Allerede tidlig i barnehagealderen er matematikklæringen i gang, gjennom lek, rutiner og samspill. Men hva er det vanlig at barn mestrer? En studie fra Stavangerprosjektet gir ny kunnskap om matematikkferdighetene til norske barnehagebarn.
Barn forholder seg til matematikk fra de er født. De bruker størrelser når de velger det største kakestykket, de sorterer når de rydder opp lekene sine, og de utvikler forståelsen av volum når de leker i sandkassen.
Det er viktig å stimulere denne tidlige matematikkutviklingen, og ikke minst må personalet i barnehagene være klar over hva som er en typisk matematisk utvikling. Dette er nødvendig for å oppdage barn som strever, og gi dem hjelp og støtte så tidlig som mulig.
Matematikk i lek og hverdagsaktiviteter
Å ha gode grunnleggende ferdigheter i matematikk er selvsagt viktig når barna skal begynne på skolen, men å mestre områder innen matematikk er like mye en viktig del av selv de yngste barnehagebarns hverdagsliv. For når barna forstår hvilken rekkefølge de skal kle på seg klærne for å gå ut, når de spiller et brettspill, eller når de deler ut en og en eplebit til alle rundt bordet, bruker de matematikk.
- Det er viktig at de ansatte i barnehagen er observante på barnas matematiske utvikling helt fra de begynner i barnehagen, og stimulerer, støtter og hjelper dem på veien. Barna må ha gode nok ferdigheter i sentrale områder som geometri, telling og antall, problemløsning og logisk tenking. Ikke bare med tanke på skolestart, men også fordi det å ha gode matematiske ferdigheter er til glede for barna, og er med å gi dem større muligheter for lek, mestring og læring i barnehagealder, sier førsteamanuensis Elin Reikerås ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger.
Hun er prosjektleder for Stavangerprosjektet, som følger over 1000 barn i 10 år for å se på utviklingen og ferdighetene deres i språk, matematikk, motorikk og sosial kompetanse i barnehagealder, og lesing, skriving og regning i skolealder.
Ny kunnskap om norske barnehagebarn
Det har skortet på kunnskap om ferdighetene til norske barnehagebarn på disse områdene. Forskningen som finnes, er stort sett fra land med mer skole-lignende barnehager, og har blitt gjennomført i mindre grupper, eller gjennom selvrapportering fra foreldrene. Men nå har Reikerås sammen med andre forskere i Stavangerprosjektet, undersøkt på matematikkferdighetene til over 1000 norske barn da de var 2 år og 9 måneder, og da de samme barna var 4 år og 9 måneder.
- Disse funnene bør barnehagelærere og ansatte i barnehagen bli kjent med, og benytte dem sammen med observasjonsverktøy som MIO, for å få oversikt over hvert enkelt barns matematiske utvikling, sier Reikerås.
Funnene er publisert i artikkelen Central skills in toddlers’ and pre-schoolers’ mathematical development, observed in play and everyday activities (Nordisk Matematikkdidaktikk 21 (4) 2016).
Naturlige situasjoner
Det er de ansatte som har observert barna i hverdagssituasjoner i barnehagen, for å få en oversikt over barnas matematiske ferdigheter. Noe av det de har sett på, er om barna kan pusle puslespill, , om de kan dele likt med en venn, lager mønster, kan sortere etter farge, om de kan telleramsen , kan dekke bord til et visst antall personer og om de kan forskjell på stor og liten.
Svakere ferdigheter på tallområdet
Jevnt over ligger norske barn på linje med hva forskere i andre land har kommet frem til er en typisk matematisk utvikling i denne alderen.
Men norske barn begynner å bruke tallord, lærer telleramsen og begynner med peketelling senere enn barn i andre land. For eksempel brukte bare halvparten av barna tallord de var 2 år og 9 mnd og over 7 prosent av barna kan ikke telleramsen til ti da de var 4 år og 9 måneder.
- Studien vår sier ikke noe om årsaken til at norske barn har noe lavere ferdigheter her enn andre barn. Men det kan hende at norske barnehager ikke legger like mye vekt på telling og antall som barnehager i andre land, sier Reikerås.
- Å bruke tallord og å si telleramsener først lært som en del av språket, uavhengig av ordets innhold. Barn bruker tallord før de vet hva ordene betyr, for eksempel «faren min er ti år» eller «jeg har hundre biler», «1,2,3 nå hopper jeg».
- Når vår studie viser at norske barn ligger litt bak jevnaldrende i andre land på dette området, kan det hende at det kvantitative språket ikke er lagt særlig vekt på i norske barnehager. Barn i et rikt språkmiljø får mer komplekse språkferdigheter og lærer ordene raskere enn barn i mindre stimulerende språkmiljø. De voksne i barnehagen har en sentral oppgave som språksettere, også når det gjelder matematikk. Dette bør det settes mer søkelys på, da dette språket er en viktig del av den matematiske utviklingen, sier Reikerås.
