Boka "Barnevernets undersøkelse"

• Barnevernets undersøkelse – forfatterne gir en introduksjon til boken

I denne episoden møter vi Eva Hærem og Wenche Hovland som gir en introduksjon til boken Barnevernets undersøkelse, som nå utgis i 4. utgave. Eva Hærem har sammen med Bente Nes Aadnesen hatt ideen til boken. Den har tidligere blitt gitt ut i 3 utgaver. Wenche Hovland har hatt redigeringsansvaret for den 4. utgaven av Barnevernets undersøkelse. Boken har blitt omfattende redigert og supplert med ny forskning om blant annet søskenrelasjoner.

Eva Hærem forteller i denne episoden om hvordan hun og Bente Nes Aadnesen startet arbeidet med boken. Etter flere års undervisning fikk vi en erkjennelse av at vi ga svar på spørsmål som studentene ikke hadde stilt . Vi tenkte det var viktig å nå studentene best mulig og var interessert i å høre deres spørsmål. Studentenes spørsmål ble skrevet ned, kategorisert og ble til kapitteloverskrifter i boken. I tillegg supplerte vi med kapitler som ivaretok de sentrale læringsutbyttebeskrivelsene.

Hærem er sosialpedagog og trekker spesielt frem betydningen at læring er variert aktivitet, læring er modning og læring kan til tider være frustrerende. Å kunne gjøre gode barnevernfaglige vurderinger når en skal jobbe med utsatte barn,unge og deres familier krever kunnskap som er internalisert.

• Nettverkskontakt

I denne episoden møter vi leder av Time barnevern, Marie Therese Thesen, som opplevde at en barnehage var veldig misfornøyd med samarbeidet med barnevernstjenesten. De opplevde at barnevernstjenesten sin fremgangsmåte ved en bekymring ødela for barnehagen sin tillitt og samarbeid med familien, og at det ikke var til barnets beste. Styreren ga uttrykk for at de ikke ville sende flere bekymringsmeldinger om det skulle fortsette slik. Thesen bestemte seg, «slik kan vi ikke ha det», og jobbet frem en ny stilling som skulle bedre det tverretatlige samarbeidet i kommunen. I episoden forteller Thesen om effektene hun ser at denne stillingen har hatt både på samarbeidet mellom etatene, samarbeid mellom barnevern og foreldre, samt hvordan de i dag forsøker å sikre at bekymringer som barnehager, skoler og helsestasjon har for konkrete barn kan diskuteres anonymt med nettverkskontakten. Dette for å forsøke å sikre at barnet og familien får rett hjelp, til ett tid, på rett sted.

Videoer om Bronfenbrenners bioøkologiske modell

• Se videoen «Bronfenbrenners bioøkologiske modell - del 1».
• Se videoen «Bronfenbrenners bioøkologiske modell - del 2».
• Se videoen «Bronfenbrenners bioøkologiske modell - del 3».

• Podkast: Kafé Student - Saksbehandling i barnevernstjenesten (1/3): Meldefasen

Meldingsfasen. For å arbeide mot et godt samarbeid med foreldre og barn fra oppstart av en barnevernssak, prater Marit Klemp Stephansen, fra Sandnes barnevernstjeneste og Wenche Hovland, fra Uis, i episode om å benytte Antonovskys begreper om begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet.

• Student - Saksbehandling i barnevernstjenesten (2/3): Kontaktetablering i undersøkelsen

Episoden retter søkelyset mot saksbehandling I barnevernstjenesten, og spesielt på kontaktetablering i undersøkelse fasen: For å arbeide mot et godt samarbeid med foreldre og barn fra oppstart av en barnevernssak, prater Marit Klemp Stephansen, fra Sandnes barnevernstjeneste og Wenche Hovland, fra Uis, i episode om å benytte Antonovskysbegreper om begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet.

Fra første kontakt med foreldre og barn viser Stephansen og Hovland til betydningen av å møte foreldre og barn der de er, la de få oppleve reell medinnflytelse I egen barnevernssak til barns beste.

