Skolen som lærende organisasjon

Lærernes og skolens læring – Senges fem disipliner

Publisert første gang: 28.11.2014

Skolen må endre tenkemåte fra å oppfatte deler til å oppfatte helheter, fra å se på problem som noe som er forårsaket av noe der ute til å se på seg selv som medskapere i de problemene som oppstår. Skolen må gå fra å reagere på nåtiden til å skape framtiden. Ved å identifisere underliggende strukturer framfor enkelthendelser, ved å se hendelser i lys av prosesser framfor øyeblikksbilder, kan skolen trene personalet opp til en ny måte å tenke på. Dette kan bidra til å identifisere de faktorene hvor minimal innsats kan føre til betydelig og varig forbedring.

Personlig mestring

Personlig mestring betyr at en både har kunnskaper og kan utøve bestemte ferdigheter. Senge legger imidlertid noe mer enn kompetanse og ferdigheter i personlig mestring. Denne disiplinen omfatter også kontinuerlig utvikling av personlige visjoner, mål og kunnskaper. Det er en kontinuerlig prosess hvor man klarlegger og utdyper personlige visjoner og målretter sin energi og oppfattelse av virkeligheten på en objektiv måte. Man er kreativ heller enn reaktiv (Senge 1999). Mennesker med en høy grad av personlig mestring vil regelmessig videreutvikle sin evne til å oppnå ønskede resultater. De er i en prosess av livslang læring.

Mentale modeller

Mentale modeller dreier seg om dypt integrerte kulturer, antakelser eller tankebilder som påvirker hvordan vi forstår verden og hvordan vi handler. Vi er ofte ubevisst våre mentale modeller og hvordan de påvirker vår atferd og organisasjonen. Senge (1999) hevder at ny innsikt ofte ikke blir omsatt til praktisk handling, fordi den er i strid med våre forestillinger om hvordan verden er.

Å arbeide med mentale modeller starter med at vi må lære oss å oppdage våre indre bilder av verden, bringe dem frem i lyset, og gjøre dem til gjenstand for grundig granskning. De mentale modellene må opp til overflaten, slik at de ikke blir til hinder for konstruktiv utvikling og læring i skolen. Den største trusselen mot utvikling i skolen som organisasjon, er mangelen på refleksjon rundt mentale modeller. Det er viktig å identifisere på hvilke område en ønsker å utvikle skolen, og avgrense de mentale modellene i relasjon til valgte utviklingsområde (Grini 2013).

Felles visjon

Felles visjon er de felles mål og verdier, eller det felles bilde av fremtiden som skolens aktører slutter opp om. Den favner langt videre enn en idé og i de skoler der fremtidsvisjonen er delt og integrert, vil mennesker skape og lære, fordi de har lyst. Å skape en felles visjon omfatter evnen til å avdekke de felles bildene av fremtiden som fremmer ekte innsatsvilje og deltakelse, snarere enn lydighet.

Ifølge Senge (1999) finnes ingen felles visjon før den er knyttet til personlige visjoner hos mennesker i hele organisasjonen. Visjonen blir bare en levende kraft når folk virkelig tror de kan skape sin egen framtid.  Skal man bygge «en skole for alle» er man avhengig av å binde alle involverte sammen og skape en felles identitet og et skjebnefellesskap (Ertesvåg 2012).

Teamlæring

Senge hevder at en gruppes intelligens kan overstige summen av intelligensen til gruppens enkeltmedlemmer. Når grupper virkelig lærer, oppnår de ikke bare glimrende resultater, men de enkelte medlemmer i gruppen opplever en langt raskere personlig vekst enn de ellers kunne ha fått (Senge 1999). Team- eller gruppelæring baserer seg på personlig mestring og tanken om en felles visjon.

Dialog er sentralt i Senges teori om teamlæring. Gruppemedlemmenes evne til å sette egne overbevisninger til side blir det lettere å engasjere seg i tanken om et fellesskap. Dette muliggjør endring i overbevisninger og virkelighetsforståelser. I dialogen er det en fri og kreativ utforskning av komplekse og vanskelige temaer som står i fokus. I lærende team lytter medlemmene til hverandre og egne synspunkter legges til side. I diskusjoner kastes ideer fram og tilbake, man leter etter det beste synspunktet, og avgjørelser blir ofte tatt der og da. Dialog og diskusjon kan være komplementære, men de fleste grupper mangler evnen til å skjelne mellom disse to fenomenene slik at de kan bevege seg bevisst mellom dem.

Systemtenking

Systemtenkning er Senges (1999) femte disiplin. Det er avgjørende i en skole at de fem disiplinene utvikles parallelt. Det er systemtenkningen som integrerer komponentene og smelter dem sammen til en enhet av teori og praksis. Dette er utfordrende for skolen, fordi det er mye lettere å bruke de nye kunnskapene hver for seg enn å integrere dem. Uten systemtenkning er det vanskelig å se hvordan disiplinene henger sammen, hvordan de griper inn i hverandre, og hvordan hver enkelt komponent påvirker helheten. Når hver enkelt av de andre disiplinene utvikles og fremmes, blir vi minnet om at helheten kan bli større enn summen av de enkelte delene.

Tekst: Universitetslektor Hanne Jahnsen

Referanser

Ertesvåg, S., K. (2012). Leiing av endringsarbeid i skulen. Oslo. Gyldendal Akademisk.

Grini, N. (2013). Kan LP-modellen hjelpe skolen med å utvikle seg mot å bli en lærende organisasjon? I: Vold K.E. (Red.) (2013). Rom for læring. Læringsmiljø og pedagogisk analyse. Bergen: Fagbokforlaget.

Senge, P. M. (1999). Den femte disiplinen: kunsten å utvikle den lærende organisasjonen. Oslo. Egmont Hjemmets bokforlag.