Disputas: Karianne Nyheim Stray

Karianne Nyheim Stray ved USN Handelshøyskolen og NAV Øst-Viken vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.) i programmet Person-orientert helsearbeid ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

Tittelen på avhandlingen er: Den norske arbeids- og velferdsforvaltningens (NAV) arbeid med oppfølging av sykmeldte arbeidstakere. Ny kontekst – nye roller? (openarchive.usn.no)

Om avhandlingen:

Avhandlingen handler om NAVs arbeid med å følge opp sykmeldte arbeidstakere. Den konkluderer med at dette arbeidet blir stadig mer komplekst og utfordrende, og potensielt fører til en endring i NAV-veilederes profesjonelle rolle. Avhandlingen konkluderer med at det bør rettes større oppmerksomhet mot de kontekstuelle og organisatoriske sidene ved dette vurderingsarbeidet.

Velferdsstaten er under press på grunn av redusert arbeidsstyrke og økte trygdeutgifter. NAV-veiledere instrueres dermed i at sykmeldte arbeidstakere bør gå tilbake til jobb så raskt, og i så stor grad som mulig, og at alle alltid kan gjøre noe, til tross for at de er syke. Dette er sentrale føringer i norsk aktiveringspolitikk, også omtalt som arbeidslinja.

Gjennom tre forskningsbidrag viser avhandlingen at NAV-veiledernes vurderingsarbeid er utfordrende fordi de sykmeldtes helseplager er sammensatt av medisinske og sosiale forhold, og fordi NAV-veilederne må samarbeide med både arbeidsgivere og fastleger om hvordan den sykmeldte sin arbeidssituasjon kan tilrettelegges og eventuelt kombineres med behandling. NAV-veiledernes arbeid overfor arbeidsgivere, fastleger og sykmeldte kjennetegnes dermed av forhandlinger med og mellom disse partene, forsøk på overføring av ansvar for oppfølgingen, samt legitimering av NAVs oppfølgingsrutiner og aktivitetskrav. Det mangler institusjonelle retningslinjer for hvordan sykmeldte arbeidstakeres funksjonsevne – eller restarbeidsevne - skal vurderes. Dette fører til at NAV-veilederne trekker på private erfaringer fra egne helseplager og hvordan de håndterte jobben i disse situasjonene.

Avhandlingen konkluderer med at disse holdningene kan sees som uttrykk for at den norske aktiveringspolitikken er blitt internalisert i NAV-veiledernes arbeidsform. Dette kan oppsummeres i at å arbeide sees på som en kollektiv forpliktelse for å opprettholde velferdsstatens bærekraft. Forskningen konkluderer med at oppmerksomheten bør rettes mot strukturene og organiseringen av veiledernes arbeid, heller enn mot deres individuelle vurderinger.

Avhandlingen tar utgangspunkt i NAVs gjennomføring av Dialogmøte 2. Dette er et obligatorisk oppfølgingsmøte for sykmeldte arbeidstakere og deres arbeidsgivere etter ca. seks måneders sykefravær. NAV gjennomfører omtrent 42 000 slike møter årlig. Datamaterialet består av lydbåndopptak av dialogmøter ved to NAV-kontor, etnografisk feltarbeid i kontorene, samt individuelle intervjuer med NAV-veiledere og tilfeldig utvalgte dialogmøtereferater. Datainnsamlingen ble gjennomført i 2018-2019.