Språkstruktur og språkbruk (LNOR125)

Innhold

LNOR125 gir en innføring i norsk språkstruktur (fonologi, morfologi, syntaks og semantikk) og øvelse i analyse av språkstruktur. Emnet omfatter også pragmatikk og sosiolingvistikk. Pragmatikken plasserer språk (både ord, setninger, og lengre tekster) i ulike brukssituasjoner (kontekster) og tar for seg forholdet mellom språk og språkbrukere. I sosiolingvistikk studerer vi hvordan språk gir et uttrykk for identitet og hvordan ulike grupper bruker språket på forskjellige måter.

Videre gir emnet en innføring i kontrastiv grammatikk, der norsk språkstruktur sammenliknes typologisk med strukturen vi finner i andre språk. Her vil det også være et søkelys på sammenhengen mellom norsk og de andre nordiske språkene.

Studiet av skriftlig språkstruktur omfatter både nynorsk og bokmål, og spørsmål knyttet til normativ grammatikk vil i denne forbindelse bli tatt opp. Det er et mål at studentene skal utvikle gode språkholdninger til både eget og andres skrift- og talemål.

Læringsutbytte

Overordna

Etter å ha fulført emnet skal student ha tilegnet seg språkvitenskaplig kunnskap og evnen til å analysere språklig materiale i tråd med praksiser innenfor fagfeltet norsk språkvitenskap, en disiplin som omfatter både språkstruktur og språkbruk.

Kunnskap

Etter å ha fullført emnet skal studenten

• ha kunnskap om de ulike aspektene av det norske språket (fonologi, morfologi, syntaks, semantikk, pragmatikk og sosiolingvistikk) og deres sammenheng
• kjenne relevant teori og fagterminologi i fonologi, morfologi, syntaks, semantikk, pragmatikk og sosiolingvistikk
• ha kunnskap om rettskriving, bøying, ordlaging og setningsstruktur i nynorsk og bokmål
• ha kunnskap om forholdet mellom system og bruk i beskriving av språk
• ha innsikt i hvordan den faglige disiplinen norsk språkvitenskap henger sammen med norsk som skolefag. Dette læringsutbyttet blir spesifikt oppnådd gjennom arbeid og diskusjoner i de didaktiske seminarene (se ‘Arbeidsformer’).

Ferdighet

Etter å ha fullført emnet skal studenten

• kunne anvende grammatisk teori og faglig korrekt terminologi til å beskrive og analysere språkstrukturen i norsk
• ha evnen til å inngå i faglige diskusjoner rundt, og utføre analyser av, språklyder, ord og setninger, som blir utviklet i gruppediskusjoner i forelesningen og oppgaveløsning i seminaret (se ‘Arbeidsformer’)
• kunne gjøre greie for sosiale variabler som påvirker norsk talemål ut fra fagfeltets teoretiske rammer, og analysere eksempler på sosialt betinget variasjon i samtaler og tekster
• ha utviklet evnen til å forklare hvordan ulike brukssituasjoner påvirker vår språkbruk og identifisere konkrete eksempler på slik påvirkning i en tekst eller samtale ut fra fagspesifikke begrep og metoder
• kunne gjøre greie for gjeldende rettskriving i nynorsk og bokmål
• kunne sammenlikne sentrale trekk i norsk grammatikk med andre språk, nabospråkene i Norden inkludert
• ha utviklet evnen til å bruke fagkunnskap i norskundervisninga på en måte som er i samsvar med læreplanen. Dette læringsutbyttet blir spesifikk oppnådd i de didaktiske seminarene (se ‘Arbeidsformer’).

Generell kompetanse

Etter å ha fullført emnet skal studenten

• ha utviklet gode språkholdninger både til eget og andres skrift- og talespråk
• kunne vise hvordan kontekstuelle og sosiolingvistiske forhold påvirker språklige strukturer, samt muntlig og skriftlig språkbruk
• kunne bruke fagspråk som er i tråd med praksis innenfor fagfeltet; dette innebærer korrekt bruk av terminologi samt fagspesifikke argumentasjons- og analysemåter
• kunne skrive korrekt bokmål og nynorsk

Forkunnskapskrav

Eksamen / vurdering

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

1. 75 prosent obligatorisk oppmøte i undervisning (inkl. gruppeseminar og didaktiske seminarer). Undervisningen er lagt opp slik at læringsutbyttene blir oppnådd gjennom at teoripensumet blir kombinert med ulike former for språklig materiale. Dette skjer gjennom øvinger og drøftinger sammen med studentene. Det er derfor et krav om minimum 75 prosent oppmøte i undervisningen og seminar, inkludert didaktiske seminar. Ved fravær utover dette må kompenserende oppgaver påregnes.

2. Innleveringsoppgaver. To ganger i semesteret skal studentene innen oppgitt frist levere et oppgavesvar. Vurdering: godkjent /ikke godkjent. Begge oppgavesvarene må være godkjent av faglærer før studenten kan gå opp til eksamen. Studenter som får et oppgavesvar vurdert til ‘ikke godkjent’ ved første innlevering har, innen oppgitt frist, mulighet til å levere det på nytt.

Begge vilkårene må være godkjent for at kandidaten kan gå opp til eksamen.

Fagperson(er)

Emneansvarlig:

Faglærer:

Studiekoordinator:

Studiekoordinator:

Arbeidsformer

Emnet inneholder tre undervisningstyper:

1. Forelesninger som inneholder studentaktive arbeidsformer. Her tilegner studentene seg terminologi, fagspråk og analytiske tilnærminger som er typiske for faget. Gjennom gruppediskusjoner og oppgaver (veiledet av foreleseren) lærer studentene å anvende sentrale konsepter og begrep i analyser av ulike former for språklig materiale (språklyder, ord, setninger, samtaler og tekster). Studentene tilegner seg analyse- og redegjøringsevnene (nevnt under ‘Læringsutbytte’) gjennom å drøfte eksempler presentert i undervisning og etter eget skjønn, der de utprøver teoripensumet i samarbeid med andre studenter og under veiledning av faglæreren.

2. Gruppeseminar. Her jobber studentene selvstendig eller i mindre grupper, under veiledning av faglæreren og/eller en studentassistent. Det jobbes spesifikt med å tilegne seg analyseferdigheter for å kunne anvende fagterminologi i analyse av norske språklyder, ord, setninger og tekster. Oppgavene er utviklet av faglærerne, og aktiv deltakelse i seminarene er derfor viktig for å tilegne seg disse ferdighetene og for å kunne oppnå læringsutbyttene beskrevet ovenfor. I gruppeseminaret er det òg mulighet for mer individuelt tilpasset veiledning for å støtte opp om tilegnelsen av faglige kunnskaper og ferdigheter.

3. Didaktiske seminar. Her blir det laget en kobling mellom nordisk som fagdisiplin og norsk som skolefag. I studentaktive diskusjoner blir det drøftet hvordan den faglige kompetansen kan brukes i studentenes framtidige yrke som norsklærer på ungdoms- og videregående skole. Gjennom diskusjoner, veiledet av faglæreren, blir det også utarbeidet mulige undervisningsopplegg.

Åpent for

Emneevaluering

Litteratur