PROFRES-kandidat Inger-Lise Magnussen disputerte 1.februar 2019 for graden ph.d. i studier av profesjonspraksis ved Nord universitet, Bodø.
Magnussen har mastergrad i praktisk kunnskap fra Nord universitet (tidligere Universitetet i Nordland) fra 2005.
Magnussen er utdannet sykepleier fra 1987 og økonom fra 1994, og har videreutdanning innenfor ledelse og rehabilitering. Hun har erfaring fra spesialist- og kommunehelsetjenesten, samt undervisningserfaring fra universitet.
Siden 2010 har Magnussen vært ansatt som universitetslektor ved Nord universitet, og fra 2014 har hun vært stipendiat.
Tittelen på avhandlingen er:
Nærhetsrommet – en sansehage-pasient-pleier relasjon: Aksjonsforskning i sykehjem
Tema for prøveforelesningen er:
Ulike sykepleieteoretiske perspektiv og overveielser i praksisnær forskning i demensomsorgen.
Om avhandlingen:
Hensikten med denne artikkelavhandlingen har vært å utforske og belyse hvordan sansehage, som del av naturen, kan utvikles og brukes på en gjennomtenkt måte i sykepleien til pasienter med demens i sykehjem – i et pleier- og lederperspektiv.
Teori om helsegeografi, studiens hovedteori, er en relasjonell teori, som sammen med sykepleieteori og teori om karitativt lederskap kan åpne opp for å se, forstå og utdype funnene og bane vei til ny kunnskap. Aksjonsforskning med anerkjennende tilnærming (AI) ble valgt og gjennomført sammen med nitten pleiere og tre ledere. Intervju, deltakende observasjon, refleksjon og intervensjoner inngikk som datainnsamlingsmetoder, og kvalitativ innholdsanalyse, tematisk analyse og longitudinell analyse som dataanalysemetoder.
Oppdagelsen av nærhetsrommet – en sansehage-pasient-pleier relasjon utgjør studiens hovedfunn. Nærhetsrommet ble et sted å bli kjent med pasienten som person og et sted der pasienten kunne føle seg hjemme. Ny kunnskap om samarbeid og leder-pleier relasjonen førte til endret ledelse – nærhetsledelse. AI-prosessen var både en individuell og kollektiv modningsprosess, og utvikling av nære og trygge relasjoner blant deltakerne, implementering av ny kunnskap og endring av praksis, viste en ny nærhetskultur i utvikling.
Oppdagelsen av nærhetsrommet ga sykepleien til pasienter med demens nytt innhold i en sansehagekontekst. Sansehagen gjorde nærhetsrommet synlig og her kunne pasientens ønske om kontakt med naturen bli møtt. Denne kunnskapen kan ha overføringsverdi til liknende kontekster, og være et nyttig bidrag til helsepolitiske diskusjoner og utfordringer. Parallelt utviklet studien ny kunnskap om deltakelse i AI, som utgjør et viktig kunnskapsbidrag både innen forskning, utviklingsarbeid og utdanning. Studien danner utgangspunkt for videre sykepleieforskning og utvikling av teorien om nærhetsrommet.
Veiledere: Professor i sykepleie, Terese Bondas, Nord universitet, Bodø, og førsteamanuensis i sykepleie Johanne Alteren, Nord universitet, Mo i Rana.
Bedømmelseskomite:
Johan Arnt Myrstad, professor, Nord universitet (leder)
Kirsti-Iren Skovdahl, professor, Universitetet i Sørøst-Norge
Inger James, førsteamanuensis, Örebro universitet