I et språkstimulerende læringsmiljø gir læreren ordet tilbake til elevene. Det er elevene som selv må lete og finne de riktige ordene, og som selv må formulere sine tanker i et sammenhengende resonnement. I et språkstimulerende læringsmiljø finnes rom for å nøle, stotre og prøve på ny. For språk læres og utvikles best når vi får bruke det i ulike kommunikasjonssituasjoner.
Vi vet at det er en sterk sammenheng mellom barns språklige erfaringer og læring, for språket er redskap for tanken (Vygotskij, 1986). Det er også sammenheng mellom et rikt vokabular og leseforståelse. Den som forstår, leser mer, og utvikler dermed et enda rikere språk. Å inkluderes som deltaker i et språkaktivt læringsfellesskap vil kunne hjelpe flere elever inn i gode språklæringssirkler. Spørsmålet er hvordan et slikt læringsmiljø kan skapes. Det kan du lære mer om i Språkløyper-pakken Å arbeide med språk og vokabular.
Et funksjonelt språksyn
Har du noen gang tenkt over hvilket språksyn du har? Altså hvilke forestillinger eller tanker du har om hva språk er, og hvordan språk læres og utvikles? Skal en realisere idealet om et språkstimulerende læringsmiljø kan nettopp spørsmålet om språksyn være et sted å starte.
Hvis vi går til språkvitenskapen ser vi at den består av mange retninger og interesseområder, men også av flere ulike faglige syn (Matre, 2009). I lærings- og utdanningsforskning er det bred enighet om det som gjerne kalles et funksjonelt språksyn. I et funksjonelt språksyn, tar all beskrivelse av språket utgangspunkt i at språk primært brukes til å skape mening i ulike kommunikasjonssituasjoner. Språk utspiller seg ikke i et tomrom uten mål og mening, men inngår alltid i en sammenheng og har alltid et formål (Halliday, 1978; Berge, 1998; Maagerø, 2005).
I Kunnskapsløftet (LK06) vises dette synet seg i verbbruken og måten kompetansemålene blir presentert på (Matre, 2009). Verbene viser hva elevene skal bruke språket til: samtale om, forklare, beskrive, argumentere, diskutere osv. I et funksjonelt språksyn påpekes det at alle fag har sin egen måte å bruke språket på, derfor må språklæring foregå i alle fag på skolen (Maagerø, 2005).
Klasseromsdialogen
Hvis vi skal ta konsekvensen av det syn at vi lærer språk best når vi får bruke det i samhandling med andre i ulike situasjoner, så må det legges til rette for nettopp det i undervisningen. I Kunnskapsløftet legges det vekt på dialog og samtale som et sted for læring (Vygotskij, 1978; Dysthe, 2001; Matre, 2009). Videre har forskning vist at om samtalen skal føre til læring og utvikling, er det ikke likegyldig på hvilken måte vi snakker sammen (Alexander, 2008 i Børresen, 2015). Forskning på samtalemønstre i klasserom viser at mange lærere selv har ordet i over 50 % av tiden, og at samtalemønstre er preget av det som kalles en IRE-struktur. Det vil si at læreren tar et initiativ (I), eleven responderer (R), hvorpå læreren evaluerer (E) i form av anerkjennelse eller avvisning av elevens respons (Cazden, 2001 i Børresen et.al., 2012). Dersom læreren ønsker at elevene skal være mer språkaktive kan det være lurt å gi ordet tilbake til eleven gjennom oppfølgingsspørsmål som: Kan du forklare litt mer? På den måten både anerkjennes og utfordres eleven i sin tenkning og språkbruk (Gibbons, 2009).
Systematisk arbeid med ord
Et systematisk arbeid med vokabular bør inngå som en integrert del av leseopplæringen. Ordene som velges bør da være knyttet til teksten og være sentrale for å forstå tekstens meningsinnhold. Å undervise i enkeltord isolert, har liten effekt på leseforståelsen. For at ord skal læres slik at elevene får et eierforhold til dem, er det tre viktige prinsipp for god vokabularinstruksjon. For det første må ordene kontekstualiseres, for det andre må elevene få være aktive i bearbeidingen, og for det tredje må elevene få møte ordet mange ganger i meningsfulle kontekster (Stahl & Nagy, 2006).
Leseopplæring som er preget av dialog og ordforrådsutvikling er altså viktig for å styrke språkutvikling og språkforståelsen til alle elever, men særlig viktig er det for elever som strever med lesing, og for flerspråklige elever som er i prosessen med å lære norsk som et andrespråk.
Hva med ditt klasserom?
Er det mulig for enkeltelever å stikke seg unna - bli sittende hele skoledagen uten å åpne munnen? Språkløyper-pakken Å arbeide med språk og vokabular gir forskningsbasert kunnskap om hvordan undervisningen kan gi alle elever mulighet til å være aktive deltakere i et språkstimulerende læringsmiljø.
Av Marit Aasen, universitetslektor ved Lesesenteret
Referanser:
Børresen, B., Grimnes, L. og Svenkerud, S. (2012). Muntlig kompetanse. Bergen: Fagbokforlaget.
Christensen, H. og Seierstad, R. S. (red.) (2015). Samtalens didaktiske muligheter. Oslo: Gyldendal akademiske.
Gibbons, P. (2009). Lyft språket lyft tänkandet Språk og lärande. Svenska upplagan; Halgren&Fallgren.
Matre, S. (2009). Språkteoretiske tilnærmingsmåtar i Smidt, J. (red.). Norskdidaktikk –en grunnbok. Oslo: Universitetsforlaget
Maagerø, E. (2005). Språket som mening Innføring i funksjonell lingvistikk for studenter og lærere. Oslo: Universitetsforlaget.
Stahl & Nagy (2006). Teaching word meanings. Mahwah, N.J.: Lawrence Erlbaum
