Finansregnskap og offentlig sektor (MRR140)
Emnet gir en innføring i finansregnskap med fokus på statsregnskapet og kommuneregnskapet. Dessuten gir det økt forståelse for finansregnskap for private bedrifter (som vanligvis omtales som "finansregnskap", men mer presist kan omtales som forretningsregnskap), ved at forretningsregnskap, statsregnskap og kommuneregnskap sammenlignes.
NB! Dette er et valgemne og dersom det er færre enn 10 studenter oppmeldt pr. 20.august for høstsemesteret, kan dette medføre at emnet ikke tilbys.
Dette er emnebeskrivelsen for studieåret 2024-2025. Merk at det kan komme endringer.
Emnekode
MRR140
Versjon
1
Vekting (stp)
10
Semester undervisningsstart
Høst
Antall semestre
1
Vurderingssemester
Vår, Høst
Undervisningsspråk
Norsk
Innhold
Emnet tar utgangspunkt i at regnskap (spesielt finansregnskap) har to grunnleggende målsettinger for alle organisasjoner: (1) kontroll og (2) beslutningstaking. Eller annerledes uttrykt: et regnskap skal rapportere informasjon til bruk i kontroll- og beslutningsprosessene i en organisasjon, eller m.a.o. i økonomistyringen i en organisasjon. Men ettersom kontroll- og beslutningsprosessene er forskjellige i private og offentlige organisasjoner, utarbeides det ulike typer regnskap i privat og offentlig sektor. Etter en omtale og sammenligning av økonomistyringsproblemet (i betydningen anskaffelse av inntekter for å finansiere påløpte utgifter) i privat og offentlig sektor, rettes fokus mot ulike regnskapsmodeller som brukes i disse to sektorene. Her blir det lagt stor vekt på å presentere - og bruke - et presist regnskapsmessig begrepsapparat, hvor de to hovedbegrepene er inntekt (definert som krav på innbetaling) og utgift (definert som forpliktelse til utbetaling). Et presist begrepsapparat vil nemlig øke forståelsen for hvilken type informasjon vi finner i ulike regnskapsmodeller og dermed også hva denne regnskapsinformasjonen kan brukes til - og ikke kan eller bør brukes til.
Deretter, rettes fokus først mot forretningsregnskap (privat regnskapsteori) og deretter mot kameralregnskap (offentlig regnskapsteori). God forståelse for disse to ulike regnskapsmodellene vil gjøre det lettere å forstå offentlige regnskap i Norge, for selv om statsregnskapet og kommuneregnskapet er forskjellige, så er begge disse to regnskapene påvirket av både kameralregnskap (når det gjelder regnskapenes oppgaver) og forretningsregnskap (når det gjelder bokføringen). Det blir gitt en innføring i de statlige og kommunale regnskapsreglene. Anvendelsen av disse reglene blir illustrert ved hjelp av statsregnskapet og utvalgte kommuneregnskap.
Læringsutbytte
Kunnskap
Etter å ha fullført dette emnet skal studenten:
- ha god kunnskap om økonomistyring og regnskap i privat og offentlig sektor
- ha et presist regnskapsmessig begrepsapparat
- ha god kunnskap om ulike regnskapsteorier som er utviklet for privat og offentlig sektor (i form av forretningsregnskap og kameralregnskap)
- ha godkunnskap om likheter og ulikheter mellom regnskap i private og offentlig sektor
- kunne vurder likheter og ulikheter mellom regnskap utarbeidet av private bedrifter og offentlige virksomheter
- ha god kunnskap om statsregnskapet i Norge
- ha god kunnskap om kommuneregnskapet i Norge
Ferdigheter
Etter å ha fullført dette emnet skal studenten kunne:
- Utarbeide, forstå, analysere og bruke statsregnskapet
- Utarbeide, forstå, analysere og bruke kommuneregnskapet
- Kommunisere med personer i offentlig og privat sektor samt personer i akademia om regnskapsfaglige spørsmål
Forkunnskapskrav
Eksamen / vurdering
| Vurderingsform | Vekting | Varighet | Karakter | Hjelpemiddel |
|---|---|---|---|---|
| Skriftlig eksamen | 1/1 | 4 Timer | Bokstavkarakterer | Godkjent kalkulator |