For at elevene skal kunne realisere sitt fulle potensial er det viktig at skolen kontinuerlig forbedrer sin interne kapasitet slik at også den kan nå sitt fulle potensial.
Kapasitetsbygging
I skolesammenheng kan kapasitet for utvikling beskrives som en styrke eller en “vane” som fokuseres rundt det å kunne engasjere seg i, og opprettholde læring blant ansatte på alle nivå i skolen.
Publisert første gang: 29.11.2013
Dette gjelder alt fra lærere til skoleeier og PPT, med et felles mål om å forbedre elevenes læring (Stoll, 2009). Det å fokusere på kapasitetsbygging er viktig av flere grunner. For det første vil økt kapasitet gi skoleansatte mulighet til kontinuerlig å lære av en verden som raskt endrer seg, og til å kunne overføre denne kunnskapen til nye situasjoner. Videre er kapasitet nært knyttet til det å være klar for endring, fordi kapasitet handler om de forutsetningene skolen har for å implementere endringsarbeid (Oterkiil & Ertesvåg, 2012).
Kapasitet representerer en kraft i form av evner, kunnskap og handling som har vist seg nødvendig for effektivt å kunne implementere ikke bare endring generelt, men også spesifikke endringsinitiativ.
Kontinuerlig forbedring av den interne kapasiteten på skolen
Litteratur innen skoleutvikling peker ofte på generiske egenskaper forbundet med utvikling, som for eksempel ledelse, ekstern støtte, kompetanseutvikling og fokusering på læring, pedagogikk og didaktikk. Vi vet likevel at skoler kan være svært ulike både med hensyn til utgangspunkt og behov.
Publisert første gang: 06.10.2015
Trenger kapasitet for å bygge kapasitet
Den økte bevisstheten rundt de store forskjeller i kapasitet som eksisterer mellom ulike skoler og kommuner er med på å fremheve viktigheten av å ta utgangspunkt i hver skoles unike kontekst når det kommer til kapasitetsbygging (Stoll, 2009).
Mens noen skoler møter få utfordringer i prosessen med å implementere en skolebasert intervensjon, kan andre mangle kapasiteten som trengs for i det hele tatt å ta initiativ til utviklingsarbeid, eller rett og slett mangle motivasjon og overskudd til å identifisere et behov for utvikling. Realiteten er den at det krever kapasitet for å bygge kapasitet, noe som gjør at de skolene som sliter mest har vanskelig for å utvikle seg på egenhånd.
To typer kapasitet
Basert på en nøye gjennomgang av litteraturen argumenterer Flaspohler og hans kollegaer (Flaspohler et al, 2008) at selve kapasitets konseptet kan deles inn i to kategorier:
- nivå
- type
De ulike nivåene av kapasitet inkluderer det individuelle nivå, organisasjonsnivå og samfunnsnivå, mens type kapasitet består av generell kapasitet og innovasjonsspesifikk kapasitet.
Generell kapasitet
Elementer av generell kapasitet består av faktorer relatert til hvordan skolen generelt fungerer og dens innstilling til å sette i gang nye endringsarbeid. Generell kapasitet handler altså om at skolen kontinuerlig er klar for de endringer som måtte komme ved at visse strukturer er på plass, samt at skolen samlet jobber systematisk med å forbedre seg for effektivt å kunne gå i gang med nye endringsinitiativ.
Innovasjonsspesifikk kapasitet
Innovasjonsspesifikk kapasitet på den annen side, handler om faktorer knyttet til de ferdigheter og den kunnskap og motivasjon som er nødvendig for effektivt å kunne implementere et spesifikt endringsinitiativ.
Når skolen skal implementere et endringsinitiativ, som for eksempel et skolebasert program, vil det være avgjørende for en vellykket implementering at skolen både har en viss generell kapasitet, samt nødvendig innovasjonsspesifikk kapasitet knyttet til det spesifikke skolebaserte programmet som skal implementeres.
Flaspohler og hans kollegaer (2008) legger vekt på viktigheten av å ha bevissthet rundt både den generelle kapasiteten og den innovasjons spesifikke kapasiteten, når en skole skal initiere og implementere et skolebasert program eller et annet endringsarbeid. Dette er spesielt viktig å tenke på, siden en skole kan ha den kapasitet som trengs for å implementere endring generelt, men kan mangle kunnskaper, ferdigheter, vilje og engasjement til å gå i gang med et spesifikt endringsarbeid.
I slike tilfeller vil det være viktig at ledelsen tidlig inkluderer de ansatte i prosessen med å identifisere bl.a.:
- utfordringer skolen står ovenfor
- aktuelle satsingsområder
- målsetting
- vurdering av ulike modeller, program eller initiativ for å oppnå identifiserte mål
Dette kan være med på å øke de ansattes motivasjon til å sette i gang med endringsarbeidet, ved at de føler seg inkludert og opplever at deres stemme blir hørt. Men til syvende og sist vil det være opp til ledelsen å ta en endelig avgjørelse i forhold til valg av strategi.
Når de ansatte har fått mulighet til å delta i en slik prosess kan det øke sjansen for at de støtter endringsarbeidet ved at de utvikler en felles forståelse av de utfordringer skolen står overfor, hva som er målet med endringsarbeidet og hvordan de skal jobbe for å nå dette.
Strategien som er valgt medfører kanskje nye oppgaver som de ansatte kan føle seg usikre og lite kvalifisert til å utføre. Det vil nettopp her være viktig at ledelsen retter fokus mot utvikling av den innovasjonsspesifikke kapasiteten ved å identifisere behov og utfordringer knyttet til endringsarbeidet, og videre tilby støtte i form av kurs eller andre former for opplæring og veiledning.
Hvis skolens generelle kapasitet er svak kan det være lurt å starte arbeidet med å styrke denne, før man eventuelt vurderer å gå i gang med et omfattende endringsarbeid som vil kreve kapasitetsbygging i form av innovasjons spesifikk kapasitet.
