Begrensningene under Covid-pandemien har vist at vi har et dypt behov for kontakt med naturen og samfunnet omkring oss. Forskere mener at fuglekikking gjør oss både mer glad i, og oppmerksomme på, naturen.
EnviroCitizen-prosjektet undersøker hvordan aktiviteter knyttet til fuglekikking og fugletelling kan bidra til å styrke miljøbevissthet og grønt medborgerskap.
EU Horizon 2020-fondet finansierer prosjektet som går over tre år. Det involverer sju partnere i ulike europeiske land. Finn Arne Jørgensen, professor i miljøhistorie (UiS) leder prosjektet.
Miljømedborgerskap
Miljøbevisst, aktiv og deltakende form for medborgerskap.
Folkeforskning
Innsamling eller vurdering av data utført av vanlige folk, som oftest i samarbeid med profesjonelle forskere.
– Fugler er fascinerende. De beveger seg fritt rundt, fra hage til hage, område til område, og kobler menneskene som betrakter dem til plasser og hendelser helt andre steder i verden, sier Finn Arne Jørgensen, professor i miljøhistorie ved Universitetet i Stavanger og leder for EnviroCitizen-prosjektet.
Jørgensen og EnviroCitizen-teamet er interessert i måten folk dyrker miljømedborgerskap, på engelsk "envirocitizenship", et begrep som ikke har satt seg skikkelig i Norge ennå, men er i ferd med å bli mer kjent. Prosjektgruppa har studert hvordan fugletittingsaktiviteter over hele Europa bidrar til å utvikle en bredere bevissthet og kjærlighet til naturen.
Å kikke på fugler kan alle gjøre. Du trenger ingen forkunnskaper, men har uendelige muligheter og rom for faglig fordypning. I tillegg ligger det til rette for møter, kunnskapsutveksling og samarbeid med andre som deler samme interesse.
En del fuglekikkere går også under termen "kryssere", på grunn av at de krysser av for hvilke fugler de har sett. På engelsk kalles kryssere gjerne "twitchers".
Fuglekikking er et viktig utgangspunkt for folkeforskning
Fuglekikking blir gjerne sett på som et viktig utgangspunkt for det vi kaller folkeforskning, også kalt grasrotforskning. Publikum deltar i vitenskapelige studier, for eksempel ved å bli med på den årlige hagefugltellingen, hvor alle som har lyst kan bli med å registrere fuglene de ser i hagen en bestemt helg i året.
En del fuglekikkere går også under termen "kryssere", på grunn av at de krysser av for hvilke fugler de har sett. På engelsk kalles kryssere gjerne "twitchers".
Ornitologi er imidlertid mer enn bare å kikke på fugler, mener Jørgensen. Mennesker har brukt tusenvis av år på å observere og tenke på fugler. De lar oss fortelle historier om oss selv og verden vi lever i, sier forskeren.
Begrepet medborgerskap er en betegnelse som springer ut fra samfunnsvitenskap, og brukes for å beskrive en tilstand der en person blir regnet, og med rette kan regne seg selv som, et fullverdig medlem av samfunnet.
Jørgensen framholder at fuglekikking utvikler en følelse av miljømessig medborgerskap hos deltakerne. Begrepet medborgerskap er en betegnelse som springer ut fra samfunnsvitenskap, og brukes for å beskrive en tilstand der en person blir regnet, og med rette kan regne seg selv som, et fullverdig medlem av samfunnet. EnviroCitizen-prosjektet følger ikke bare miljøvitenskapen, den utfører humanistisk forskning.
– Mange folkeforskningsprosjekter har en tendens til å fokusere mer på vitenskapen enn deltagerne, vi har derimot konsentrert oss om de frivillige, deltagerne selv, forteller Jørgensen.
I dette tilfellet vil det si amatørornitologer som engasjerer seg i vitenskap og samfunnsbygging gjennom sin kjærlighet til fugler, omgivelsene fuglene bor i og naturen generelt, forklarer han videre.
Ornitologiske foreninger og andre frivillige organisasjoner kan bidra med kunnskap som kan fremme miljøarbeid. Fuglekikking er også en interesse som bringer unge og mer erfarne twitchers sammen, hvor innsikt deles og kunnskap overføres, mener forskeren.
