Risiko, flaks og bedrag: Hvorfor folk velger folk som de gjør? Det har Bjørnar Laurila forsket på.
(Første gang publisert februar 2019)
Atferdsøkonomi er en gren innenfor økonomifaget som trekker på innsikter fra blant annet psykologi. Den forholder seg til hvordan folk handler og tar beslutninger i det virkelige liv. På denne måten skiller det seg ut fra tradisjonell økonomisk tenkning, som forutsetter at mennesker alltid foretar rasjonelle valg ut fra snever egeninteresse.
I sitt doktorgradsarbeid tok Laurila utgangspunkt i finansrådgivere som anbefaler kunder å investere i produkter som gir ulik avkastning. Han ville finne ut hva som motiverer dem til å gi hvilke råd til hvem, og hvilke belønningssystemer som får dem til å handle som de gjør.
Avhandlingen beskriver tre eksperimenter. To av dem er gjennomført i laboratorier, og ett ved hjelp av Amazon Mechanical Turk, et program på internett som gjør det mulig for et stort antall deltakere å løse oppgaver mot betaling.
Økonomisk ulikhet
De tre artiklene forsøker å gi svar på hvordan risikoen for å tape påvirker viljen til å ta sjanser, hva slags belønning som virker motiverende i en arbeidssituasjon, og hvordan økonomisk ulikhet og sannsynligheten for å lyve henger sammen og påvirker hverandre.
I det første eksperimentet ble førsøkspersonene delt inn i par, hvor viljen til å bedra hverandre ble målt etter hvilket økonomisk nivå de befant seg på.
– Jeg fant ut at folk ikke har noe imot å lure noen som er dårligere stilt enn dem selv, sier Laurila. De som er like godt eller bedre stilt blir også lurt i minst like stor grad, men i disse tilfellene blir det oppfattet som smertefullt av forsøkspersonene som bedrar den andre.
At det er mer smertefullt å være dårligere enn bedre stilt enn motparten, stemmer med modellen for sosial preferanse, forklarer han.
Mental bokføring
I det andre eksperimentet skulle forsøkspersonene foreta en rekke valg mellom sikker betaling og lotteri. Hensikten var å kartlegge den «mentale bokføringen» folk utfører når de foretar risikopregede investeringer. Utgangspunktet var ønsket om å forstå hvorfor stadig flere kunder investerer i aktivt forvaltede fond. På grunn av honoraret til forvalteren er disse dyrere enn indeksfond –– selv om det ikke er bevist at de gir bedre avkastning.
Laurila og hans forskerkolleger fant at folk ikke bokfører risikoen ved å kjøpe lodd i et lotteri på en egen, mental konto, slik de hadde antatt. Folk var klar over og vurderte risikoen når de foretok investeringene, slik vanlig økonomisk teori tilsier.
– De opptrådte rasjonelt, og trakk kostnadene fra gevinsten, sier Laurila.
Arbeidsinnsats og belønning
I noen jobber er det lite samsvar mellom arbeidsinnsats og resultat. Dette gjelder for eksempel i aksjemarkedet, der den enkelte pengeforvalter ikke har noen innflytelse på om aksjekursen går opp eller ned. I det tredje forsøket ville forskeren finne ut hva som motiverer mennesker til å yte en innsats under slike forhold.
– I stedet for å innse at høye lønninger og bonuser er et resultat av tilfeldigheter, velger forsøkspersonene å tro at det er en følge av godt og iherdig arbeid fra deres side, forklarer Laurila.
De ansatte jobber dessuten hardere når arbeidsgiveren ikke er klar over at inntjeningen er et resultat av flaks og tilfeldigheter. Særlig kvinner yter en ekstra innsats, fordi de vil unngå ufortjent belønning.
– Folk bruker ofte innsats til å signalisere hva slags type person de er, kommenterer Laurila.
– De mener at hvis du er flittig og grei, bør du belønnes bedre.
Trenger nye modeller
Mens han arbeidet med avhandlingen, hadde Laurila et forskeropphold på University of California San Diego (UCSD) Rady School of Management. Der fikk han blant annet jobbe med professor Uri Gneezy, som er en av nestorene i faget atferdsøkonomi.
Folks oppførsel avviker systematisk fra den tradisjonelle økonomiske teorien om rasjonelle valg, fastslår Laurila.
– For å kunne predikere oppførsel riktig, må vi derfor forbedre de modellene vi har i dag.
Bjørnar Laurila disputerte for doktorgraden i økonomi på Handelshøgskolen ved UiS den 13. februar 2019. Avhandlingen har tittelen Risk, luck and deception: Three essays in behavioral economics.
Bjørnar Laurila har en bachelor i økonomi og administrasjon fra Handelshøgskolen ved Universitetet i Tromsø (HHUiT), og en master i økonomi og administrasjon fra Universitetet i Stavanger i 2015.