Skoleungdom som får røre seg mer, lærer bedre. Mer fysisk aktivitet betyr bedre læringsmiljø; det slår til og med ut på nasjonale prøver. Bare noen minutter ekstra med skikkelig aktivitet hver dag, er nok
Publisert første gang 25.04.2019
Det viser et stort forskningsprosjekt der 9.-klassinger har fått mer tid til fysisk aktivitet og kroppsøving gjennom et helt skoleår. Gjennom «School in Motion» (ScIM) fikk over 2000 ungdommer fra 29 skoler to timer ekstra kroppsøving og fysisk aktivitet hver uke. At dette «bare» ga noen minutter mer i aktiv bevegelse, skal vi komme tilbake til.
Les hele forskningsrapporten her
Lærer bedre
– Det viser seg at begge gruppene som fikk bevege seg mer, også lærte bedre. Mer aktivitet førte også til mer trivsel, bedre læringsmiljø og at mange kom i bedre fysisk form, selv om resultatene her varierer mer mellom de to gruppene, forklarer Elin Kolle. Hun er prosjektleder for ScIM-prosjektet og førsteamanuensis ved NIH.
Dette skiller seg fra liknende studier som stort sett har vist null effekt. De to såkalte intervensjonsgruppene ble målt på både lesing og regning, og begge gjorde det bedre på nasjonale prøver mot slutten av prosjektperioden, særlig i regning.
– I tillegg til høyere aktivitetsnivå gjennom skoledagen, har mer aktivitet gitt både bedre utholdenhet og bedre læringsmiljø, selv om resultatene varierer noe både mellom gutter og jenter og mellom de to testgruppene, forklarer Elin Kolle.
Skolene «på»
Noe helt spesielt i forsøket er at man faktisk har klart å øke den daglige fysiske aktiviteten blant deltakerne; tidligere studier har vist at dét er svært vanskelig.
– Dermed kan vi evaluere virkningen som økt fysisk aktivitet har på både fysisk og psykisk helse, læring og læringsmiljø, sier Kolle.
At de faktisk har lykkes så godt her, mener hun skyldes innsatsen fra skolene.
– Alle, fra rektor og ledelse til lærere og elever, har vært veldig engasjert. Nesten 80 prosent av de planlagte aktivitetene ble gjennomført, noe som er uvanlig bra, sier Kolle.
Dans og hyttebygging
Et grep forskerne mener har vært avgjørende, var å få aktivitetene inn på timeplanen. To timer i uken ble satt av til mer fysisk aktivitet, og den ble altså gjennomført.
I den første gruppa («M1») styrte lærerne; de hadde én time normal, planlagt kroppsøving og én time med fysisk aktivitet, gjerne knyttet til andre fagtimer.
I den andre gruppa («M2»), organiserte elevene seg selv etter hvilke aktiviteter de ønsket å gjøre. Også de fikk fylle to timer i uka.
– De organiserte seg uten påvirkning fra lærerne, med både års- og periodeplaner og regler for hvordan de skulle håndtere fravær og uenigheter, forteller Elin Kolle.
– Og hva ungdommene satte i gang, var variert, alt fra dans til hyttebygging.
Ved siden av fantes en kontrollgruppe med uendret timeplan.
Målte og testet alle
Alle de 29 skolene fikk besøk av forskergruppa både ved starten og slutten av prosjektet. Da ble 9.-klassingene målt på høyde og vekt, de måtte igjennom fysiske tester – i tillegg til de nasjonale prøvene i lesing og regning. Dessuten svarte elevene på et spørreskjema om psykisk helse, livskvalitet og trivsel på skolen.
– Vi brukte et akselerometer for å måle aktivitetsnivået, forteller Runar Barstad Solberg. Han er doktorgradsstipendiat ved NIH og nasjonal prosjektkoordinator i ScIM. Akselerometeret er en liten måler som elevene hadde rundt livet fra morgen til kveld gjennom en hel uke.
– Målerne ga oss objektive data, og de viste at elevene økte mengden «moderat til intens» aktivitet hver skoledag med 6–8 minutter. Det kan kanskje virke lite, men er mye når ungdommene fra før gjennomsnittlig brukte omkring 30 minutter på slik aktivitet hver dag de var på skolen. Og det ga altså svært gode resultater.
Mer aktivitet på timeplanen
For, som nevnt: Begge de to hovedgruppene lærte bedre. På de nasjonale regneprøvene økte de i gjennomsnitt prestasjonene med 1 til 3 poeng, sier Barstad Solberg.
Han er klar over at heller ikke det virker som så mye, men sier det er betydelig: På de nasjonale prøvene er gjennomsnittet over hele landet 50 poeng.
– Et par poeng opp i gjennomsnitt på bare ett skoleår, er et virkelig løft.
I den styrte gruppa, M1, ble også læringsmiljøet i klassen bedre, og guttene fikk bedre utholdenhet. Det var kun elevene i denne gruppen som økte aktivitetsnivået gjennom hele skoledagen.
– Dette kan tyde på at aktivitet har best virkning om den er av en viss intensitet. Det var hos disse ungdommene at alt ble bedre – både læring, læringsmiljø, fysisk form og aktivitetsnivå.
– Så mer aktivitet bør absolutt inn på timeplanen om man skal lære best mulig?
– Resultatene våre viser det, ja, men det må gjøres riktig. Man må få med både lærere, inspektører, rektorer og ungdommene selv. Det må være noe de selv har lyst til å gjøre, avslutter Barstad Solberg.
Tekst: Kjetil Grude Flekkøy / Norges Idrettshøgskole.
Formålet med School in Motion prosjektet (ScIM) er å undersøke effekten av økt fysisk aktivitet og kroppsøving på fysisk helse, psykisk helse, læring og læringsmiljø blant elever på 9. trinn. Prosjektet ble gjennomført av Norges idrettshøgskole (NIH) sammen med Universitet i Agder, Universitetet i Stavanger og Høgskulen på Vestlandet skoleåret 2017–2018. Utdanningsdirektoratet sto bak det hele. Ved UiS har Eva Leibinger, Sindre M. Dyrstad og Andreas Åvitsland jobbet med prosjektet. 6 Rogalands-skoler har vært involvert, og UiS-gruppen har gjennomført datainnsamling og fulgt opp skolene underveis. I tillegg skriver fem masterstudenter og en bachelorstudent oppgaver på bakgrunn av data fra prosjektet.