Enorme muligheter for datainnsamling
Henrique Pereira koordinerer OptimCS-prosjektet, et prosjekt som tar sikte på å rydde opp i et uoversiktelig datainnsamlingslandskap. Han håper at fremtiden vil se hvordan miljømedborgerskap og forskjellige former for kunstig intelligens kan virke godt sammen og resultere i forståelse for bevaring av økologisk mangfold.
Gjennom OptimCS-prosjektet søker man å forene resultater fra vitenskapelig innsats fra publikum med kunstig intelligens. Målet er å beskytte biologisk mangfold og sikre økologisk bevaring.
Kapasiteten til å samle inn data gjennom folkeforskning er enorm, men ettersom retningen og arbeidsmetoden er under utvikling, er det også mye ineffektivitet i prosessen.
Han forteller at miljømessig medborgerskap bidrar til at folk utvikler en forpliktelse og engasjement overfor naturen. Folkeforskningen kan bidra til å beskytte økologisk mangfold.
-Vi har funnet ut at deltakerne er svært motiverte for å bidra i miljøvern, sier Henrique Pereira, koordinator for OptimCS.
Innovasjon innenfor klimatiltak
Det er nettopp dette de unge deltagerne i Crowd4SDG-prosjektet gjør. Her bruker folkeforskning og kunstig intelligens for å overvåke arbeid og fremdrift mot FNs bærekraftsmål.
Prosjektet fokuserer spesielt på klimaspørsmål og sørger for et verktøysett for folkeforskning slik at hvem som helst kan starte sitt eget CS-prosjekt (folkeforskningsprosjekt).
Initiativet tester ut nye måter å tenke rundt innovasjon som kan hjelpe unge mennesker til å bli gründere innenfor klimatiltak. Deltagerne lager sine egne prosjekter, hvor det hele starter med en idé som går stegene videre til prototype og testing.
Miljømedborgerskap krever mer enn at vi resirkulerer avfall og skrur lyset av når vi går ut av rommet.
Solcelledrevne vannpumper er et eksempel på et slikt prosjekt, forteller prosjektleder Francois Grey.
Fire nigerianske studenter står bak utviklingen som har betydd mye for flere lokalsamfunn. Ved å bruke opplysninger fra datainnsamling gjort ved hjelp av verktøysettet for folkeforskning kunne man se hvor behovet for pumpene var størst.
Lidenskap og rettferdighetssans som drivkrefter
Lidenskap for å beskytte miljøet er ofte drivkraften bak politisk engasjement på et slikt lokalt nivå, gjerne også sammen med et ønske om rettferdighet.
Miljømessig medborgerskap dannes ifølge Jørgensen når vi kjenner på en følelse av at man selv må gjøre noe, ta ansvar for miljøet, fordi mange miljøproblemer eksisterer globalt, men krever at vi handler lokalt.
Ved å investere tid og krefter, samarbeide med bedrifter, lokale myndigheter og frivillige organisasjoner, bidrar mennesker til en mer bærekraftig og miljøvennlig livsstil.
-Miljømedborgerskap krever nye måter å tenke og handle på, sier Jørgensen.
Tekst: Kristin Vestrheim Cranner. Foto: Getty Images.
Opprinnelig artikkel: https://horizon.scienceblog.com/2018/birdwatchers-of-the-world-unite-and-take-environmental-action/
Dette er Enviro Citizen-prosjektet
EnviroCitizen-prosjektet undersøker hvordan aktiviteter knyttet til fuglekikking og fugletelling kan bidra til å styrke miljøbevissthet og grønt medborgerskap. Aktiviteter knyttet til fuglekikking, spesielt fugletelling og ringing, har noen av de lengste samfunnsvitenskapelige tradisjonene i verden. Aktivitetene har et stort potensial for å utvikle miljømedborgerskap, som handler om hvilke rettigheter og ansvar vi som enkeltmennesker og samfunn har overfor naturen. Vil involvere og engasjere Prosjektet tar sikte på å endre metodene for medvirkning og innflytelse på forskning ved å involvere de frivillige som deltar mer i prosessene. På denne måten har folkeforskning potensial til å gjøre mer enn bare å skape god vitenskap, det kan skape engasjerte mennesker. Organisering og finansiering Prosjektet er finansiert av EU Horizon 2020-fondet (Grant Agreement 872557) og varer i tre år. Det involverer sju partnere i ulike europeiske land: Finn Arne Jørgensen, professor i miljøhistorie (UiS) leder prosjektet i samarbeid med The Estonian Academy of Sciences, Cyprus Centre for Environmental Research and Education, New Europe College, Radboud University, University of Extremadura, og Swedish University of Agricultural Sciences. https://www.envirocitizen.eu/
Aktuelt fra forskning ved UiS:
Holdningene til skolefravær blant skoleansatte fagpersoner
En ny, systematisk kunnskapsoversikt er den første i sitt slag som kartlegger den eksisterende forskningen på fagpersone...
