Her finner du ressurser knyttet til kapitlene i boken "Barnevernets undersøkelse".
PublisertSist oppdatert
Forfatterne presenterer hvordan barnevernets undersøkelse kan gjennomføres fra lovgrunnlaget og gjennom undersøkelsens ulike faser. Når barnevernet mener at en bekymringsmelding om et barn skal føre til undersøkelse, stilles det krav til hvordan en slik undersøkelse skal gjennomføres. Forfatterne viser hvordan barnevernets undersøkelse skal gjennomføres på en slik måte at både beskrivelser, begrunnelser og vurderinger kommer tydelig fram. Undersøkelsesprosessen deles inn i informasjonsinnhenting, informasjonsbearbeiding og konklusjon.
Boken er tidligere utgitt i tre utgaver, da med Bente Aadnesen og Eva Hærem som redaktører. I denne fjerde utgaven er Wenche Hovland redaktør.
Boken er tidligere utgitt i tre utgaver, da med Bente Aadnesen og Eva Hærem som redaktører. I denne fjerde utgaven er Wenche Hovland redaktør.
Forord og innledning
Forord og innledning
Her finner du relevante ressurser som er knyttet til bokens forord og innledning.
Forfatterne presenterer hvordan barnevernets undersøkelse kan gjennomføres fra lovgrunnlaget og gjennom undersøkelsens ulike faser. Når barnevernet mener at en bekymringsmelding om et barn skal føre til undersøkelse, stilles det krav til hvordan en slik undersøkelse skal gjennomføres. Forfatterne viser hvordan barnevernets undersøkelse skal gjennomføres på en slik måte at både beskrivelser, begrunnelser og vurderinger kommer tydelig fram. Undersøkelsesprosessen deles inn i informasjonsinnhenting, informasjonsbearbeiding og konklusjon.
I denne episoden møter vi Eva Hærem og Wenche Hovland som gir en introduksjon til boken Barnevernets undersøkelse, som nå utgis i 4. utgave. Eva Hærem har sammen med Bente Nes Aadnesen hatt ideen til boken. Den har tidligere blitt gitt ut i 3 utgaver. Wenche Hovland har hatt redigeringsansvaret for den 4. utgaven av Barnevernets undersøkelse. Boken har blitt omfattende redigert og supplert med ny forskning om blant annet søskenrelasjoner.
Eva Hærem forteller i denne episoden om hvordan hun og Bente Nes Aadnesen startet arbeidet med boken. Etter flere års undervisning fikk vi en erkjennelse av at vi ga svar på spørsmål som studentene ikke hadde stilt . Vi tenkte det var viktig å nå studentene best mulig og var interessert i å høre deres spørsmål. Studentenes spørsmål ble skrevet ned, kategorisert og ble til kapitteloverskrifter i boken. I tillegg supplerte vi med kapitler som ivaretok de sentrale læringsutbyttebeskrivelsene.
Hærem er sosialpedagog og trekker spesielt frem betydningen at læring er variert aktivitet, læring er modning og læring kan til tider være frustrerende. Å kunne gjøre gode barnevernfaglige vurderinger når en skal jobbe med utsatte barn,unge og deres familier krever kunnskap som er internalisert.
I denne episoden møter vi leder av Time barnevern, Marie Therese Thesen, som opplevde at en barnehage var veldig misfornøyd med samarbeidet med barnevernstjenesten. De opplevde at barnevernstjenesten sin fremgangsmåte ved en bekymring ødela for barnehagen sin tillitt og samarbeid med familien, og at det ikke var til barnets beste. Styreren ga uttrykk for at de ikke ville sende flere bekymringsmeldinger om det skulle fortsette slik. Thesen bestemte seg, «slik kan vi ikke ha det», og jobbet frem en ny stilling som skulle bedre det tverretatlige samarbeidet i kommunen. I episoden forteller Thesen om effektene hun ser at denne stillingen har hatt både på samarbeidet mellom etatene, samarbeid mellom barnevern og foreldre, samt hvordan de i dag forsøker å sikre at bekymringer som barnehager, skoler og helsestasjon har for konkrete barn kan diskuteres anonymt med nettverkskontakten. Dette for å forsøke å sikre at barnet og familien får rett hjelp, til ett tid, på rett sted.
Kapittel 1 - Forskningsprosess og undersøkelse i barnevernet - to sider av samme sak
Kapittelet er skrevet av Bente Nes Aadnesen og Eva Hærem. De tar for seg blant annet ulike modeller barnevernets undersøkelse.
Kapittelet går inn på undersøkelses-, og forksningsprosessen i tillegg til ulike vitenskapsteorier. Forskningsmetode er også en del av kapittelet med gjennomgang av både kvalitative og kvantitative metoder.
