Samfunn, religion, livssyn og etikk (BBD120)
Kunnskapsområdet Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE) omhandler samfunnet omkring barnehagen, barns oppvekstvilkår, samfunnets mangfold, barnehagens verdigrunnlag og det livssynsåpne samfunnet.
Dette er emnebeskrivelsen for studieåret 2024-2025. Merk at det kan komme endringer.
Emnekode
BBD120
Versjon
1
Vekting (stp)
20
Semester undervisningsstart
Høst
Antall semestre
2
Vurderingssemester
Vår
Undervisningsspråk
Norsk
Innhold
Kunnskapsområdet Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE) bygger på fagene samfunnsfag og RLE. Kunnskapsområdet retter oppmerksomhet mot barnehagens samfunnsmandat og særskilte verdi- grunnlag i et demokratisk samfunn preget av mangfold.
Kunnskapsområdet omhandler etikk, ulike religiøse og ikke-religiøse livssyn og kulturenes fortellinger og tradisjoner. Kunnskap om og holdninger til ulike religioner, livssyn og samfunn danner et viktig grunnlag for identitetsdanning og for å kunne forstå og møte mennesker fra ulike kulturer. Kunnskapsområdet bidrar til refleksjon over det livssynsåpne samfunnet. Etisk og filosofisk grunnlagstenkning med innsikt i ulike menneskesyn og virkelighetsoppfatninger skal bi- dra til kritisk, etisk refleksjon knyttet til praksis, med særlig henblikk på personalets væremåte i samarbeid med barn, foresatte og kollegaer.
Kunnskapsområdet skal gi innsikt i samfunnet som omgir barnehagen, barnehagens plass i samfunnet, barnehagen som organisasjon og som pedagogisk virksomhet. Sentrale temaer i kunnskapsområdet er barns oppvekstsvilkår og stilling i samfunnet, familie- strukturer, sosial ulikhet, mediepåvirkning og barns rettigheter samt personalets oppgaver og ansvar i møte med barn i ulike livssituasjoner. Kunnskapsområdet skal bidra til kjennskap om samenes historie som urfolk, og gi kjennskap til deler av samisk kultur og hverdagsliv.
Kunnskapsområdet SRLE danner et viktig grunnlag for at barnehagelærerstudenter skal kunne møte mangfoldet i dagens og fremtidens barnehage og være forberedt til å delta i utviklingen av barnehagelærerprofesjonen og praksis for å kunne møte fremtidige utfordringer.
Læringsutbytte
Etter å ha gjennomført emnet skal studenten ha tilegnet seg følgende:
Kunnskap
Studenten skal ha kunnskap om:
- barnehagens særskilte verdigrunnlag og hva dette i praksis innebærer i et flerkulturelt samfunn samt kunnskap om samiske kulturer og urfolks rettigheter
- samfunnsutvikling med vekt på velferdsstaten, bærekraftig utvikling, mangfold, likeverd, likestilling og sosial ulikhet samt kunnskap om barndom, barnehage og familie i historiske og samtidige perspektiv
- organisasjon og ledelse i barnehagen
- barns reaksjoner i vanskelige livssituasjoner, de voksnes ansvar og om hvordan man kan støtte barn og samarbeide med andre hjelpeinstanser
- kristen tro og kulturarv, om de øvrige verdensreligionene, andre livssyn og filosofi, etisk teori, grunnlagstenkning og etisk veiledning
- barns rettigheter og lover, forskrifter og internasjonale konvensjoner som regulerer arbeidet i barnehagen
- hvordan å tilrettelegge for et trygt psykososialt barnehagemiljø, og barnehagens plikter for å forebygge mobbing og krenkelser
Ferdigheter
Studenten skal kunne:
- begrunne, formidle og praktisere barnehagens samfunnsmandat og verdigrunnlag
- reflektere kritisk over egne verdier, holdninger og væremåter og omsette barnehagens formålsbestemmelse i praksis
- lede seg selv og andre i ulike situasjoner
- formidle kulturenes fortellinger og i samarbeid med hjemmet tilrettelegge for markering av høytider og merkedager
- samtale med barn om etiske, religiøse, filosofiske og livssynsmessige spørsmål
- utøve digital dømmekraft som en del av det å ha profesjonell digital kompetanse
Generell kompetanse
Studenten skal kunne:
- identifisere etiske utfordringer i barnehagens dagligliv, reflektere kritisk over etiske spørsmål og begrunne sine handlingsvalg
- ha innsikt i tverrfaglig og tverretatlig arbeid i barnehagen på et profesjonelt grunnlag samarbeide med barnas foresatte
- samarbeide med og lede barn og personale med ulik bakgrunn, og gi etisk veiledning, bl.a. i bruk av digitale verktøy
- reflektere kritisk over samfunnsfaglige spørsmål på bakgrunn av fagkunnskap og teori
- se sammenhenger mellom individ, gruppe og samfunn og relatere disse sammenhengene til praksis i barnehagen
Forkunnskapskrav
Anbefalte forkunnskaper
Eksamen / vurdering
Vurderingsform | Vekting | Varighet | Karakter | Hjelpemiddel |
---|---|---|---|---|
Muntlig eksamen | 1/1 | 30 Minutter | Bokstavkarakterer | 1 notatark (A4) per eksamensoppgave |
Muntlig tverrfaglig eksamen. Konsekvenser av ikke bestått/ikke avlagt eksamen senest ved utsatt (konte) eksamen, innebærer at studenten må ta ny eksamen med etterfølgende kull, i henhold til eventuelt revidert emnebeskrivelse.Hvis en kandidat fremstiller seg til ny ordinær prøving, gjelder det pensum og den prøvingsformen som er fastsatt for den aktuelle prøvingen (Forskrift om studier og eksamen § 3-9 pkt. 3).
Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering
Spesifisering av arbeidskrav:
Obligatorisk tilstedeværelse. Vi forventer at alle studenter deltar på all undervisning, men grunnet sykdom og annet er det rom for 20 % egenmeldt fravær.
Skriftlig gruppeoppgave: Omfang 2000 ord (+/- 10 %). Hjelpemidler: Alle.
Alle obligatoriske krav må være gjennomført og godkjent for å kunne gå opp til eksamen.
Studenter som får én eller flere av oppgavene vurdert til ikke godkjent ved første innlevering, gis mulighet for én ny innlevering av oppgavene i bearbeidet form.
Fagperson(er)
Faglærer:
Johana Evelyn Montalvan CastillaEmneansvarlig:
Gunnar Magnus EidsvågEmneansvarlig:
Ingrid RusnesStudieprogramleder:
Kristin GrøsvikPraksiskoordinator:
Lena ForusStudiekoordinator:
Karin BernerArbeidsformer
Den organiserte undervisningen består av forelesninger, gruppearbeid, individuelt arbeid og varierte læringsformer. Det kreves at studentene arbeider selvstendig med faglige temaer, leser pensum grundig og deltar aktivt i undervisningen, gruppearbeidene og arbeidskravene. Undervisningen gir en introduksjon til kunnskapsområdets temaer og aktuelle læringsprosesser. Studentenes eget arbeid med temaer og litteratur danner grunnlag for felles diskusjoner og gruppearbeid.
Praksis utgjør en integrert del av kunnskapsområdet. Se eget kapittel om praksis, samt praksisplan.