Utgangspunktet var forskningsbasert, og selv om diskusjonen til tider hadde høy temperatur, klarte debattantene å kombinere den med saklighet.
Kunnskapssenter for utdanning (KSU) og Høgskulen på Vestlandet (HVL) inviterte i dag, 17. august, til debatt under Arendalsuka, under tittelen «Hvordan kan vi rekruttere og beholde flere lærere?»
Anledningen var at KSU nylig har utarbeidet en systematisk kunnskapsoversikt om emnet, «Å rekruttere og beholde lærere i barnehage og skole – et kunnskapsgrunnlag», (med vedlegg) som ble offentliggjort tidligere på dagen. Bakgrunnen er at Kunnskapsdepartementet ga HVL prosjektmidler til å undersøke og prøve ut tiltak for å styrke rekruttering til lærerutdanning og til en positiv omtale av læreryrket.
Debatten ble innledet av senterleder og professor Elaine Munthe ved KSU, som gjorde rede for hovedpunktene i kunnskapsoversikten.
Arbeidsmiljø viktig
Ett av mange momenter var viktigheten rundt faktorer som lønn og arbeidsvilkår. Når det gjaldt frafall av lærere, var konklusjonen at lærere slutter ikke i yrket på grunn av lønn - de slutter på grunn av arbeidsplassbetingelser.
– Opplevelse av manglende støtte fra ledelse, manglende muligheter til å gjøre en god jobb, ikke-tilfredsstillende kollegaskap, manglende ressurser, og opplevelse av å ikke kunne makte eller mestre arbeidsoppgaver eller elever, er faktorer som har betydning. Det er ganske enstemmig i forskningsgrunnlaget at arbeidsmiljø og opplevelse av muligheter til å mestre og til å gjøre en god jobb er alfa og omega når det gjelder å beholde lærere. Det handler om å bli verdsatt, poengterte senterlederen.
Skolen i dag viktig for framtiden
Hun la til at opplevelsen barn og unge har av sin skolegang i dag, har noe å si for deres framtidige yrkesvalg.
– Det som gjør arbeidsmiljø enda viktigere, er at elevers opplevelse av skolen som et godt sted å være oppgis også som en medvirkende årsak til at elever søker seg til læreryrket. I den grad skolen gir mening og en følelse av tilhørighet til elever, vil det også kunne sikre at det er et tilsig av personer som ønsker å være i skolen som yrke, la Munthe til.
Du kan se og høre hele Elaine Munthes presentasjon her, via KSUs Facebook-side.
I en sammenheng
Lars Syrrist, leder for Pedagogstudentene, var først ut etter innledningsforedraget, og var blant annet opptatt at av at lønn og arbeidsmiljø henger sammen.
– Lønn er kanskje ikke et insentiv i seg selv for å slutte, men er arbeidsforholdene dårlige, kan det ha noe å si hva man får betalt for jobben, under disse forholdene, uttalte Syrrist.
Han var, i likhet med forskerne, kritisk til bruk av penger til holdningskampanjer for å påvirke studenter i retning lærerutdanningene.
– Millionene som brukes på dette bør heller brukes på lærerutdanningene, oppfordret Syrrist, som i tillegg etterlyste mer om selve utdanningen i rapporten.
Ikke snakke ned læreryrket
Ingunn Folgerø, rektor ved Bryne vidaregåande skule, var enig med forskerne om at det altruistiske perspektivet er sentralt for motivasjonen om man vil bli lærer, og ønsket å bidra til at en slik motivasjon fikk gode kår.
– Altfor mange snakker ned det vi faktisk får til i norsk skole, blant annet det faktum at vi har de tryggeste elevene i verden, og at vi har svært høy gjennomføringsgrad. Flere aktører kunne spilt en mer positiv rolle her. Arbeidsvilkårene i norsk skole er ikke dårlige i en global sammenheng, minnet Folgerø om.
Streik i bakgrunnen
Den pågående lærerstreiken var et uungåelig bakteppe for debatten, og ordstyrer Aslak Bonde måtte vennlig henstille flere av deltakerne om å holde seg til dagens tema og ikke skli ut i polemikk om den arbeidskonflikten. Innleggene var temperamentsfulle, men saklige.
– Forskningsrapporten gir svake antydninger om hva som bør gjøres for å rekruttere flere lærere og holde på dem. Man må gjøre noe som betyr noe, og der står lønn sentralt. Opp gjennom årene har man satset på så mye forskjellig for å bedre situasjonen - med unntak av lønn. Jeg synes det er et paradoks at man ikke setter sterkere likhetstegn mellom lønn og verdsetting, uttalte Steffen Handal, leder for Utdanningsforbundet.
Har satset på lærerne
Representanten til Utdanningsforbundets motpart i streiken, Kristin Holm Jensen, avdelingsdirektør for oppvekst, kultur og utdanning i KS, var ikke enig i den virkelighetsbeskrivelsen.
– Vi har ikke nedprioritert lærerne. Vi er enige i at lønn er en faktor her, men samtidig skal man huske på at lærere er blant de best betalte i offentlig sektor. Det finnes ingen quick fix når det gjelder å løse rekrutteringssituasjonen, men jeg synes et interessant aspekt er poenget der man viser til elevers erfaringer i skolen, og hva det kan bety for deres framtidige yrkesvalg. Jeg tror en type introduksjonstilbud kan være et mulig tiltak, og noe man må vurdere å forsterke, repliserte Jensen.
Viktig å ta på alvor
Også mellom Ap og Høyres representanter var det tilløp til konfliktorientering, uten at det skygget for temaet.
– Det er viktig å ta denne situasjonen på alvor. Mye press har blitt lagt på skolelederne, og jeg tror dette presset drysser ned på den enkelte lærer. Da må man spørre seg om man trenger all denne testingen og målingen, mente Elise Waagen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet.
– Arbeidsmiljø, profesjonsfellesskap, trivsel, alt dette er viktig å støtte opp om. Jeg tror også en ungdomsskolereform kunne hatt noe for seg, særlig når det gjelder guttene. Vi har en jobb å gjøre når det gjelder å framsnakke dette yrket, uttalte Margret Hagerup, stortingsrepresentant for Høyre.
Et entusiastisk publikum bidro med flere spørsmål til panelet, en runde som avsluttet seansen.
- Les hele den systematiske kunnskapsoppsummeringen om lærerrekruttering her
- Her finner du vedlegget/appendix-et til den systematiske kunnskapsoppsummeringen
Tekst: Leif Tore Sædberg, kommunikasjonsrådgiver, KSU