Meldingsfasen. For å arbeide mot et godt samarbeid med foreldre og barn fra oppstart av en barnevernssak, prater Marit Klemp Stephansen, fra Sandnes barnevernstjeneste og Wenche Hovland, fra Uis, i episode om å benytte Antonovskys begreper om begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet.
Episoden retter søkelyset mot saksbehandling I barnevernstjenesten, og spesielt på kontaktetablering i undersøkelse fasen: For å arbeide mot et godt samarbeid med foreldre og barn fra oppstart av en barnevernssak, prater Marit Klemp Stephansen, fra Sandnes barnevernstjeneste og Wenche Hovland, fra Uis, i episode om å benytte Antonovskysbegreper om begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet.
Fra første kontakt med foreldre og barn viser Stephansen og Hovland til betydningen av å møte foreldre og barn der de er, la de få oppleve reell medinnflytelse I egen barnevernssak til barns beste.
Episoden retter søkelyset mot saksbehandling i barnevernstjenesten, og spesielt på oppstart av en undersøkelse. For å arbeide mot et godt samarbeid med foreldre og barn fra oppstart av en barnevernssak, prater Marit Klemp Stephansen, fra Sandnes barnevernstjeneste og Wenche Hovland, fra Uis, i episode om å benytte Antonovskys begreper om begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet.
I denne siste episoden prater bl.a Stephansen og Hovland om betydningen av å la foreldre få tid til å begripe det de står i, både i forhold til å være i barnevernsets undersøkelse, og i forhold til bekymringen som er rettet mot deres barn. Det blir lagt vekt på å undersøke både ressurser og risikoforhold i familien på en slik måte at foreldre og barns medvirkning blir ivaretatt.
Bunkholdt og Kvaran ( 2021 ): Kunnskap og kompetanse i barnevernsarbeid, Gyldendal
Kapittel 2 - De juridiske rammene for barnevernets undersøkelse
Kapittelet er skrevet av Julia K. Olsen og Turid Bie. De tar for seg ulike juridiske aspekter ved barnevernets undersøkelse.
Kapittelet går inn på blant annet legalitetsprinsippet, barnekonvensjonen, grunnleggende prinsipper og rammer i barnevernloven og viktige saksbehandlingsregler. Sistnevnte dreier seg både om habilitet, taushetsplikt, beskyttelse av kilder og veiledningsplikt.
I denne episode vil vi høre om de endringer jurister ser som spesielt betydningsfulle for saksbehandlingen i barnevernet. I tillegg vil en ansatt i den kommunale barneverntjenesten kommentere på hva disse endringene betyr for deres arbeid. Vi hører fra Pia Moum Hellevik og Julia Køhler– Olsen som begge er jurister og underviser ved Universitetet i Stavanger og OsloMet, samt Marit Klemp Stephansen fra Sandnes Barneverntjeneste.
Episoden retter søkelyset mot saksbehandling I barnevernstjenesten, og spesielt på den første fasen: Meldingsfasen. Professor i barnevernsrett Julia Köhler-Olsen fra OsloMet er i samtale med Wenche Hovland, der de sammen forsøker å konkludere ut fra juridiske rammer og barnevernsfaglige vurderinger, om en melding går til undersøkelse.
Kapittel 3 - Barnevernets undersøkelse - innenfor rammen av en organisasjon
Kapittelet er skrevet av Britt Ingunn Misund. Hun tar for seg organiseringen av barnevernet og den betydning for undersøkelsesfasen.
Kapittelet tar for seg organiseringen av barnevernet. Dette inkluderer byråkratiske trekk, profesjonsbyråkrati, organisasjonskultur og dens betydning for undersøkelsesfasen.
I denne episoden møter vi Inger Lise og Renate som forteller hva de mener skal til for å få til gode samarbeidsrelasjoner mellom foreldre og kontaktpersoner i barnevernet. De trekker også frem ulike forhold som kan utfordre samarbeidet.
Syv erfaringsformidlere fra Stavanger Barnevernstjenesten underviste studenter som går 2. år på barnevernspedagogstudiet ved UiS, en dag i november 2022. Etter at foreldrene både hadde foreleste for studentene i plenum og møtt dem gruppevis for å gi veiledning, gikk 2 foreldre, Inger Lise og Renate, og en student, Victoria, sammen med en lærer og gjorde opptak til Kafe Sosial. Vi ønsket å videre prate om ulike forhold knyttet til foreldresamarbeid og dele det med lytterne av Kafe Sosial. Etter barnevernsloven skal barnevernstjenesten samarbeide med foreldre i alle faser av en barnevernssak. Vi møter også Victoria som forteller hva hun som student har lært i undervisningen som ble gitt av foreldrene.