• Podkast: Kafé Student - Saksbehandling i barnevernstjenesten (3/3): Tidlig oppstart av undersøkelsen

Episoden retter søkelyset mot saksbehandling i barnevernstjenesten, og spesielt på oppstart av en undersøkelse. For å arbeide mot et godt samarbeid med foreldre og barn fra oppstart av en barnevernssak, prater Marit Klemp Stephansen, fra Sandnes barnevernstjeneste og Wenche Hovland, fra Uis, i episode om å benytte Antonovskys begreper om begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet.

I denne siste episoden prater bl.a Stephansen og Hovland om betydningen av å la foreldre få tid til å begripe det de står i, både i forhold til å være i barnevernsets undersøkelse, og i forhold til bekymringen som er rettet mot deres barn. Det blir lagt vekt på å undersøke både ressurser og risikoforhold i familien på en slik måte at foreldre og barns  medvirkning blir ivaretatt.

• Bunkholdt og Kvaran ( 2021 ): Kunnskap og kompetanse i barnevernsarbeid, Gyldendal
• Stephansen, K. M ( 2022 ) «Velkommen til barnevernet. Hva kan vi gjøre for å hjelpe deg?», Fontene forskning.

• Podkast: Kafé Sosial - Barnevernloven i endring

I denne episode vil vi høre om de endringer jurister ser som spesielt betydningsfulle for saksbehandlingen i barnevernet. I tillegg vil en ansatt i den kommunale barneverntjenesten kommentere på hva disse endringene betyr for deres arbeid. Vi hører fra Pia Moum Hellevik og Julia Køhler– Olsen som begge er jurister og underviser ved Universitetet i Stavanger og OsloMet, samt Marit Klemp Stephansen fra Sandnes Barneverntjeneste. 

• Podkast: Kafé Student - Meldingsfasen setter privatlivets fred på vent

Episoden retter søkelyset mot saksbehandling I barnevernstjenesten, og spesielt på den første fasen: Meldingsfasen. Professor i barnevernsrett Julia Köhler-Olsen fra OsloMet er i samtale med Wenche Hovland, der de sammen forsøker å konkludere ut fra juridiske rammer og barnevernsfaglige vurderinger, om en melding går til undersøkelse.

• Podkast - Kafé Sosial: Foreldresamarbeid i barneverntjenesten 

I denne episoden møter vi Inger Lise og Renate som forteller hva de mener skal til for å få til gode samarbeidsrelasjoner mellom foreldre og kontaktpersoner i barnevernet. De trekker også frem ulike forhold som kan utfordre samarbeidet.

Syv erfaringsformidlere fra Stavanger Barnevernstjenesten underviste studenter som går 2. år på barnevernspedagogstudiet ved UiS, en dag i november 2022. Etter at foreldrene både hadde foreleste for studentene i plenum og møtt dem gruppevis for å gi veiledning, gikk 2 foreldre, Inger Lise og Renate, og en student, Victoria, sammen med en lærer og gjorde opptak til Kafe Sosial. Vi ønsket å videre prate om ulike forhold knyttet til foreldresamarbeid og dele det med lytterne av Kafe Sosial. Etter barnevernsloven skal barnevernstjenesten samarbeide med foreldre i alle faser av en barnevernssak.  Vi møter også Victoria som forteller hva hun som student har lært i undervisningen som ble gitt av foreldrene.  

• Podkast - Kafé Sosial: Fedre i møte med barnevernet

Reform –   ressurssenter for menn er et likestillingssenter for menn og i denne episoden møter vi Mali Storbækken og Ina Slaveykov som forteller om Reforms arbeid for å heve kompetansen om farskap i barnevernet, slik at de i større grad kan involvere far i arbeidet sitt. Jonny Jahren arbeider som erfaringsformidler ved Stavanger Barnevernstjeneste, og han deltar også i denne episoden, i dialog med Reform. Etter barnevernsloven skal barnevernstjenesten samarbeide med foreldre i alle faser av en barnevernssak, samtidig som fedre selv sier at de kan oppleve seg som annenrangs forelder i møte med barnevernet. De opplever at de ikke blir inkludert i egen barnevernssak på lik linje med mor. Reform ved Ina og Mali viser til det arbeidet de gjør for å forsøke både å hjelpe fedre til å ta mer plass i egen barnevernssak, samtidig som ansatte må gi far den plass han har krav på.  

