Bok: Flyktningkompetent skole

Slik bør lærere møte flyktningbarn

En kan ha blitt trent opp og brukt som barnesoldat. En annen kan ha vært vitne til å se familie bli drept. En tredje kan ha vært nødt til å gjemme seg under lik.

– Hvordan bør skolen møte barn med flyktningebakgrunn?

– Det er viktig at lærere er bevisst på at de ikke går inn som terapeuter. Da kreves det en annen kompetanse enn den de har, sier Hildegunn Fandrem, professor ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret) ved Universitetet i Stavanger.

– Samtidig bør lærere vite at de kan hjelpe disse elevene både indirekte og direkte, fortsetter hun.
Fandrem har skrevet heftet «Flyktningkompetent skole» sammen med Kirsti Tveitereid og Stine Sævik, begge universitetslektorer ved Læringsmiljøsenteret.

Skal gi lærere mer kompetanse

Målet med heftet er å gjøre skolen mer rustet til å ta imot flyktninger.

Det er laget med utgangspunkt i forskning på flyktningbarn i skolen. Heftet er krydret med sitater fra lærere som har barn med flyktningebakgrunn i klassen.

Henvise videre

Lærere kan hjelpe et barn indirekte ved å henvise hun eller han videre dersom vedkommende trenger hjelp, peker Fandrem på.

Det krever at lærere har den kompetansen som trengs for å se om et barn trenger terapeutisk hjelp. Slik kompetanse innebærer at de kjenner igjen symptomer på posttraumatisk stressyndrom. Symptomer på det kan for eksempel være konsentrasjonsvansker. Eleven er også gjerne veldig urolig og nervøs.

Dersom det er mistanke om posttraumatisk stressyndrom, må kontaktlæreren eller sosiallæreren ta kontakt med skolens ressursteam/spesialpedagogiske team, dersom det finnes, eller rektor.

Teamet tar kontakt med rektor. Det er hun eller han som avgjør om barnet bør henvises til Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten), som henviser til barne- og ungdomspsykiatrisk tjeneste (BUPA).

Det er videre viktig at et utredningsarbeid skjer i samarbeid med foreldre.

– Lærere kan gi hjelp og støtte

– Lærere kan hjelpe flyktningbarn direkte gjennom å lytte hvis de vil snakke og gi trygge rammer. Det viktigste de kan gjøre er kanskje å skape forutsigbarhet. Det er viktig for barn som har angst, noe traumatiserte elever har, sier Fandrem.

Lærere skaper forutsigbarhet ved å fortelle hvordan dagen vil bli, hva som skal skje, for eksempel hva de skal gjøre i timen og hvem som skal ha neste time.

Kan gjøre klassen mer åpen for annerledeshet

Flyktningbarn kan være en ressurs for klassen de går i, peker Fandrem på. De bidrar til et fellesskap av ulikheter og forskjeller.

– I slike fellesskap ligger det kime til vekst. Det kan bli spennende diskusjoner i klassen når folk er ulike, sier Fandrem.

Barna kan lære klassen ord på sitt språk, for eksempel «god morgen» på arabisk.

De kan lære medelever om sitt land. Barna kan bidra til at klassen blir mer åpen for annerledeshet.

Tekst: Ida Gudjonsson

Artikkelen har også vært publisert på forskning.no.

Referanse:
Kirsti Tveitereid, Hildegunn Fandrem og Stine Sævik: Flyktningkompetent skole. 2017.