Folkehelse blant barn, ungdom og deres familier (MHV206)

Emnet passer for alle som arbeider med folkehelse i helse- og velferdstjenestene, samt andre tilknyttede samfunnsroller og oppgaver. Rollene til primær- og spesialisthelsetjenester, barnehager og skoler, sosial- og velferdstjenester, samt frivillige organisasjoner i sykdomsforebygging, helsefremmende arbeid og barn og unges deltakelse og sunne utvikling vil bli adressert.

Helsen i et samfunns barndomsbefolkning er relatert til og avhengig av samfunnets helse både historisk og i nåtid, og har store konsekvenser for samfunnets mulige bærekraft. God helse kan bidra til økt samfunnsdeltakelse, og barn og unges deltakelse i helsetjenester, skole, fritidsaktiviteter og lokalsamfunn er viktige for deres helse og utvikling.

I Norge og globalt representerer ikke-smittsomme sykdommer, inkludert psykiske helseproblemer, en stor belastning for både individer og samfunn. I tillegg påvirkes barn fra forskjellige sosiale lag og bakgrunn ulikt av helseplager, samt både ikke-smittsomme og smittsomme sykdommer.

Nylige fremskritt i kunnskap om barns utvikling fra et biopsykososialt perspektiv peker på betydningen av dårlige barndomserfaringer og trygge, stabile og nærende relasjoner for å forstå hhv. usunne og sunne utviklingsbaner. Helsefremmende strategier må derfor ta høyde for både tilstedeværelse av utfordringer og motgang, samt sunne relasjoner og støtte for å mestre disse. Videre blir et barns erfaringer, og spesielt de tidlige erfaringene, kroppslig integrerte, hvilket gjør utviklingen av mental og fysisk helse gjensidig avhengig av hverandre gjennom hele livet. Derfor må helsekompetanse, sunn utvikling og sunn atferd forstås fra et systemperspektiv og ta hensyn til objektive og subjektive mål på helse, sosiale nettverk, hverdagsmiljø, og de generelle sosioøkonomiske, kulturelle og miljømessige vilkår. Hos barn spesifikt, er tidlig intervensjon og en familieorientert praksis avgjørende for bærekraftig helsefremming og sykdomsforebygging.


Dette er emnebeskrivelsen for studieåret 2024-2025. Merk at det kan komme endringer.

Fakta

Emnekode

MHV206

Versjon

1

Vekting (stp)

10

Semester undervisningsstart

Høst

Antall semestre

1

Vurderingssemester

Høst

Undervisningsspråk

Bokmål

Tilbys av
Timeplan

Vis timeplan

Innhold

Emnet er organisert i fire tematiske deler:

  • Del 1: Epidemiologi, kunnskapsbaserte folkehelsetiltak og oversikt over barn og unges helse
  • Del 2: Forstå etiologi for, faktorer assosiert med, og prognoser for friske og helsebringende forløp gjennom livsløpet
  • Del 3: Barn, ungdom og familier som ressurser for å skape sunne utviklingsbaner
  • Del 4: Strategier, intervensjoner og teoretiske modeller: systemiske tilnærminger for helsen til hele barnet, hele familien og hele samfunnet

Studentene vil i arbeidet med mappeeksamen få mulighet til å fokusere på og utdype sin kunnskap i helsetematikk som er mest relevante for deres interesse og / eller profesjonelle / faglige bakgrunn.

Læringsutbytte

Etter fullført og bestått emne skal kandidaten ha oppnådd følgende læringsutbytter:

Kunnskap

Kandidaten:

  • Har avansert kunnskap om sentrale rettsregler, politiske strategier, administrative verktøy, helsetjenester og andre offentlige tjenester som er relevante for norsk og internasjonal folkehelse og helsefremmende arbeid
  • Har avansert kunnskap om prevalens og insidens av de vanligste helse- og utviklingsutfordringene, samt helserelatert atferd blant barn og unge i Norge og globalt
  • Har avansert kunnskap om hvordan foreldredeltakelse i arbeid, barns deltakelse i skole og fritidsaktiviteter og familiers deltakelse i sosiale nettverk kan gi helsegevinster og forårsake helseutfordringer
  • Har inngående kunnskap om hvordan en systemteoretisk og biopsykososial forståelse av barn og unges helse diskuteres i forskningslitteraturen.