Reform – ressurssenter for menn er et likestillingssenter for menn og i denne episoden møter vi Mali Storbækken og Ina Slaveykov som forteller om Reforms arbeid for å heve kompetansen om farskap i barnevernet, slik at de i større grad kan involvere far i arbeidet sitt. Jonny Jahren arbeider som erfaringsformidler ved Stavanger Barnevernstjeneste, og han deltar også i denne episoden, i dialog med Reform. Etter barnevernsloven skal barnevernstjenesten samarbeide med foreldre i alle faser av en barnevernssak, samtidig som fedre selv sier at de kan oppleve seg som annenrangs forelder i møte med barnevernet. De opplever at de ikke blir inkludert i egen barnevernssak på lik linje med mor. Reform ved Ina og Mali viser til det arbeidet de gjør for å forsøke både å hjelpe fedre til å ta mer plass i egen barnevernssak, samtidig som ansatte må gi far den plass han har krav på.
Bente Nes Aadnesen, Eva Hærem og Grethe Marit Delås
Kapittel 5 - Informasjonsinnhenting
I dette kapittelet går forfatterne inn på de ulike typene informasjon, hvordan undersøkelsen skal planlegges, metoder for informasjonsinnhenting og hvordan samtale med barn i undersøkelsen.
Dette kapitlet omhandler informasjonsinnhenting i barnevernets undersøkelse. Barnevernstjenesten skal undersøke barnets helhetlige omsorgsituasjon og behov, barnvernsloven § 2-2.3.ledd. I første del redegjør vi for de to hovedtypene av informasjon: faktainformasjon og annen type informasjon. Barneverntjenesten skal lage en plan for undersøkelsen.
Kapitlet omhandler videre om planlegging av informasjonsinnhenting og vurderinger som er tilknyttet denne prosessen. I undersøkelsen må barnevernsarbeideren hente inn allsidig dokumentasjon om barnet for å kunne sikre en helhetsforståelse av det enkelte barnets omsorgssituasjon og behov. Dette vises ved å drøfte tidsperspektivet, familiens hverdag, barnets stemme, ulike versjoner av virkeligheten og opplysninger fra andre. Videre blir prosessevaluering presentert som en sentral del av arbeidet i informasjonsinnhentingen.
I denne episode diskuterer vi en utvidet forståelse av fattigdom, ved å ta i bruk Bourdieus begrepet om sosial, kulturell og økonomisk kapital. Vi ønsker å vise hvordan Bourdieus teori kan bidra til en dypere faglig forståelse av fattigdom som et komplekst sosial fenomen.
Begrepet “barnefattigdom” refererer til situasjonen der barn opplever økonomisk knapphet eller lever i familier med lavinntekt. I Norge defineres barnefattigdom som situasjoner der barn lever i husholdninger med lavinntekt. Dette innebærer at familien har en inntekt som er under relativ inntektsgrense, som fastsettes i forhold til den totale inntektsfordelingen i samfunnet.
Barnefattigdom kan ha negative konsekvenser for barnets livskvalitet og utvikling. Barn som lever i økonomisk vanskelige forhold kan oppleve begrensninger når det gjelder f.eks. utdanning, helse og deltakelse i fritidsaktiviteter.
Norske myndigheter har innført ulike tiltak for å redusere barnefattigdom. Dette inkluderer blant annet økonomiske støtteordninger som barnebidrag, barnetrygd og kontantstøtte. Det gis også tilbud om gratis eller subsidiert barnehageplasser og skolefritidsordning. Videre har det blitt satt i gang tiltak for å styrke foreldres økonomi og arbeidsmuligheter, for eksempel gjennom økt fokus på arbeidsløshetsbekjempelse og å bedre sosiale velferdstiltak. I tillegg er det innført tiltak som ikke er universelle, f.eks. aktivitetskort. Organisasjoner, veldedige institusjoner og frivillige arbeider også for å bidra til å bedre situasjonen for barn i økonomisk vanskelige situasjoner.
Tross disse tiltakene er det fortsatt en utfordring å bekjempe barnefattigdom, og det er en pågående debatt om hvordan man best kan håndtere dette problemet i Norge.
I dette kapittelet går Hovland og Hean inn på søskenrelasjoner, og hvorfor det bør være en del av undersøkelsen.
