Elever som mobber har dårligere forhold til lærerne

Publisert første gang 06.10.2016

CIESL-prosjektet har funnet at elevers forhold til lærerne henger sammen med mobbing. Det viser resultatene fra en ny undersøkelse som har sett på lærerens emosjonelle støtte, læringsstøtte og klasseromorganisering og elevers mobbeadferd.

Målet med undersøkelsen var å finne ut om det er en sammenheng mellom elever som mobber og deres opplevelse av lærernes støtte og oppfølging.

Første undersøkelse om mobbeadferd og klasseledelse

Dette er den første studien som har sett på hvordan elever som mobber andre opplever forskjellige aspekter ved lærerens klasseledelse; som emosjonell støtte, læringsstøtte og klasseromorganisering. 85 klasser fra ti skoler har deltatt i spørreundersøkelsen. Totalt 1571 elever i 5.–­10. klasse har svart på spørsmål om deres forhold til lærerne sine.

Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at elever som utsetter andre for mobbing har dårligere relasjoner til lærerne enn medelever som ikke mobber. Forskerne fant det samme resultatet da de tok hensyn til at relasjoner mellom lærere og elever kan være ulik fra klasse til klasse.

Elevene som mobber rapporterer at de får mindre læringsstøtte og emosjonell støtte fra lærerne, sammenlignet med elever som ikke mobber.

Undersøkelsen finner derimot ingen forskjell mellom elever som mobber og andre elever i opplevelsen av lærerens organisering av klasserommet.

Lærernes elevrelasjoner viktig for å stoppe mobbing

– Resultatet er ikke uventet, men likevel urovekkende, sier prosjektleder i CIESL-prosjektet, professor Sigrun K. Ertesvåg.

Hvert år utsetter ca. 35 000 elever i grunn- og videregående skole andre for mobbing.  Lærere er tettest på elevene, og skal kunne både identifisere, gripe inn og stoppe mobbing. Uten en god relasjon til elevene kan det bli vanskelig.

– En lærer trenger gode relasjoner til elevene for å kunne stoppe mobbingen. Når elever som utsetter andre for mobbing opplever at de har en dårligere relasjon til lærerne enn medelevene, gjør dette at mobbetiltak rettet mot den enkelte elev og på klasse- og skolenivå kan være lite effektive, sier Ertesvåg.

Undersøkelsen viser betydningen av god klasseledelse i arbeidet mot mobbing, og at lærerne må bygge opp et godt klassemiljø med gode elevrelasjoner.

– Alle elever skal føle at de blir sett og respektert av læreren. Når elever mobber andre så er det adferden vi vil til livs, ikke eleven, sier Sigrun K. Ertesvåg ved Læringsmiljøsenteret.

Hvordan bruker lærerne sin kunnskap om klasseledelse når de underviser?

Spørreundersøkelsen er bare en liten del av CIESL-prosjektet. Hovedmålet i prosjektet er å utvikle kunnskap om hvordan lærere bruker teoretisk kunnskap om klasseledelse når de underviser.

– Vi vet mye om hva som er effektiv interaksjon mellom lærere og elever, men lite om hvordan lærere bruker denne kunnskapen i praksis i klasserommet, sier professor Sigrun K. Ertesvåg.

Klasseledelse handler om relasjoner og læringsmiljø. God klasseledelse kan blant annet bidra til positive holdninger, bedre konsentrasjon og mindre mobbing.

Omfattende forskningsprosjekt med komplekst design

Forskningsdesignet i CIESL-prosjektet er komplekst og omfatter mange ulike element. Blant annet blir lærernes interaksjon med elevene videoobservert for å kartlegge hvordan norske lærere leder en klasse, og hvordan dette utvikler seg gjennom et skoleår.

Lærerne skal også delta i en spørreundersøkelse og føre en logg der de reflekterer rundt sin egen læring. Det blir i tillegg gjennomført gruppeintervju med lærerne og intervju med rektorer.

Elever og lærere ved 15 skoler med ungdomstrinn, i Rogaland, Telemark og Møre og Romsdal, deltar i prosjektet. Disse skolene deltar i den nasjonale satsningen Ungdomstrinn i utvikling. I tillegg er det en sammenligningsgruppe på ti skoler. Forskerne er nå i gang med en ny runde datainnsamling. CIESL-prosjektet varer til 2018.

Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd, og er et samarbeid mellom Læringsmiljøsenteret og Institutt for grunnskoleutdanning, idrett og spesialpedagogikk ved Universitetet i Stavanger og Fakultetet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Læringsmiljøsenteret leder prosjektet.

Tekst: Marit O. Øvregård

Denne artikkelen er også publisert på forskning.no