• Kafé Student: Barnefattigdom – hvordan forstå barnefattigdom i et av verdens rikeste land?

I denne episode diskuterer vi en utvidet forståelse av fattigdom, ved å ta i bruk Bourdieus begrepet om sosial, kulturell og økonomisk kapital. Vi  ønsker å vise hvordan Bourdieus teori kan bidra til en dypere faglig forståelse av fattigdom som et komplekst sosial fenomen.

Begrepet “barnefattigdom” refererer til situasjonen der barn opplever økonomisk knapphet eller lever i familier med lavinntekt. I Norge defineres barnefattigdom som situasjoner der barn lever i husholdninger med lavinntekt. Dette innebærer at familien har en inntekt som er under relativ inntektsgrense, som fastsettes i forhold til den totale inntektsfordelingen i samfunnet.

Barnefattigdom kan ha negative konsekvenser for barnets livskvalitet og utvikling. Barn som lever i økonomisk vanskelige forhold kan oppleve begrensninger når det gjelder f.eks. utdanning, helse og deltakelse i fritidsaktiviteter.

Norske myndigheter har innført ulike tiltak for å redusere barnefattigdom. Dette inkluderer blant annet økonomiske støtteordninger som barnebidrag, barnetrygd og kontantstøtte. Det gis også tilbud om gratis eller subsidiert barnehageplasser og skolefritidsordning. Videre har det blitt satt i gang tiltak for å styrke foreldres økonomi og arbeidsmuligheter, for eksempel gjennom økt fokus på arbeidsløshetsbekjempelse og å bedre sosiale velferdstiltak. I tillegg er det innført tiltak som ikke er universelle, f.eks. aktivitetskort. Organisasjoner, veldedige institusjoner og frivillige arbeider også for å bidra til å bedre situasjonen for barn i økonomisk vanskelige situasjoner.

Tross disse tiltakene er det fortsatt en utfordring å bekjempe barnefattigdom, og det er en pågående debatt om hvordan man best kan håndtere dette problemet i Norge.

• Kafé Student: Barnehusene: Trygg Hjelp for Barn Når Saken er Anmeldt til Politiet

I denne episoden snakker Wenche Hovland med Cissel Merete Økland, som har jobbet ved Barnehuset i Stavanger siden oppstarten i 2011. Økland deler sin erfaring med hvordan Barnehuset bistår barn i saker der det er anmeldt vold eller seksuelle overgrep til politiet. Vi får et innblikk i hvilke typer saker som kommer til Barnehuset, og hvordan de møter barn og deres følgepersoner gjennom hele prosessen.

Økland er spesielt opptatt av gjenforeningen mellom barn og omsorgspersoner etter avhør på Barnehuset, og hun gir oss et innblikk i dette viktige arbeidet. Videre forteller hun om de ulike tilbudene Barnehuset har, som råd og veiledning til barnehager, skoler, andre offentlige instanser, og privatpersoner.

Vi har samlet en rekke ressurser og nettsider som kan være til hjelp når du planlegger og gjennomfører samtaler med barn og unge. Temaene omfatter seksualitet, vold, radikalisering, negativ sosial kontroll, ære, og generelt om følelser. Disse verktøyene er utviklet for å støtte deg i å håndtere vanskelige samtaler og skape trygge rom der barn og unge kan uttrykke seg.

