Hvordan tolker vgs-elever bilder av ulike kulturer i engelskfaget?

Cecilie Waallann Brown har undersøkt hvordan vgs-elever skaper mening i møtet med bilder fra ulike kulturelle sammenhenger og hvordan skolen kan bevisstgjøre elevene. Brown disputerte for doktorgraden i utdanningsvitenskap 11. november 2021.

Publisert Sist oppdatert

Cecilie Waallann Brown

Brown har gjennomført en studie i engelskfaget i studiespesialiserende videregående utdanning. Hun har tatt utgangspunkt i en utvidet forståelse av leseferdighet, literacy, og ser på mening som noe som skapes i samhandling med ulike uttrykksformer.

Hun studerte trykte tekster med tekst og bilde, såkalte visuelle tekster. Fordi vi oftest ikke er opplært til å se kritisk på slike tekster, spesielt ikke fotografier, ser vi ofte på dem som nøytrale versjoner av virkeligheten, framholder forskeren. Derfor kan fotografier ses som en spesielt overbevisende og meningsskapende ressurs.

Elevenes perspektiv

–Det er forsket mye på hvordan ulike kulturer og etniske grupper blir fremstilt gjennom bilder i ulike engelsk-lærebøker, også i Norge. Men vi vet fremdeles lite om hvordan elevene selv tolker og forstår bildene, eller hvordan elevenes oppfatning og tolkning kan utvikles gjennom undervisning, sier hun.

Engelskfaget har lang tradisjon for å bruke visuelle hjelpemidler som støtte for språkopplæring, men Browns studie viser at det er viktig å også se på disse bildene som sosiale og kulturelle framstillinger.

Forskeren oppdaget at elevene ikke passivt aksepterte bildenes budskap. I stedet dannet de seg egne meninger ut fra bildene. De brukte også egne erfaringer og kunnskaper når de tolket bildene, for eksempel i form av stereotypier.

Metode

Gjennom 16 uker deltok elever i tre engelskklasser i første år av studiespesialiserende videregående utdanning i en rekke aktiviteter basert på kritisk visuell leseferdighet. Samtidig arbeidet de med kultur-relaterte temaer i engelskundervisningen.

Målet med aktivitetene var å bevisstgjøre elevene om hvordan bilder kommuniserer mening og å legge til rette for refleksjoner og diskusjoner rundt sosiale, kulturelle og ideologiske virkninger av bildene.

Brown gjennomførte fokusgruppeintervjuer med 30 av elevene før og etter, der elevene ble bedt om å diskutere ulike visuelle tekster, og samlet inn tekster som elevene produserte i forbindelse med enkelte av aktivitetene.

Opplæring og økt erfaring

Ved å gi elevene erfaring med - og opplæring i - å lese bilder kritisk, oppdaget forskeren at elevene tenkte mer komplekst og mangesidig om sosiale og kulturelle sider ved det bildene viste, særlig i dialog med andre.

–Elevene ble mer bevisste - både om seg selv og andre - og om hvordan bilder kommuniserer mening mer generelt. Denne bevisstheten brukte de til for eksempel å utfordre stereotypier, utforske ulike måter å se ting på og skape alternative tekster som var mer i tråd med deres egne verdensbilder, utdyper forskeren.

Sammenhenger

Elevenes forståelse av hvordan trykte tekster er knyttet til sosiale og kulturelle sammenhenger økte også.

Brown peker på at dette er en viktig del av interkulturell læring, læring som kan skje i møtet med tekster - muntlige, skriftlige eller visuelle - fra ulike kulturelle bakgrunner og der målet er å forstå seg selv og andre bedre. Samtidig viste funnene at disse prosessene er komplekse:

– Resultatene peker mot at elever trenger tid og tydelig instruksjon for å tolke og handle når de møter bilder fra ulike kulturelle sammenhenger, sier forskeren.

Betydning

Cecilie Waallann Browns forskning gir økt forståelse for hvordan elever engasjerer seg, tolker og gjør seg opp meninger når de leser visuelle tekster fra ulike kulturer. Funnene gir også innsikt i hvordan disse prosessene kan utvikles i skolen gjennom kritisk visuell leseferdighet, slik at elevene utvikler sin interkulturelle kompetanse.

Samfunnet blir stadig mer komplekst, og det kulturelle mangfoldet øker. Dette gjenspeiles i skolens læreplaner. Interkulturell kompetanse og endringer i kulturforståelsen har fått større plass i engelskfaget enn tidligere. Funnene er derfor viktige i lærerutdanninger, der en utvidet forståelse av leseferdighet-begrepet bør være i fokus, også innenfor engelskfaget.

Studien er også viktig fordi den foreslår en metode som kan bidra til å nå målene knyttet til nye begreper i læreplanen, som interkulturell kompetanse og det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap, og foreslår aktiviteter som kan brukes for å nå disse målene.

Cecilie Waallann Brown er 35 år og bosatt i Stavanger. Hun er utdannet grunnskolelærer 1-7 med mastergrad i lesevitenskap fra UiS. Hun arbeider som universitetslektor ved Institutt for grunnskolelærerutdanning og spesialpedagogikk ved UiS.

Tekst: Elin Nyberg