Ferdigheter

Kandidaten:

  • Kan finne, forstå, vurdere og anvende forskningsbasert evidens om prevalens/insidens, etiologi, diagnostiske faktorer/verktøy, effektive tiltak, prognoser og subjektive erfaringer for å forstå og beskrive handlingsalternativer ut fra perspektivene til, og nytten for barn, unge og familiers helse
  • Kan analysere, diskutere og anvende de mest sentrale begrepene, teoriene og modellene innen epidemiologi og folkehelse i planlegging av helsefremmende tiltak og aktiviteter
  • Kan formidle evidens og teorier i planlegging av aktiviteter som tar sikte på å myndiggjøre barn, unge og familier, redusere sosiale ulikheter i helse, øke helsekompetanse, og stimulere til atferdsendring
  • Kan bidra til å planlegge aktiviteter og strategier på individ-, gruppe- og samfunnsnivå, med kontekstuelle og sosiopolitiske strategier tatt i betraktning.

Generell kompetanse

Kandidaten:

  • Kan reflektere over kompleksiteten i, og verdikonfliktene mellom helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid, samt befolknings- versus høyrisikostrategier
  • Kan formidle etisk forsvarlige valgalternativer i folkehelsearbeidet, og drøfte konsekvenser og betydning for befolkningens og individers tillit
  • Kan identifisere og drøfte barrierer og fremmende faktorer for implementering før en valgt kunnskapsbasert intervensjon eller strategi skal brukes i folkehelse- og praksisfeltet
  • Kan formidle nytenkning, kunnskapsbaserte strategier og praksis, og rettferdige tjenester for bærekraftig utvikling av folkhelsen.

Forkunnskapskrav

Ingen

Eksamen / vurdering

Vurderingsform Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Mappevurdering 1/1 Bokstavkarakterer

Mappeeksamen består av tre individuelle oppgaver, hvorav to er oppgavene (relatert til del 2 og 3) som må leveres underveis i semesteret innen angitte frister inngår. Disse kan omarbeides/forbedres før siste og tredje innlevering av mappeeksamen som inkluderer en tredje oppgave (relatert til del 4).Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges. Omfang: 3000 ord (+/- 10%), referanseliste kommer i tillegg.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

To individuelle oppgaver, Tilbakemelding på medstudents oppgave

For å kunne gå opp til eksamen (levere endelig mappeeksamen) må studentene ha:

  1. levert to individuelle oppgaver (første og andre del av mappeeksamen) med et omfang på 500-800 ord hver
  2. gitt tilbakemeldinger på en medstudents individuelle oppgave (fra punkt 1).

Fagperson(er)

Emneansvarlig:

Per Christer Thomas Westergren

Studieprogramleder:

Kristin Akerjordet

Arbeidsformer

Emnet inkluderer forelesninger og varierte studentaktive arbeidsformer organisert i tråd med prinsipper for omvendt undervisning. Studentene deltar i en tredelt workshop i grupper relatert til del 2, 3 og 4.

Åpent for

Åpent for studenter med studierett på master i helsevitenskap, master i rus og psykisk helsearbeid og master i helsesykepleie.

Kandidater med relevant bachelorutdanning innen helse- og sosialfag kan søke om opptak til emnet.

Emneevaluering

Det skal være en tidligdialog mellom emneansvarlig, studenttillitsvalgt og studentene. Formålet er tilbakemelding fra studentene for endringer og justering i emnet inneværende semester.I tillegg skal det gjennomføres en digital emneevaluering minimum hvert tredje år. Den har som formål å innhente studentenes erfaringer med emnet.

Litteratur

Søk etter pensumlitteratur i Leganto