Pedagogikk og elevkunnskap 2. Det inkluderende klasserom i en skole preget av mangfold. (MGL1200)

Innhold

OM FAGET PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP

Pedagogikk og elevkunnskap, ved Universitetet i Stavanger, er delt i to sykluser som til sammen utgjør 60 studiepoeng. PEL-fagets første 30 studiepoeng ligger på utdanningens første og andre semester, mens de siste 30 er lagt fjerde studieår. For å styrke lærerkompetansen i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn, har faget en egen modul knyttet til religion, livssyn og etikk. Modulen utgjør 15 studiepoeng, som er jevnt fordelt mellom PEL 2, PEL 3 og PEL 4. For å følge opp rammeplanens føringer om profesjonsretting og progresjon og med det utvikling av studentenes profesjonskompetanse, er innholdet ordnet i henhold til tre faglig overordnende og gjennomgående begrepspar:

• Læring - undervisning: PEL-faget skal være profesjonsrettet og utvikle studentenes forståelse av at lærerarbeidet blant annet innebærer å gjennomføre en undervisning som sikrer gode læringsprosesser for alle elevene.
• Inkludering - mangfold: I Rammeplan for grunnskolelærerutdanningen er det understreket at studentene skal kvalifiseres for å tilpasse opplæringen til alle elevene. Av den grunn vil det å være lærer i en inkluderende skole preget av elevmangfold være en av de overordnede tematikkene i faget.
• Profesjonsutvikling - profesjonsfelleskap: Lærerrollen er mangefasettert og i stadig forandring fordi lærerarbeidet endres i takt med samfunnet, i takt med myndighetenes krav til læreren og i takt med utviklingsprosesser i profesjonen. For å forberede studentene på at lærerarbeid innebærer deltakelse i profesjonsfellesskap på ulike nivå, vil de systematisk bli utfordret til å lære sammen med andre.

De overordnede begrepsparene skal danne grunnlag for utvikling av en profesjonskompetanse som bidrar til forutsetninger for å møte elevmangfold og mangfold i skolens profesjonsfellesskap. Begrepsparene vil vektlegges ulikt i de ulike emnene, og vil tidvis være naturlig integrert i hverandre. I pel 2 vektlegges særlig begrepsparet inkludering-mangfold. En slik orientering er og i samsvar med Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-06-07-860.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten:

• har kunnskap om barrierer for elevene på 1.-7. trinns deltakelse i læringsfellesskap og hvordan læreren kan arbeide for å redusere disse og støtte elevers læring
• har kunnskap om ulike lærevansker og tilpasnings- og atferdsutfordringer hos elever på 1.-7. trinn og hvordan disse kommer til syne i begynneropplæring og senere
• har kunnskap om sentrale prinsipp som fremmer inkluderende opplæring og tilpasset opplæring
• har kunnskap om hvordan praktiske, skapende og estetiske læreprosesser kan påvirke helse, trivsel og læring.
• har kunnskap om hvordan skolen og lærerfellesskapet i samarbeid med aktuelle instanser kan møte barn som opplever vanskelige livssituasjoner, herunder sorg, krise og overgrep
• har kunnskap om religions- og livssynsmangfoldet i skolen, om fritaksretten og alternativ undervisning
• har kunnskap om samene og de nasjonale minoritetene og om skolens rolle i forhold til dem

Ferdigheter

Studenten:

• kan redegjøre for, og diskutere, norsk og samisk skolehistorie med vekt på betydningen utdanning og skole har i et demokratisk og mangfoldigsamfunn.
• kan reflektere over, og anvende, forskningsbasert kunnskap til å utøve god klasseledelse, samt utvikle et trygt og inkluderende læringsmiljø for elevene på 1.- 7. trinn
• kan ivareta religions- og livssynsmangfoldet i samarbeid med elever og foresatte
• kan diskutere og arbeide for prinsippet om tilpasset opplæring og tilrettelegging av spesialundervisning
• kan kommentere sin egen profesjonelle utvikling mot det å bli lærer
• Kan analysere populærkulturelle medieuttrykk og knytte dette opp til barn og unges identi tetskonstruksjon

Generell kompetanse

Studenten:

• har kunnskap om og kan drøfte didaktiske konsekvenser, utfordringer og muligheter i en skole preget av språklig, kulturelt og religiøst mangfold
• kan kommunisere med elever og foresatte med ulik bakgrunn, verdier og tradisjoner om elevenes læring og utvikling og kan reflektere over mulige etiske aspekter ved slike samtaler
• Kan planlegge, gjennomføre og vurdere egen og andres undervisning med utgangspunkt i eksisterende rammefaktorer og gjeldende læreplanverk

Forkunnskapskrav

Eksamen / vurdering

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Godkjent arbeidskrav og 70% obligatorisk undervisning

Arbeidskrav:

1. Gruppeoppgave. Vurdering godkjent/ikke godkjent

2. Individuell fagtekst. Vurdering godkjent/ikke godkjent

3. Digital oppgave i gruppe. Vurdering godkjent/ikke godkjent

4. Individuell refleksjonsoppgave knyttet til utvalgte læringsutbytteformuleringer i praksisemnet. Kommenteres av praksislærer, vurderes av faglærer PEL. Vurdering godkjent/ikke godkjent

Studenter som får én eller flere av arbeidskravene vurdert til ikke-godkjent ved første innlevering, gis mulighet for én ny innlevering av oppgaven(e) i bearbeidet form.

Obligatoriske undervisningsaktiviteter: I Pedagogikk og elevkunnskap 2 vil arbeidet med å analysere koblingen mellom teori og praksis fortsette. Deler av undervisningen vil gå med til å diskutere tematikker knyttet til læringsutbytte formuleringene og hvilke konsekvenser faglige begrep kan ha for arbeidet i skolen. Derfor vil minimum 70 % tilstedeværelse i undervisningen være påkrevd.

Fagperson(er)

Faglærer:

Faglærer:

Emneansvarlig:

Faglærer:

Studieprogramleder:

Studiekoordinator:

Praksiskoordinator:

Arbeidsformer

Arbeidsmåtene fra forrige emne vil opprettholdes og utvikles. Progresjonen vil bli ivaretatt gjennom at studentene utfordres på mer selvstendige, analytiske og utforskende tilnærminger til innholdet.

Forventet arbeidsomfang for 15 stp er totalt 425 timer. Disse er tenkt fordelt på følgende måte:

Undervisning: 67 timer

Andre obligatoriske aktiviteter (kurs, seminar, trepartsmøte etc.): 10 timer

Praksis: 68 timer

Selvstendig arbeid med arbeidskrav og pensum: 280 timer

Praksis

Åpent for

Emneevaluering

Litteratur