Totalt 12 selskaper har stått på listen over IOR-senterets industripartnere. Styreleder ved senteret, Thierry Laupretre (Aker BP), oppsummerer samarbeidet mellom universitetet og industrien.
Thierry Laupretre er reservoaringeniør i Aker BP og har vært styreleder ved IOR-senteret siden 2018. Som styreleder har jobben hans bestått i kommunikasjon med senterledelsen og koordinering av innspill fra selskapene. Siden starten i 2014 har 12 selskaper vært involvert i senteret. I dag er tallet ni (se faktaboks nederst i artikkelen). To av partnerne (Maersk Oil og Dong Energy) forlot IOR-senteret i 2017. BP og Det Norske fusjonerte til Aker BP i 2016.
– Senteret har levert teknologi og metoder som vi allerede bruker i Aker BP – for eksempel ensemble-baserte modelleringsmetoder, sier Thierry Laupretre.
Han mener det er stort behov for forskning på økt oljeutvinning, og trekker fram en studie utført av Oljedirektoratet (OD) for et par år siden. OD har i samarbeid med Craig Smalley og Ann Muggeridge (leder av den vitenskapelige rådgivende komiteen i IOR-senteret) gjennomført en screeningstudie som blant annet har som mål å gi et estimat for det tekniske utvinningspotensialet av ulike EOR-metoder (enhanched oil recovery). Arbeidet dekket 27 av de største oljefeltene på norsk kontinentalsokkel, som inneholder om lag to milliarder standard kubikkmeter (scm) immobil olje. Resultatene viser et samlet teknisk utvinningspotensial på 320-860 millioner sm3 for både mobil og immobil olje.
– Teknologien og metodene fra IOR-senteret tilrettelegger for vårt framtidige arbeid. Forskningen på såkalt "smart vann" og polymer, og programvaren utviklet ved senteret, vil bidra til mer effektiv utvinning av reservoarene. Det finnes allerede eksempler på bruk av ny kunnskap og metodikk i bedriftene, sier Laupretre.
Panikktid?
Som olje- og gasselskap vil ikke Aker BP påvirke forbrukernes vaner, men selskapet ønsker å spille en viktig rolle i energiomstillingen. Endringen fra fossile energikilder til fornybart skjer ikke av seg selv.
– På IOR-konferansen tidligere i år var jeg glad for å høre myndighetenes syn på omstillingsprosessen som venter. De bekrefter at olje og gass vil være en del av energimiksen i lang tid. Samtidig forklarer de hvordan selskapene kan hjelpe til med omstillingen. Vår verdiskaping kan brukes til å investere i ny energi og innovasjon. I tillegg forventes det at vi skal bidra med kunnskapsoverføring mellom oljeindustrien og andre virksomheter, sier Laupretre og fortsetter:
– Vi ønsker alle å nå målene fra Paris-avtalen. Jeg er optimistisk. Ulike grønne initiativ blir framskyndet, fordi det legges press på industri og myndigheter. Olje- og gassindustrien har forpliktet seg til å redusere sine egne utslipp betydelig. Dessuten ser jeg hver dag den lidenskapen folk har for å gjøre industrien og energimiksen mer bærekraftig, sier Laupretre.
Sluttresultatene skal leveres
Det nasjonale IOR-senteret fokuserer nå på å levere de endelige resultatene til industripartnerne. Hva står igjen før senteret avsluttes ved årsskiftet?
– I 2022 mottar vi ikke lenger støtte fra Norges forskningsråd og industripartnerne. Nå jobber vi sammen med industrien for å kommunisere sluttresultatene ut til selskapene. Alle forskningsprosjektene vil selvsagt bli sluttført som planlagt, det er vår ambisjon, sier senterleder Ying Guo og legger til at de åtte årene hvor UiS har vært vertskap for senteret legger grobunn for nye forskningsprosjekter ved universitetet.
Hun oppsummerer samarbeidet med industrien slik:
– Vi må få mest mulig ut av de gjenværende ressursene på sokkelen, og da må industrien og forskningsinstitusjonene samarbeide. Det er mye kompetanse i olje- og gasselskapene, vi er på samme bølgelengde. Samtidig krever industrien at vi utvikler relevant teknologi for dem. Vår oppgave har vært å bringe de gode ideene fra laboratoriene og ut til felt, sier Guo.
Samarbeidet fortsetter
Sammen med partnerne NORCE og IFE har UiS søkt om et nytt petrosenter. Universitetet i Bergen er også med på laget. Det nye senteret har fått navnet NCS2030 (Nasjonalt senter for bærekraftig bruk av norsk kontinentalsokkel).
– Vi ønsker å bygge på den kompetansen vi har utviklet de siste årene. En av styrkene med IOR-senteret har vært det tette samarbeidet mellom NORCE, IFE, UiS og bransjen, sier Laupretre.
– I industrien er det et erkjent behov for mer forskning for å maksimere utvinningen og utvikle løsninger for lavere karbonutslipp. Vi trenger hjelp fra forskningsinstitusjonene for å komme dit, sier styrelederen.
På IOR-konferansen i april i år snakket flere selskaper om sine nullutslippsambisjoner. Wintershall Dea ønsker å bli et nullutslippsselskap innen 2030.
– Vi ønsker å levere metodikken og løsningene for å bidra til å nå et så ambisiøst mål. Vi må være ambisiøse, sier Ying Guo.
– Hva er du mest stolt av nå som IOR-senteret snart er historie?
– Vi er veldig stolte over alle resultatene vi har oppnådd. Vi er stolte av samarbeidet med industrien, og spesielt alle de unge talentene vi har utdannet, PhD-er, postdoktorer og masterstudenter. Dette er den unge generasjonen som skal fortsette arbeidet vårt, sier Guo.
Tekst: Kjersti Riiber
