Blogg:
Skolestart: Se til barnehagene!

Denne teksten har tidligere vært publisert i Stavanger Aftenblad. 

«Alt jeg egentlig trenger å vite, lærte jeg i barnehagen», er en essaysamling av Robert Fulghum. En sannhet med modifikasjoner, vil kanskje noen si. Men samtidig noe å ta inn over seg.

I disse dager er mange barn i gang med en av livets store overganger: Fra barnehage til skole. Barnehager og skoler er pliktet til å samarbeide om en trygg og god overgang for skolestarterne.  Barnehagene har lenge sett til skolen når de forbereder femåringene til skolestart. Å gå i skolestarter- eller førskolegruppe, er en viktig og identitetsbærende del for mange det siste året i barnehagen.

En førsteklasse med rom for alle

For de fleste er det spennende å snakke om hva som skjer på skolen og i skolefritidsordningen. Andre barn har mindre hastverk, og noen foreldre tenker nok at deres barn hadde trivdes med et år til under barnehagens friere rammer.

Et viktig prinsipp i Norge er at skolen skal ha rom for mangfoldet av førsteklassinger – både de som allerede kan lese og ivrig innretter seg livet i klasserommet, og de som ikke trives med å sitte stille, lytte og rekke opp hånda, og som gjerne skulle ha snakket og lekt mer.

Et viktig prinsipp i Norge er at skolen skal ha rom for mangfoldet av førsteklassinger.

Barna har mye med seg fra barnehagen

Slik barnehagene retter blikket mot skolen for å forberede femåringene på det som kommer, er vår oppfordring at skolen også retter blikket mot barnehagen.

Forskning viser at mange av barnehagens arbeidsmåter med fordel kan tas inn i en undervisning som skal være tilpasset førsteklassinger av alle varianter. I barnehagen har barna lært og erfart på egne premisser, gjennom egne initiativ, i lek og samspill med andre barn, veiledet av voksne. Skolens fag finnes også i barnehagen, og barna har fått erfaring med språk og lesing, matematikk og naturfag, etikk og kunst. I barnehagen er barna vant til å selv være med på å bestemme mange av aktivitetene, og vår og sommer tilbringer de over halvparten av tiden ute.

Forskning viser at mange av barnehagens arbeidsmåter med fordel kan tas inn i en undervisning som skal være tilpasset førsteklassinger av alle varianter.

Lek og læring

Gjennom forskning vet vi at barn både i barnehagen og tidlig skolealder lærer best gjennom lek. God læring foregår i situasjoner som er meningsfulle for barna, der de bruker både hode, kropp og følelser.

For førsteklassinger som skal lære på meningsfulle måter, og som skal få utvidet kunnskap om fag, er det viktig å ta utgangspunkt i det kjente for å lære seg det nye og ukjente. Ved å gi rom for og verdsette aktiviteter hvor barna selv er med på å påvirke innhold og form, vil skolen i større grad bidra til å legge til rette for læring for den mangfoldige barnegruppa. I ulike typer rollelek, rammet inn som f.eks. butikklek, sykehuslek eller sirkus, vil gi barna kunne delta på sine premisser, og møte utfordringer der de er i sin utvikling. I leken er det både gøy og lærerikt å få møte skriving, lesing og regning i en sammenheng som er meningsfull for barna.

I leken er det både gøy og lærerikt å få møte skriving, lesing og regning i en sammenheng som er meningsfull for barna.

Barns læring er heller ikke forbeholdt det å sitte inne i et klasserom. Spesielt for de yngste skolebarna er det å være i aktiviteter ute, viktige læringsarenaer. Og barn lærer språk aller best gjennom førstehåndserfaringer. Det er skolens og lærerens ansvar å legge til rette for læringsaktiviteter som støtter barnas språk og læring, der de er. Dette forutsetter at lærerne har kunnskap om barns lek, læring og utvikling, og hvordan best legge til rette for dette.

Muntlighet og dialog

En annen arena hvor skolen kan lære av barnehagens arbeidsformer, er i arbeid med muntlighet og dialog. I barnehagen legges det stor vekt på barns deltakelse i samtaler. Barna oppfordres til å snakke om tanker og følelser, og til å dele og fortelle om sine egne opplevelser og interesser. Også erfaringer med lese- og fortelleaktiviteter er en viktig del av barnehagens språkarbeid. Innlevelse, engasjement og humor er viktige sider av dette, og barns språk påvirkes av barnehagens kultur for muntlighet.

Muntlighet har en sentral plass også i skolens læreplaner, både som en viktig del av norskfaget, og ikke minst som en grunnleggende ferdighet i alle fag. Dessverre viser likevel forskning at barnas muntlige ferdigheter i liten grad videreutvikles i skolens fag. Rett nok har norske førsteklassinger omsorgsfulle lærere, digitale verktøy og ambisiøse læringsmål, og elevene får gjerne fortelle om hva som skjedde i vinterferien eller i helgen i morgensamlingen. Men de får i altfor liten grad brukt språket sitt i fagene, hvor den muntlige deltakelsen i stor grad begrenser seg til å gi korte svar på læreren spørsmål.

Selv om skolen har andre rammer enn barnehagen, er det gode muligheter til å bygge videre på den kompetansen barna har og hente inspirasjon fra barnehagens arbeidsformer, slik at barna kommer til orde, utvikler sitt språk, og får tenke ved hjelp av talespråket.

Det beste fra to verdener

Intensjonen med seksårsreformen var å kombinere det beste fra barnehagen og skolen. Det er fortsatt mulig å få til, ved å bruke barnehagens arbeidsformer i langt større grad enn det som gjøres i dag.

Les mer:
Lesesenteret
Filiorum - senter for barnehageforskning