Analyserer skjelettene i laboratoriet
Etter flere år med utgravninger er nå første del av Future Past-prosjektet unnagjort. Fremover skal de forskjellige funn...
Nytt bevis for kvarkstoffkjerner i nøytronstjerner
Forskere ved Universitetet i Stavanger er nå ett steg nærmere å finne ut hva som finnes i kjernen av nøytronstjerner. Et...
Likestilling som tema i samfunnsfag
Hvordan kommer likestilling som samfunnsverdi og likestillingsrelaterte tema til uttrykk i samfunnsfagundervisningen i v...
Bruk av CLASS i barnehagen førte til økt samspillskvalitet
Samspillskvaliteten mellom barna og de ansatte i barnehagen økte ved bruk av observasjonsverktøyet CLASS, viser funn fra...
Boklansering - Arkeologiske fortellinger om migrasjon
Førsteamanuensis i arkeologi, Astrid J. Nyland, ved Arkeologisk museum Universitetet i Stavanger, har redigert, bidratt ...
Dykkar inn i implementeringa av undervisningsopplegget ROBUST
I si doktorgrad undersøkjer Jeanette Halvorsen om undervisningsopplegget ROBUST har vorte implementert som planlagt. – D...
Fordelar og ulemper med å droppe karakterar
Vil eit dempa karakterpress skape mindre stressa og meir motiverte elevar og studentar? Forskinga seier både ja og nei.
God selvregulering hos barn kan avgjøre hvilke liv de får
God selvregulering kan ikke bare gjøre hverdagen bedre for barna. Det kan også ha noe å si for hvordan det går med dem r...
Utgraving ved Domkirken: Hva fant arkeologene?
Se video av hva arkeologene fant under utgravingen utenfor Stavanger Domkirke i år.
Skal helsetjenesten bare lære av feil og uheldige hendelser?
Det finnes andre måter å bli bedre på, mener forskere. De har utviklet et verktøy som gjør at ledere og helsepersonell b...
Dette har dei nye doktorane forska på
Konstruksjon av havvind-turbinar, KI-teknologi, utvikling i det tidlege universet, forebygging av demens, pustehjelp for...
Bettina Ebert har fått åtte millioner til å forske på middelalderlim
Konservator Bettina Ebert ved Arkeologisk museum er tildelt åtte millioner fra Norges Forskningsråd. Hun skal finne ut h...
Rennesøy-skatten og tolkningen av folkevandringstidens gullbrakteater
Av professor i arkeologi Sigmund Oehrl ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger
– Det hjelper ikke om du har noe viktig å si hvis ingen lytter
Hva skal egentlig til for å nå fram med det man har på hjertet? I boken «TENK før du snakker» presenterer professor Jo...
Bevar kompetansen i helsevesenet!
Rekruttering av mer helsepersonell er ikke nok. Hvordan få syke helsearbeidere på jobb igjen, og hvordan bør vi forebygg...
Sammenligner regulering av kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten
Ny forskning fra SHARE - Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten sammenligner regulering av kvalitet og sikker...
Graver ut røttene til vårt jordbruks- og byliv i Kurdistan/Irak
Paleobotaniker Jutta Lechterbeck fra Arkeologisk museum deltok på utgravinger i Kurdistan/Irak i høst.