• Snakkemedbarn.no
• Seksuellatferd.no – Håndtering av sunn, bekymringsfull og skadelig seksuell atferd
• Nasjonalt kontaktpunkt - Helse Vest RHF (helse-vest.no)
• Hva er innafor? | DIGI-UNG (digiung.no)
• Ung.no — offentlig og kvalitetssikret informasjon for ungdom
• Utveier.no - Forebygging av ekstremisme og radikalisering | Et nettsted fra RVTS
• Bufdir.no - Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold
• Rettentil.no - Rett til å bestemme over eget liv
• Endringsagenter.no

• Søskenrelasjoner i møte med barnevernet, episode 1

I denne første episoden av «søskenrelasjoner i møte med barnevernet», får vi høre hvordan Sarah Hean og Wenche Hovland ble motivert og så betydningen av å sette flombelysning på søskenrelasjoner for å forstå hvordan barn og ungdom kan oppleve sine hverdagsliv.

Episoden viser til en studie der 25 ungdommer forteller om deres kontakt med søsken. De unge er mellom 16-23 år og er alle under barnevernets omsorg, altså de bor i fosterhjem, institusjon eller har hybel med tilsyn.

• Søskenrelasjoner i møte med barnevernet, episode 2

I episode to av "søskenrelasjoner i møte med barnevernet" får vi høre hvordan Sarah Hean og Wenche Hovland forklarer teorier om sosial støtte, som bakgrunn for å informere de mønster de fant i studien om kvaliteter på søskenrelasjoner. Videre viser de til de kategorier av kvaliteter på søskenrelasjoner fra tiden i  opprinnelige hjem, og hvordan disse relasjonene endres over tid når ungdom i dag bor under barnevernets omsorg.

Episoden viser til en studie der 25 ungdommer forteller om deres kontakt med søsken. De unge er mellom 16-23 år og er alle under barnevernets omsorg, altså de bor i fosterhjem, institusjon eller har hybel med tilsyn.

• Søskenrelasjoner i møte med barnevernet, episode 3

I denne tredje episoden av «Søskenrelasoner i møte med barnevernet», får vi høre hvordan Sarah Hean og Wenche Hovland forklarer kompleksiteten i søskenrelasjoner, hvor vanskelige de kan være å predikere relasjonene over tid. Det legges frem to mekanismer som kan påvirke hvordan søskenrelasjoner utvikler seg når et eller flere av barna flyttes i barnevernets regi.

Episoden viser til en studie der 25 ungdommer forteller om deres kontakt med søsken. De unge er mellom 16-23 år og er alle under barnevernets omsorg, altså de bor i fosterhjem, institusjon eller har hybel med tilsyn.

• Fosterforeldres erfaringer med søskenplasseringer i fosterhjem

I denne episoden prater Wenche Hovland med Rikke Gundersen. Gundersen har skrevet sin masteroppgave om fosterforeldres erfaringer med søskenplasseringer, der hun fant fire mønstre fosterforeldre var spesielt opptatt av når de skulle gi omsorg til søskenpar: søskens betydning for trygghet, for hverandre, egen livshistorie og en stabil omsorgsituasjon. Gundersen forteller om de ulike mønstrene og gir eksempler fra fosterforeldrenes opplevelser og erfaringer.

Gundersen viser også til utfordringer i praktisk barnevernsarbeid med å inkludere kunnskap om søskenrelasjoner når barns omsorgssituasjon skal vurderes.

• Podkast: Kafé Student - Barnevernet: Var alt bedre før? Er alt nytt godt nytt?

Lilly Anne Håversen har arbeidet over 30 år i kommunalt barnevern, både som saksbehandler, fagutvikler og leder. Hun har også undervist på barnevernspedagogutdanningen i flere år.

I denne episoden reflekterer hun over flere ulike tema. Håversen ser tilbake på tiden hun har arbeidet, og har tanker rundt utviklingen av barnevernspedagogutdanningen, hva som gjør at en barnevernspedagog er dyktig i sin jobb, hvilke oppgaver som er viktig for en leder i barnevernet, endringer i tiltak til barn og foreldre, barn og foreldres medbestemmelse og hun ser på større utfordringer barnevernet står overfor i dag: stikkord Barn på anbud og samarbeid mellom psykiatri og barnevern.