En ny artikkel har utforsket foreldrenes eksistensielle utfordringer og erfaringer når de får et prematurt barn på grunn av mors svangerskapsforgiftning.
Artikkelen «Existential challenges due to severe pre-eclampsia when becoming parents» er basert på to studier fra Inger Emilie Værlands doktorgradsavhandling ved UiS: «Å bli foreldre til et prematurt barn som følge av mors alvorlige svangerskapsforgiftning». De to studiene ga henholdsvis mors og fars perspektiv på opplevelsen med alvorlig sykdom, samtidig som de ble foreldre.
Hensikten med artikkelen var å utdype forståelsen av foreldrenes eksistensielle utfordringer og erfaringer når de får et prematurt barn på grunn av mors svangerskapsforgiftning.
De to studiene var basert på refleksiv livsverden forskning med et beskrivende, fenomenologisk design. Funnene ble presentert i form av to essenser. Det var derfor mulig å abstrahere disse videre. Det ble ikke gjort en ny analyse, men en fusjon og abstraksjon av tidligere funn. Funnene ble syntetisert til en beskrivende generell struktur. De eksistensielle erfaringen ble så belyst ved som den tyske filosofen Karl Jaspers kaller grensesituasjoner, i tillegg til helseteori utviklet av Dahlberg og Segesten.
Utvalget bestod av 9 mødre og 6 fedre som ble foreldre ca. mellom svangerskapsuke 24 og 34. For å få en god forståelse av fenomenet ble informantene intervjuet to ganger mens mor og/eller barnet var innlagt på sykehuset. Intervjuene ble gjort mellom 6 dager til 16 uker etter fødselen. Det at intervjuene ble utført med så stor tidsforskjell reflekterer mors og / eller barnets tilstand.
Funnene belyser erfaringene til en spesiell sårbar gruppe foreldre i barsel- og nyfødtavdelingen. Foreldrene møtte paradokser. De erfarte mors alvorlige sykdom og i noen tilfeller en mulig død for både mor og barn, samtidig opplevde de gleden ved å bli foreldre. Den premature fødselen og mors alvorlige symptomer førte til en sammenfletting av biologiske og eksistensielle erfaringer. Svangerskapsforgiftningen gjorde at mødrene i begynnelsen ikke kunne fullføre sitt store livsprosjekt: å bli «ordentlige» mødre. Disse erfaringen ble utdypet av begrepet grensesituasjoner som lidelse, å kjempe, død og paradokser i livet og ved helseteori med både biologiske og eksistensielle dimensjoner.
Noen foreldre erfarte nærhet til døden og begynnelsen av livet som nesten sammenflettet. Disse to fundamentale trekkene ved livet er forbundet med eksistensielle dimensjoner og erfaringer. Studien understreker også paradokser ved livet; lidelse og erfare alvorlig sykdom som kunne ha kostet både morens og barnets liv, samtidig erfaringen av glede ved å bli foreldre.
Inger Emilie Værland er fagutviklingssykepleier ved nyfødtavdelingen på Stavanger Universitetssykehus og medlem i forskergruppen Profesjonelle relasjoner i helse- og velferdsyrker ved UiS.