I undersøkelsen skal barnevernet, sammen med barnet, foreldre og eventuelt andre, innhente informasjon om barnets helhetlige omsorgssituasjon og behov. Men hva skal barnevernet undersøke når de skal finne ut av hva barnets helhetlige omsorgssituasjon og behov er? Dette kapittelet argumenterer for at søskenrelasjoner må bli en del av undersøkelsen når barnets helhetlige omsorgssituasjon skal kartlegges.
I denne første episoden av «søskenrelasjoner i møte med barnevernet», får vi høre hvordan Sarah Hean og Wenche Hovland ble motivert og så betydningen av å sette flombelysning på søskenrelasjoner for å forstå hvordan barn og ungdom kan oppleve sine hverdagsliv.
Episoden viser til en studie der 25 ungdommer forteller om deres kontakt med søsken. De unge er mellom 16-23 år og er alle under barnevernets omsorg, altså de bor i fosterhjem, institusjon eller har hybel med tilsyn.
I episode to av "søskenrelasjoner i møte med barnevernet" får vi høre hvordan Sarah Hean og Wenche Hovland forklarer teorier om sosial støtte, som bakgrunn for å informere de mønster de fant i studien om kvaliteter på søskenrelasjoner. Videre viser de til de kategorier av kvaliteter på søskenrelasjoner fra tiden i opprinnelige hjem, og hvordan disse relasjonene endres over tid når ungdom i dag bor under barnevernets omsorg.
Episoden viser til en studie der 25 ungdommer forteller om deres kontakt med søsken. De unge er mellom 16-23 år og er alle under barnevernets omsorg, altså de bor i fosterhjem, institusjon eller har hybel med tilsyn.
I denne tredje episoden av «Søskenrelasoner i møte med barnevernet», får vi høre hvordan Sarah Hean og Wenche Hovland forklarer kompleksiteten i søskenrelasjoner, hvor vanskelige de kan være å predikere relasjonene over tid. Det legges frem to mekanismer som kan påvirke hvordan søskenrelasjoner utvikler seg når et eller flere av barna flyttes i barnevernets regi.
Episoden viser til en studie der 25 ungdommer forteller om deres kontakt med søsken. De unge er mellom 16-23 år og er alle under barnevernets omsorg, altså de bor i fosterhjem, institusjon eller har hybel med tilsyn.
Kapittel 7 - Informasjonsbearbeiding og konklusjon
I dette kapittelet går Aadnesen og Hærem blant annet inn på hvordan man skal forstå innhentet informasjon.
Dette kapitlet omhandler informasjonsbearbeiding, det vil si den prosessen der barnevernsarbeideren bringer orden, struktur og mening i den informasjonen som er samlet inn til undersøkelsen.
Målet med informasjonsbearbeidingen er å få frem en dypere forståelse av barnets situasjon, og om barnet lever i en situasjon som kvalifiserer for tiltak fra barnevernet eller ikke. Og i tilfelle ja, hvilke typer tiltak er aktuelle?
Kapittel 8 - Informasjonsbearbeiding belyst ved en case
I dette kapittelet redegjør Studsrød for informasjonsbearbeiding belyst ved en case
Barnevernstjenesten har mottatt melding som gjelder Andrea fra helsestasjonen. Mor har flere ganger oppsøkt helsestasjonen, fordi hun er bekymret for Andrea og stresset på grunn av situasjonen hjemme.
Hun har fortalt at hun er mye sliten, og irritert. Hun har lite overskudd til Andrea, som spiser lite og som veier lite. Mor har muskelsmerter og forteller at hun har vondt i hele seg. Hun har sagt til helsestasjonen at «Ahmad er arbeidsledig, de krangler om pengebruk og han er frustrert og han har begynt å lese hennes mail, åpner og leser hennes brev, sjekker mobiltelefonen hennes og leser meldingene, og vil vite «alt hun foretar seg».
Helsesøster er bekymret for hjemmesituasjonen til Andrea og tenker at barneverntjenesten bør tilby familien hjelp. Derfor har hun meldt fra til barnevernet.
Lilly Anne Håversen har arbeidet over 30 år i kommunalt barnevern, både som saksbehandler, fagutvikler og leder. Hun har også undervist på barnevernspedagogutdanningen i flere år.
I denne episoden reflekterer hun over flere ulike tema. Håversen ser tilbake på tiden hun har arbeidet, og har tanker rundt utviklingen av barnevernspedagogutdanningen, hva som gjør at en barnevernspedagog er dyktig i sin jobb, hvilke oppgaver som er viktig for en leder i barnevernet, endringer i tiltak til barn og foreldre, barn og foreldres medbestemmelse og hun ser på større utfordringer barnevernet står overfor i dag: stikkord Barn på anbud og samarbeid mellom psykiatri og barnevern.
