Å dele historiene med de andre barna er like gøy.
Ved selv å lage digitale fortellinger får barna erfaring som skapere og produsenter av et produkt som kan deles med andre – i motsetning til bare å være konsumenter av spill, filmer og bøker laget av andre.
Marianne Undheim har i sitt doktorgradsarbeid ved Universitetet i Stavanger fulgt grupper av barnehagebarn og barnehagelærere som sammen skaper såkalte multimodale digitale fortellinger, fortellinger der de kombinerer digital teknologi med flere andre uttrykksformer.
Barna og barnehagelæreren samarbeider og skaper et produkt som er nytt og meningsfullt for dem.
Prosessen er viktig, men også produktet – særlig for barna.
Teknologi som gruppeaktivitet i barnehagen
– Gleden over å kunne dele fortellingen med andre er sentral, forteller Marianne Undheim som er førsteamanuensis ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved UiS.
Hun har en også en blogg om bruk av digital teknologi i barnehagen og har skrevet en fagbok om temaet med tittelen Del gleder: Digital kompetanse i barnehagen.
Undheim mener vi trenger mer kunnskap om barnehagebarns kreative bruk av digital teknologi. Formålet med studien er derfor å bidra med kunnskap om bruk av slik teknologi i gruppeaktivitet med barnehagebarn.
Utgangspunktet hennes var at selv om digital teknologi er del av hverdagen for barn i det 21. århundre, er slik teknologi lite brukt i barnehagene, spesielt i skapende og kreative aktiviteter.
Barnehagelærerens kunnskap sentral
Undheim oppdaget at barnehagelærerne bruker flere pedagogiske strategier for å involvere barna i produksjonsprosessene.
De inviterte blant annet til dialog, forklarte det praktiske og instruerte for å få fram resultatet.
For barna var det viktigste å ta opp lyd og å dele den ferdige fortellingen.
Barnehagelærernes kunnskap om og evne til å integrere teknologi og pedagogikk med andre relevante kunnskapsområder, for eksempel kreativitet og skapende prosesser, er sentral når de skal bruke digital teknologi sammen med barnehagebarn.
– Det kan virke komplisert og vanskelig å lage en digital fortelling, men studien viser at det er lettere enn det ser ut, sier Marianne Undheim.
Har fulgt to barnegrupper
Undheim har fulgt to barnegrupper gjennom hele prosessen. Fra den første ideen til en ferdig digital fortelling.
I den ene barnegruppa laget de en e-bok med tegninger, fortellerstemme, musikk og fotografier. Annonse
I den andre barnegruppa laget de en animasjonsfilm med duplo- og plastelinafigurer, fortellerstemme og musikk.
Underveis har Undheim gjort feltobservasjoner, intervjuet deltakerne for å finne ut hvordan prosessen med å lage produktene oppleves og analysert de ferdige produktene.
I avhandlingen viser Undheim at den skapende prosessen er kompleks og består både av tradisjonelle ikke-digitale aktiviteter og av nye digitale aktiviteter.
Nye ideer dukker opp underveis
I et slikt samarbeid, der en gruppe barn og en barnehagelærer bruker digital teknologi for å skape, kan også forstås som et kreativt løp der ideer stiger fram gjennom samarbeidet.
– Hver enkelt del av den kreative prosessen blir kanskje ikke sett på som kreativ, men fusjonen av alle enkeltelementene til en digital fortelling gjør prosessen til et eksempel på kreativ bruk av digital teknologi, forklarer Undheim.
Den nye kunnskapen som forskningen gir om ulike sider ved skapende bruk av teknologi sammen med grupper av barnehagebarn, vil være nyttig både for ansatte i barnehager og for barnehagelærer-utdanningen.
Tekst: Elin Nyberg
Denne saken er også publisert på forskning.no
Referanse:
Marianne Undheim: The Process Is Not Enough: Children and Teachers Creating Multimodal Digital Stories in Kindergarten. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Stavanger, 2020.