Generell kjemi (KJE150)
Målet med emnet er å gi grunnleggende kjemikunnskaper inkludert termodynamikk, kjemisk termodynamikk, kjemisk kinetikk , elektrokjemi, egenskaper til løsninger, syre og baser, titreringsteknikker, bufferløsninger og reaksjoner i vannløsning.
Dette er emnebeskrivelsen for studieåret 2024-2025. Merk at det kan komme endringer.
Emnekode
KJE150
Versjon
1
Vekting (stp)
10
Semester undervisningsstart
Høst
Antall semestre
1
Vurderingssemester
Høst
Undervisningsspråk
Norsk
Innhold
Læringsutbytte
Etter å ha fullført emnet Generell kjemi, KJE150, skal studentene kunne:
- klassifisere reaksjoner i vandig løsning i nøytraliseringsreaksjoner, utfellingsreaksjoner og redoksreaksjoner.
- definere entalpiforandring og forklare hvordan den kan måles i et kaffekoppkalorimeter og hvordan vi anvender termodynamikkens første lov i slike målinger.
- forklare når en reaksjon har nådd sin kjemiske likevekt og anerkjenne rollen til kjemisk likevekt i La Châteliers prinsipp.
- forklare forskjellen mellom en spontan og ikke-spontan reaksjon og hvordan du bruker den reaksjonsfrie energien eller reaksjonskvotienten til å avgjøre om en reaksjon skjer spontant eller ikke.
- definere endring i entropi og gjenkjenne hvordan den brukes i termodynamikkens andre lov for å avgjøre om en prosess er spontan eller ikke-spontan for å definere en løsning og gjenkjenne parametrene som påvirker løseligheten til et oppløst stoff i et løsemiddel.
- definere kolligative egenskaper (for eksempel osmose) og forklare rollen til entropiendringer i slike fysiske egenskaper til løsninger.
- beskrive forskjellen mellom en galvanisk celle og elektrolysecelle og forklare hvilken rolle redoksreaksjoner har i slike celler.bruk Nernst-ligningen for å beregne cellepotensialet.
- definere en base og syre ved å bruke henholdsvis Brønsted-Lowry og Arrhenius syre-base teori, og for å definere pH. Studentene skal kunne bruke syre- og basedefinisjonene for å beregne pH i en løsning.gi eksempel på faktorer som påvirke hastigheten av en kjemisk reaksjon.
- definere en buffer og være i stand til å forklare hvorfor dens pH bare endres lite når en liten mengde sterk syre eller base tilsettes.
- gi eksempel på faktorer som påvirke hastigheten av en kjemisk reaksjon.
- utføre enkle og sikre laboratorieforsøk.
- skrive laboratorierapporter
Forkunnskapskrav
Anbefalte forkunnskaper
Eksamen / vurdering
Vurderingsform | Vekting | Varighet | Karakter | Hjelpemiddel |
---|---|---|---|---|
Skriftlig eksamen | 1/1 | 4 Timer | Bokstavkarakterer | Alle kalkulatorer |
Eksamen er digital.
Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering
Obligatorisk kursdeltakelse som må være gjennomført og godkjent før adgang til laboratoriet: Elektronisk kurs i helse, miljø og sikkerhet (HMS).
Obligatorisk oppmøte på laboratoriekurs med øvelser 4 timer per uke i 8 uker. Laboratoriearbeidet omfatter 6-7 øvinger som må godkjennes med godkjent/ikke godkjent for å få adgang til avsluttende eksamen.
Gyldig fravær på grunn av sykdom eller andre årsaker skal snarest meldes til lærerpersonalet.
Fagperson(er)
Emneansvarlig:
Kåre Bredeli JørgensenEmneansvarlig:
Emil LindbackFaglærer:
Ingebret FjeldeVeileder:
Lyudmyla NilsenVeileder:
Hong LinAnsvarlig laboratorieøvelser:
Xiaoping ZhangInstituttleder:
Ingunn Westvik JolmaArbeidsformer
Overlapping
Emne | Reduksjon (SP) |
---|---|
Generell kjemi (BIK230_1) | 10 |
Generell kjemi u/ laboratorieøvelser (KJE155_1) | 5 |
Åpent for
På grunn av begrenset kapasitet på laboratoriet, vil emnet kun være tilgjengelig for studenter opptatt på studieprogram hvor emnet inngår som obligatorisk, eller som anbefalt valgemne, i vedtatte utdanningsplaner.
Studenter som ikke har emnet inne i sin opprinnelige utdanningsplan, men som ønsker å følge emnet, kan søke om opptak.