Grunnleggende kjemi (KJE101)

Grunnleggende emne i kjemi tilpasset bachelorstudium i ingeniørfag.


Dette er emnebeskrivelsen for studieåret 2024-2025. Merk at det kan komme endringer.

Fakta

Emnekode

KJE101

Versjon

1

Vekting (stp)

5

Semester undervisningsstart

Høst

Antall semestre

1

Vurderingssemester

Høst

Undervisningsspråk

Norsk

Innhold

Atomstrukturen, kjemisk binding, intermolekylære bindinger, navnsetting, kruk av mol begrepet, masseforhold og konsentrasjoner, støkiometriske beregninger, kjemisk likevekt, syrer og baser, vannløselighet, reduksjon og oksidasjon, elektrokjemi og organisk kjemi.

Læringsutbytte

De tiltenkte læringsutbytte for KJE101, som definerer de forventede ferdighetene ved gjennomføring av emnet, inkluderer:

  • å definere en balansert reaksjonsligning og bruke den i støkiometriske beregninger.
  • å forklare forskjellen mellom en eksoterm og endoterm reaksjon. Studentene skal kunne forklare kilden til den frigjorte varmen (energien) ved forbrenning av et brensel og forklare hvordan dette fenomenet stemmer overens med termodynamikkens første lov.
  • å definere en løsning, forklare hvilket kriterium som må oppnås for at en løsning skal dannes, og å beregne konsentrasjonen av en løsning i ulike typer enheter inkludert molar konsentrasjon og masseprosent.
  • å beskrive en ideell gass og å bruke den ideelle gassloven for å beregne trykket til gassen.
  • å beskrive betydningen av en reaksjon ved kjemisk likevekt og tolke rollen til kjemisk likevekt i La Châteliers prinsipp.
  • å definere en base og syre ved å bruke Brønsted-Lowry-teorien og Arrhenius-teorien, og å definere pH. Studentene skal kunne bruke definisjonen av sterke syrer og baser for å beregne pH i en løsning.
  • å definere syre- og basekonstantene og bruke dem til å beregne pH til en løsning, som inneholder henholdsvis en svak syre og base.
  • å identifisere reduksjonshalvreaksjonen og oksidasjonshalvreaksjonen og forklare hvorfor de alltid foregår parallelt i en redoksreaksjon. I denne sammenhengen vil studentene også kunne forklare hvorfor spontane redoksreaksjoner brukes i galvaniske celler (batterier) for å generere elektrisk strøm.
  • å definere elektrolyse og forklare forskjellen mellom en galvanisk celle og en elektrolysecelle.
  • å definere alifatiske og aromatiske forbindelser i tillegg til alkoholer, haloalkaner og karbonylforbindelser og mestre nomenklaturen for å skrive navnene på slike organiske molekyler. I tillegg skal studentene kunne tolke hvorfor noen organiske molekyler er vannløselige mens andre ikke er det.
  • å identifisere miljøutfordringer knyttet til kjemi.

Forkunnskapskrav

Ingen

Eksamen / vurdering

Vurderingsform Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Skriftlig eksamen 1/1 3 Timer Bokstavkarakterer Cappelen, Dalen m.fl.: Tabeller og formelsamling, Kalkulator ,

Eksamen er digital.

Fagperson(er)

Emneansvarlig:

Emil Lindback

Instituttleder:

Ingunn Westvik Jolma

Arbeidsformer

Forelesninger (2 timer i uken), regneøvelser (4 timer i uken).

Overlapping

Emne Reduksjon (SP)
Kjemi for data/elektro (RED101_1) 5

Åpent for

Batteri- og energiteknologi - bachelor i ingeniørfag Bygg - bachelor i ingeniørfag Datateknologi - bachelor i ingeniørfag Elektroteknologi, y-vei - bachelor i ingeniørfag Elektroteknologi - bachelor i ingeniørfag Energi- og petroleumsteknologi, y-vei - bachelor i ingeniørfag Energi- og petroleumsteknologi - bachelor i ingeniørfag Geovitenskap og energiressurser - bachelor i ingeniørfag Teknisk miljøvern - bachelor i ingeniørfag Maskin, y-vei - bachelor i ingeniørfag Maskin - bachelor i ingeniørfag Medisinsk teknologi - bachelor i ingeniørfag

Emneevaluering

Det skal være en tidligdialog mellom emneansvarlig, studenttillitsvalgt og studentene. Formålet er tilbakemelding fra studentene for endringer og justering i emnet inneværende semester.I tillegg skal det gjennomføres en digital emneevaluering minimum hvert tredje år. Den har som formål å innhente studentenes erfaringer med emnet.

Litteratur

Søk etter pensumlitteratur i Leganto