) 

• Socialstyrelsen (Sverige) 
• NICE (Storbritannia) 
• GIN international guideline library 
• OrthoGuidelines 
• ESC Clinical Practice Guidelines 
• ESA Guidelines 

Systematiske kunnskapsoppsummeringer 

• Cochrane Library 
• Epistemonikos 
• INSUM 
• OTseeker for Ergoterapi 
• PEDro for fysioterapi 
• Campbell Library for utdanning, sosial velferd og kriminalforebygging 
• Systematiske oversikter fra FHI 

Statstikk 

• Norgeshelsa 
• Ungdata 
• Stavangerstatistikken 
• Statistisk Sentralbyrå 

Lover og regler 

• LovdataPro 

Nyttige ressurser innen søking og kunnskapsbasert praksis for bachelor-, master- og PhD-studenter 

• Søk og skriv 
• Kunnskapsbasertpraksis.no 
• PhD on Track 

• Register over vitenskapelig publikasjonskanaler. 
• Springer Nature Journal suggester, 
• Wileys Journal Finder, 
• Clarivate’s Manuscript Matcher 
• Bibliometri 
• Cristin
• Forskningsdata og datahåndtering
• Orcid 
• Publisering ved UiS

• British nursing index: Artikler fra britiske tidsskrifter innen sykepleie og jordmorfag
  
• Cinahl: Artiklar fra over 3000 engelskspråklige tidsskrift. Publikasjonar fra American Nurses Association og National League for Nursing, dessutan bøker, avhandlingar, konferansar m.fl.

• SveMed+: Referanser til nordiske artikler innen helsefag. Denne er ikke oppdatert etter 2019.

• Cochrane Library Den beste kilden for å finne systematiske oversikter og svar på spørsmål om effekt av helsetiltak.Inneholder også databasen CENTRAL med randomiserte kontrollerte studier.
  
• Embase Artikler fra medisinske tidsskrifter. Dekker flere europeiske tidsskrifter enn Medline
  
• Medline (Ebsco) Den største medisinske databasen
  Du kan søke i Medline via tre ulike grensesnitt:
  Ebsco: Samme grensesnitt som bl.a Cinahl og Academic Search Premier. Du kan søke i flere Ebscobaser samtidig.
  Ovid: Medline er tilgjengelig fra leverandøren Ovid via Helsebiblioteket.no. Merk at du har tilgang til færre fulltekstartikler her enn via Ebsco
  PubMed: PubMed er fritt tilgjengelig via Google eller andre søkemotorer. Innholdet er det samme som i Medline. For å få tilgang til artikler må du være logget på UiS sitt nettverk.

Metodebøker i sykepleieforskning:

Du finner bøker om sykepleieforskning i biblioteket. Bøkene har emnekode 610.73072

• PsycInfo: Referansar til litteratur om psykologi og psykologiske aspekt av relaterte fag. Internasjonalt materiale frå meir enn 2400 tidsskrift.
  
• PsycArticles Direct (APA): Fulltekst artikler fra tidsskrift publisert av the American Psychological Association (APA) og andre tilhørende organisasjoner.

• Cochrane Library Den beste kilden for å finne systematiske oversikter og svar på spørsmål om effekt av helsetiltak.Inneholder også databasen CENTRAL med randomiserte kontrollerte studier.
  
• Annen oppsummert forskning: Se Helsebiblioteket oversikt over kilder til oppsummert forskning, samt nyttige ressurser for hvordan du kan finne og bruke oppsummert forskning.

• Academic Search Premier: Fulltekstdatabase med artikler innen de fleste fagområder.

• ScienceDirect: Tidsskrifter fra Elsevier og samarbeidende forlag, innen økonomi, psykologi, medisin, naturvitenskap og teknikk.
  
• Scopus Referansebase med direkte lenking til fulltekst. Inneholder ca. 22 000 tidsskrifter, i tillegg til en rekke bokserier, konferansepublikasjoner osv. Fagområder: Naturvitenskap, teknikk, helsefag, sosiologi. Går tilbake til 1960.
  
• Web of Science Referanser til artikler fra verdens ledende tidsskrifter og andre trykte media. Mer enn 25 000 tidsskrifter, tilbake til 1987.
  
• Wiley Online Library Naturvitenskap, teknikk, medisin, humaniora og samfunnsvitenskap.

• Idunn.no: Universitetsforlagets digitale plattform for fag- og forskningstidsskrifter og åpent tilgjengelige (open access) forskningsbøker. Her kan du søke og lese i over 32 000 kvalitetssikrede tidsskriftartikler og bokkapitler innenfor en rekke fagområder. Nye artikler, utgaver, tidsskrifter og bøker blir løpende lagt til.
  
• Helsebiblioteket: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Inneholder oppdatert faglig kunnskap fra norske og internasjonale fagmiljøer. Helsebiblioteket gir gratis tilgang til fagprosedyrer, oppslagsverk, databaser, tidsskrifter og andre kunnskapsressurser for helsepersonell.

• Omsorgsbiblioteket: Forsknings- og utviklingsarbeid i kommunale helse- og omsorgstjenester
  
• Sykepleien.no: Tidsskrift med nyheter, faglig informasjon og forskning for sykepleiere.
  
• Vitenarkiv i Bragekonsortiet: Oversikt over masteroppgaver, doktoravhandlinger og fagartikler fra andre norske høgskoler og universitet.

• Statistisk sentralbyrå: Offisiell norsk statistikk relatert til økonomi, befolkning og samfunn på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.
  
• World Health Organisation (WHO)
  
• Folkehelseinstituttet
  
• OECD iLibrary

I Oria kan du søke etter tidsskrifter både på tittel og med ISSN, og du finner også alfabetisk oversikt over alle våre tidsskrifter. Husk å koble til med tilgang hjemmefra for å få tilgang uansett hvor du er.

Med Browzine får du oversikt over tidsskriftene du trenger, og du kan lage en egen bokhylle med tidsskriftene du ønsker å lese og følge med på. Browzine kan også lastes ned hvis du ønsker tilgang til din egen tidsskrifthylle på mobil eller nettbrett.

I UiS Brage får du tilgang til doktoravhandlinger, masteroppgaver og annen forskning utgitt ved UiS. Her finner du publikasjoner fra studenter og ansatte fra Det helsvitenskaplige fakultet