Musikk hjelper barnehagebarn å se egne og andres muligheter og verdi
Bevisst bruk av musikkaktiviteter i barnehagen kan hjelpe barna til å utvikle empati og påvirke oppfatningen deres av se...
Elever med konsentrasjonsvansker opplever mindre læringsstøtte
Ny forskning viser at elever som rapporterte om manglende konsentrasjon også opplevde liten grad av læringsstøtte fra læ...
Hva påvirker tiendeklassingers tanker om medborgerskap og statsborgerskap?
Hva har undervisningen om medborgerskap i skolen og den offentlige debatten om innvandring å si for elevenes oppfatninge...
Forskning på lærerutdanning i Norden
For første gang er det gjennomført og publisert et levende kart med oversikt over 830 vitenskapelige publikasjoner om læ...
Kan en mini-kvalifikasjon være hel-maks i det lange løp?
Er fleksible utdanninger med mini-kvalifikasjoner et kjærkomment tilskudd til eller en trussel mot de tradisjonelle utda...
Hvorfor slutter så mange sykepleiere? Vi mener det har sammenheng med kompetanseutvikling
Det viktigste vi sammen kan gjøre for å rekruttere, hindre frafall og beholde sykepleiere i yrket, er å iverksette kompe...
Nye kostholdsråd - kan me framleis nyta livet?
Dersom me tek kosthaldsråda på fullt alvor, legg dei for mange opp til skuld- og skamkjensle, skriv forskarar i Dagens M...
Høyere kvalitet i forskning på kvalitet i barnehagen
En ny, systematisk kunnskapsoversikt fra Kunnskapssenter for utdanning og Læringsmiljøsenteret har undersøkt hvilke side...
Tydelig sammenheng mellom prestasjonsorientert klima og emosjonelle problemer
Ungdom i videregående skole forteller om en økning av problemer som kan stamme fra stress på skolen.
Kirurger ønsker mer åpenhet om alvorlige hendelser
Forskere har undersøkt hva som påvirker åpenhet om og læring fra alvorlige hendelser blant norske kirurger.
Hvem er egentlig best i fotball av kvinner eller menn?
Ville du klart å skille kvaliteten av spillet i en fotballkamp på elitenivå om du ikke visste om spillerne var kvinner e...
Flerkulturell fødselsstøtte gir trygghet for innvandrerkvinner under fødsel
Støtte fra en såkalt flerkulturell doula kan bidra til likeverdige helsetjenester for særlig sårbare innvandrerkvinner.
Hvordan utvikle god erfaringsbasert læring for lærerstudenter?
For at erfaringsbasert læring i lærerutdanningen skal lykkes, må undervisningen være virkelighetsnær, fremme samarbeid b...
Advarer mot eksplosiver i naturen
Ammunisjon som ligg igjen i norsk natur utgjer ein stadig større trussel mot samfunnstryggleiken. Det er tidskritisk å f...
Bruker data fra Nye SUS til å beregne helikopterlandinger
Forskere ved UiS dokumenterer landingsforholdene for helikoptre ved Nye SUS. Målet er å lage en beregningsmodell som ska...
150 år siden stengingen av det beryktede slavemarkedet i Zanzibar
Slavemarkedet var et av verdens største da det ble stengt av britene i 1873. Imperiehistoriker Jonas Fossli Gjersø forte...
3D-printer ansiktsimplantater til indiske pasienter
Indiske covid-pasienter rammet av en alvorlig soppinfeksjon får hjelp fra forskere ved UiS.
Uteskole påvirker elevers hjernemodning og motvirker stress
UiS-forskers studie er verdens første til å undersøke effekten uteskole har på hjernemodning og stress hos elever. Funne...
– Myndighetene undervurderer befolkningen i nye kostråd
Argumentene for utelatelse av kostråd om ultraprosessert mat handler om helsekommunikasjon, ikke evidens. Ved å unnlate ...
Hvordan beholde læreren i jobben?
Et godt skolemiljø med med en tydelig og støttende ledelse kan få lærere til å bli. Lærere som er fornøyde med lønna, bl...
Hva gjør man med elever som slår?
Kunnskapsdepartementet vil lovfeste at lærere kan gripe inn fysisk når elever skader seg selv eller andre, samtidig som ...