Evaluerte pårørendeveilederen for Helsedirektoratet

På oppdrag fra Helsedirektoratet har Oslo Economics evaluert implementeringen av veilederen i kommuner og helseforetak, i samarbeid med fagekspert Inger Johanne Bergerød (PhD), koordinator i Nettverk for pårørendeforskning ved SHARE - senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten - ved Det helsevitenskapelige fakultet.

Pårørendeveilederen handler om involvering av og støtte til pårørende. Den beskriver pårørendes rettigheter og helse- og omsorgstjenestens plikter, samt gir anbefalinger om god praksis. Helsedirektoratet gjennomfører og følger opp regjeringens pårørendestrategi og handlingsplan 2021-2025, «Vi - de pårørende». Innspill til strategien tyder på at det er behov for å styrke implementeringen av pårørendeveilederen i tjenestene og at dette vil være et sentralt tiltak for å støtte pårørende, blant annet gjennom å forbedre møtene de har med helse- og omsorgstjenestene.

Kartlegging av pårørendes funksjon

Nyere forskning viser i stadig større grad at pårørende innehar en nøkkelfunksjon for kvalitet og sikkerhet i helsetjenestene. Selv om helseforetak og kommuner plikter å involvere pårørende, er det ifølge Bergerød ofte store variasjoner og systematikk rundt involvering av denne gruppen. Forskning og erfaring tyder på at oppmerksomheten rundt dette arbeidet kan styrkes ytterligere gjennom lokale tiltak som er spesifikt rettet mot pårørende:

– Selv om pårørendeveilederen har vært et kjent redskap for tjenestene, har det vært uklart i hvor stor grad veilederen har blitt brukt som et verktøy. I tillegg var det helt nødvendig å få ny kunnskap om hvordan den kan forbedres for å bli mer treffsikker og brukervennlig for tjenestene, sier Bergerød. 

Les også: UiS-forskere utfører prosjekt for Helsetilsynet

Anerkjennelse av nettverket ved UiS

Nettverk for pårørendeforskning som koordineres ved UiS har som overordnet mål å samle fag- og forskningsmiljøer med kunnskap og kompetanse innen pårørendefeltet i Norge. Nettverket ble startet i 2013, og har vokst i takt med en styrkende pårørendepolitikk og søkelys på temaet i Norge.

– I dag har nettverket 170 medlemmer. At kompetansen til nettverket blir lagt merke til og anvendt fra myndighetsnivå i arbeidet med en slik evaluering er en solid anerkjennelse og vil styrke vår posisjon fremover, sier Bergerød.

Pårørendeveilederens omfang

Flere trekker frem at en kortversjon av pårørendeveilederen, kombinert med kurs og opplæringstiltak, vil kunne bidra til å styrke implementeringen ytterligere. Hva mener du om dette?

– Jeg synes dette er en god idé. Det forutsetter imidlertid prioritering og forankring på ledelsesnivå for å sikre en bærekraftig løsning over tid for implementering lokalt i virksomhetene. For å få til dette tror jeg forslaget om at helsetjenestene blir målt på pårørendearbeid – for eksempel gjennom en kvalitetsindikator - må løftes frem for å sikre at veilederen og pårørendeinvolvering generelt blir en prioritering i tjenestene, understreker UiS-forskeren.

– Pårørendes rolle må anerkjennes

Flere involverte påpeker at det er for lite tid, ressurser og kapasitet til å ta veilederen i bruk. Bergerød tror selv at den i stor grad er for lite kjent og i bruk. På lik linje med at vi vet at pasientmedvirkning bidrar til kvalitetssikring og utvikling av tjenesten, viser forskning at det samme kan oppnås ved forsvarlig involvering av pårørende:

– Vi må starte med å anerkjenne pårørendes rolle, betydning og bidrag for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten for å forstå hva de faktisk bidrar med. Samtidig åpner det opp for en større diskusjon om balansen i pårørenderollen i et samfunns-, familie- og systemperspektiv i helsetjenesten, sier Bergerød.

Helsetjenesten samarbeider i dag mye med pårørende, og det er ifølge henne på tide å formalisere samarbeidet gjennom systematikk. På denne måten kan også pårørende få et tilsvarende tilbud uavhengig av virksomhet.

– Her kan økt bruk av en forbedret pårørendeveileder være en god start, avslutter Bergerød.

Tekst: Eigil Kloster Osmundsen