– Emosjonsregulering er avgjørende for læring

Boken Sosial og emosjonell kompetanse i skolen, utgitt på Gyldendal, ble nylig tilgjengelig i handelen. Vi har snakket med en av bokens redaktører, førsteamanuensis Kjersti B. Tharaldsen.

– Målet med boken har vært å beskrive hva sosial og emosjonell kompetanse er, og å vise hvorfor dette er viktig for elever i en skolekontekst. Vi har brukt undervisningsopplegget ROBUST som eksempel. Boken er ikke nødvendigvis uttømmende når det gjelder beskrivelsen av sosiale og emosjonelle kompetanser, men den dekker godt flere aktuelle problemstillinger i skolen i dag, forteller Tharaldsen. Hun er både medforfatter og medredaktører for boken, sammen med kollega professor Edvin Bru.

– Vi har også skrevet boken for å forankre rasjonale for  sosiale og emosjonelle kompetanser i forskning og teori. Den utgår fra forskningsprosjektet Resilient, som er finansiert av Norges forskningsråd, og som et flertall av forfatterne jobber med.

Hvordan har dere arbeidet med boken? 

 – Vi har valgt å bruke et case i starten av de fleste kapitlene for å bli så konkrete som mulig. Caset i kapitlet om emosjonsregulering handler om at elevene i en klasse får vite at de skal ha prøve. Tre elever reagerer ulikt på beskjeden: En blir trist og gruer seg, mens en annen ser fram til prøven og gleder seg til å få vist hvor mye hen har lært. En tredje blir sint. Denne forskjellen kan både påvirke hvordan elevene har det her og nå, men det kan også ha innvirkning på hvordan de klarer seg på skolen og på troen på egen mestring. 

Er det her emosjonsregulering kommer inn?  

– Ja, det gjør det. Elever er forskjellige. Noen kan ha en ganske kraftig reaksjon på hendelser som andre tar på strak arm. Hvis elevene har lært om hvordan følelser oppstår, hvordan de kan kjenne dem igjen og hva de kan gjøre for å håndtere følelsene, kan de mestre skolehverdagen bedre. Når de forstår hvordan de kan håndtere følelsene sine, kan de i større grad være i stand til for eksempel å lese til og gjennomføre en prøve uten å bli så påvirket av stresset de opplever at det går ut over resultatene. 

– Å beherske emosjonsregulering er rett og slett viktig for å mestre læring, det sosiale samspillet og hvordan elevene har det med seg selv, understreker Tharaldsen. 

Kan du fortelle mer konkret om innholdet i boken?

– I første kapittel skriver vi om hva sosial og emosjonell kompetanse er, hvorfor vi tenker det er viktig i skolen i dag, og vi forankrer det i stressteori. Deretter følger et kapittel om sosial kompetanse, som sier noe om viktigheten av sosial læring både i forebyggende øyemed og som problemløsing. Å søke støtte hos andre og å ta sosialt ansvar er viktige ferdigheter. Etter kapitlet om emosjonsregulering skriver vi om problemløsing, og viser blant annet hvordan elevene kan planlegge ukene når alt topper seg med krav fra skolen om prøver og presentasjoner, samtidig som de har det travelt på hjemmefronten med for eksempel fotballkamper, trening og krav fra venner og foreldre. Gode problemløsingsstrategier er viktige både for skolerelaterte utfordringer i læringsoppgaver og utfordringer som kan oppstå på fritiden.

– Vi har også tatt for oss motivasjonsteori. Det knytter vi til tenkningen rundt lærende tankesett, som kan forklare forskjeller i motivasjon hos elever og hvordan læreren kan stimulere faglig engasjement hos elevene. Avslutningsvis  kommer vi inn på viktigheten av god implementering, ulike faktorer som kan påvirke implementering, og hva man kan gjøre for å legge til rette for å sikre at implementeringen av tiltak, som eksempelvis stimulerer sosiale og emosjonelle kompetanser slik som ROBUST, blir så god som mulig. Vi har prøvd å være så konkrete som vi kan gjennom hele boken, samtidig som vi presenterer teori og forskning som ligger til grunn for de ulike sosiale og emosjonelle kompetansene i et læringsmiljø. 

Hvem er målgruppen for boken? 

– Først og fremst har vi skrevet for lærerstudenter, men også for alle som jobber i skolen på mellom- og ungdomsskolenivå. Prinsippene vi viser til her, kan også fungere både oppover og nedover i skoletrinnene. Den kan også være nyttig i helsefaglig- og sosialfaglig utdanning, for miljøarbeidere og ikke minst for PPT. 

Hvem er dere som har skrevet boken? 

– I utgangspunktet er det sentrale forskere i Resilient-prosjektet som jobber ved eller har tilknytning til Læringsmiljøsenteret. I tillegg er det andre ansatte som har god kompetanse på tematikken som presenteres i boken. Dette har vært et omfattende arbeid, der flere forfattere har samarbeidet om hvert kapittel. 

Du nevnte tidligere ROBUST-tiltaket dere viser til i denne boken som konkretisering av de ulike sosiale og emosjonelle kompetansene. Blir det noen mulighet for at de som måtte være interessert i ROBUST kan få nærmere kjennskap til tiltaket? 

– Ja, det gjør det. Vi skrev en bok knyttet til ROBUST som kun har vært tilgjengelig for de som deltok i prosjektet, men i disse dager holder vi på med en ny utgave av denne boken. Hvis planene holder, vil den foreligge rett over nyttår.  

Og da blir den tilgjengelig for alle som måtte være interessert? 

– Ja, det gjør den, avslutter en meget fornøyd Kjersti Tharaldsen. 

Vil du vite mer?

• Forlagets omtale av boken
• Hør Kjersti Tharaldsen snakke om skolestress og psykisk uhelse i podkasten Lærerrommet

Tekst: Torunn Helene Lindstad Fredriksen