Nå skal et nytt forskningsprosjekt undersøke om barn og unge i norske skoler og barnehager får lese bøker som handler om å vokse opp med likekjønnede foreldre.
norske skole og barnehager? Det skal et nytt forskningsprosjekt forsøke å finne svar på. Foto: Elisabeth Tønnessen/UiS.
I 2022 var det om lag 1700 barn som vokste opp med likekjønnede foreldre i Norge, viser tall fra Bufdir. Likevel finnes det få norske barnebøker som handler om dette, ifølge NRK. Nå skal et nytt forskningsprosjekt undersøke hvordan det står til med tilgangen til litteratur om dette temaet i norske skole og barnehager.
Ulike familieformer ikke representert
Det er generelt svært få barnebøker fra norsk kontekst som omhandler lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) som hoved- eller sentralt tema, ifølge stipendiat Radel Gacumo ved Læringsmiljøsenteret, UiS. Nå skal han undersøke om norske skoler og barnehager har tilgang til litteratur om temaet gjennom en systematisk litteraturgjennomgang.
– Jeg har inntrykk av at det er altfor få norske barnebøker generelt som viser en mangfoldig familiekomposisjon. Er dette også gjeldende i barnehagene og skolene? Jeg skal finne ut om det finnes litteratur knyttet til LHBT-tematikk i skolebibliotekene og barnehagenes bokhyller, og eventuelt hvilken litteratur elevene og barna har tilgang til om dette temaet, sier Gacumo.
Kan bryte ned fordommer
Barn som vokser opp med foreldre av samme kjønn, kan få mange spørsmål fra barn på avdelingen i barnehagen eller klassekamerater på skolen som lurer på hvordan det er å vokse opp med to mammaer eller to pappaer. Dersom flere barnehager og skoler hadde barnebøker som handlet om dette, kunne det vært en fin anledning å ta opp temaet på, mener stipendiaten.
I sin doktorgrad skal han også finne ut hvilke erfaringer barnehagelærere har med å lese bøker for barna om mangfold, kjønn, identitet og legning. Han mener at en mer mangfoldig barnelitteratur kan være med å bryte ned fordommer, og etterlyser derfor mer representasjon av ulike familieformer i norske barnebøker.
– Det er viktig for barn at de blir prepresentert i litteraturen. Forskning viser at det er større sannsynlighet for at barn leser mer, kjenner verdien av å lese og liker bedre å lese dersom de kjenner seg igjen i karakterene i bøkene de leser, forteller han.
– Viktig med mangfold i barnelitteraturen
Historisk sett har kjønn og legning blitt altfor snevert presentert i barnelitteraturen, ifølge Gacumo. Det finnes flere engelske barnebøker om LHBT-tematikk, men svært få på norsk.
I prosjektet skal stipendiaten intervjue noen lærere, barnehageansatte og foreldre. Han planlegger også å observere i norske barnehager.
– Jeg ønsker å danne meg et bedre bilde av hva de som jobber i barnehager og skoler tenker om dette, og om hvorvidt de leser for barna om denne tematikken, eller ikke, sier han.
Det er viktig med mangfold i barnelitteraturen for at barn skal forstå at folk er forskjellige, og at det er greit å være «annerledes».
– For at barn virkelig skal forstå dette, må de få oppleve det selv – og gjerne gjennom å lese bøker der de kan identifisere seg med karakterene, sier Gacumo.
Verdien av luktesans i barnebøker
Gacumo er knyttet til forskningsprosjektet Sensory Books, som handler om å utforske hvordan duftinntrykk påvirker barns lesing. I doktorgradsarbeidet sitt skal han også utforske verdien av luktsesansen i barnebøker med temaet kjønnsidentitet og mangfold.
– Det er viktig å sette i gang undersøkelser om hvordan leseopplevelser kan berikes av innhold som reflekterer det moderne samfunnet. Jeg ønsker å undersøke hvilken verdi duft kan ha for barns lesing om temaet kjønnsidentitet og mangfold, sier han.
Tekst: Maria Gilje Strand
Foto: Elisabeth Tønnessen
